” Forskere advarer, ettåringer blir stresset av å begynne å barnehage”
“politisk eksperiment å sende ettåringer i barnehage”
“ettåringer utslitt av barnehagen”
“For tidlig barnehagestart kan gi ettåringen varige men”
“ettåringen er for liten til å begynne i barnehage”.
Som bekymret litt sliten småbarnsmamma, midt i tilvenning av minstemann er det dummeste du gjør å google om ettåringen i barnehagen.
Artiklene som popper opp først er hverken god motivasjon eller oppmuntring for klumpen i magen som kanskje vokser.
Vi er midt i det nå, eller, vi er egentlig ved oppløpssiden.
Det er straks på tide å ta det første hade bra, sees etterpå og tusle rakrygget men krokbøyd ut av barnehagen mens man kniper igjen øynene og tviholder på et verkende hjerte.
I morgen er første dag alene i barnehagen for våre to minste.
Jeg gruer meg litt, men fy søren som jeg gleder meg også.
Jeg gleder meg til hverdag, rutiner og et rom for at jeg kan gjøre mitt, hvor jeg med god samvittighet kan jobbe de timene jeg får til rådighet.
Jeg gleder meg til egentid. Rett og slett.
Men aller mest gleder jeg meg på deres vegne.
Tenk at de er så heldige å skal få begynne i barnehage, begge to.
Et sted proppfull av mange andre flotte barn som de kan leke med og lære av. Knytte vennskap før skole, ja til og med kanskje vennskap som varer livet ut.
Også de voksne, som ånder og lever for å skape trygge rammer, gode erfaringer og dele masse visdom.
Som er utdannet for å ta best mulig vare på mine barn.
Som oppriktig og ærlig ønsker at våre barn skal ha det trygt og godt, hver eneste dag.
Voksne som mest sannsynlig vil gjøre en forskjell for våre små.
Kanskje vil de huske noen av de, resten av livet.
Jeg husker enda Heidi, Hun med det lange håret som jobbet i barnehagen min.
Hun var uendelig flink til å tegne katter, hadde verdens best klem og luktet alltid fersk appelsin.
Så sier kanskje noen eksperter at barnehage både er skadelig og uforsvarlig for de minste.
Og for noen barn stemmer det kanskje.
For det skal selvfølgelig sies, at for enkelte små er det å bli kastet inn i barnehagehverdagen, hardt og brutalt.
Overgangen blir for brå, men for de aller fleste går det seg også til.
Det krever tålmodighet, standhaftighet og masse kjærlighet.
Både fra deg som forelder og de ansatte.
Jeg gleder meg på mine barns vegne for at vi og de har denne muligheten.
Et sted å være, for å leke og lære.
Om seg seg og andre.
Vokse og erfare.
Min oppfordring er klar, ikke google, ikke les hva ekspertene sier.
Forskningen som er gjort er ikke på ditt barn, ekspertene er ikke ekspert på ditt barn.
Du er.
Møt barnehagen med åpne armer og åpent sinn.
Se på de som en samarbeidspartner og sammen jobber dere for at barnet ditt skal få en best mulig hverdag.
To små fra oss skal i disse dager lære seg å si hade til oss ved porten.
I morgen skal de for første gang oppleve at barnehagen er barnas og de ansattes arena med oss voksne som tilskuere.
I morgen blir det klump i magen, tårer i øyekroken og en klump i halsen.
Men også sommerfugler i magen og et inderlig håp om at våre små er klare.
For det er jeg.
og GJETT om jeg gleder meg.
“Ettåringen tar skade av å begynne i barnehage”
10 kommentarer
Så fint skrevet 😊 Hilsen barnehagelærer og mor til 3, som alle har startet i barnehagen i ettårsalderen (og alle har stortrivdes fra første stund) 😊
Tre og jeg var den som hadde det tøffest for snart 12 år siden når jeg satte min første i barnehage han stortrivdes og etter vært så trivdes jeg også med at han var der han var 10måneder den gangen og koste seg alltid i barnehagen men når andre man skulle begynne 1 år og 3 måneder gamle så var jeg veldig klar noe ho ikke var det var grining tårer og snør vær dag på ho både ved levering og henting og ho var så sliten når ho ble hentet at ho sovna kl 17 vær dag og sov til dagen etter jeg prøvde og være standhaftig og tenkte at dette går seg til etter 5 måneder i barnehagen uten noe fremskritt så måtte jeg ta ho ut igjen men ventet da nr 3 så det var helt greit og få mer tid hjemme med ho før han kom til verden ho begynte ikke i barnehagen igjen før ho var 4 og lillebror 2 da gikk alt som smurt og ho stortrivdes i barnehagen det gjorde lillebror også men ho trengte da noen år mer før ho var klar for og gi slipp på hjemme tilværelsen så her er det faktisk foreldre og ikke forskere som kan svare på om det er skadelig eller ikke og det er heller ikke noe stort problem og ta dem ut igjen av barnehagen vis det ikke går 😊😊😊
Så godt å lese at det gikk bra for dere, Therese, og at dere kunne løse det sånn <3
Det er utrolig synd at de fleste ikke har mulighet til å gå hjemme den ekstra tiden da man er avhengig av inntekt..
Min nå 3,5åring startet når hun var 10mnd. Hun har stor trivdes fra første stund. Tårer rant første dag jeg måtte reise, men det var mine.
Så flott skrevet💖💖 jeg fikk høre det ofte når min eldste på 6.5 år begynte i bhg 11 mnd gammel. Han kom fort inn i gjengen der og stortrivdes fra dag 1. Jeg kunne fint gått igjen den første dagen.
Min frøken på 4.5år strevde litt mer med tilvenning. Der hadde jeg klump i hals og tårer i øynene når hun ropte MAMMAAAAAA når jeg sa hade og skulle gå. Hun begynte ved 13 mnd alder. Det gikk bedre og bedre etter 1 mnd hadde gått.
Min lille Isabelle på 15 mnd starter neste Onsdag og hun….min siste og min lille baby enda..hun som elsker puppen,nærheten fra meg,osv…fy søren som jeg gruer meg…hun er den som er ammet lengst. Ikke har hun planer om å gi seg med det første heller. Hun liker overhode ikke kumelk. Her er det pupp og kos så fort mamma er hjemme fra jobb..hvordan skal det gå fra neste uke?:( vi ammer opptil 5 ganger om dagen og den nærheten vi har ved det er gull verdt. Jeg vet hun elsker andre barn og kom fort inn i gjengen hun skal starte med på besøksdagen som var i Juni.
Har du noen tips til meg der så kom med det😊
Jeg tror det er noe i denne forskningen siden det er så mye av den! Men de fleste begynner jo i barnehagen når de er 1år og det virker jo som det går bra med de fleste, akkurat som det gikk bra med de som ikke var i barnehage før i tida. Selv velger jeg å ha mine hjemme til de er 2,5år fordi jeg har mulighet, og det har vært riktig valg for oss. Får veldig mye negative kommentarer om det da, så det er tydelig at normen for de fleste er 1år. Men tror det er endel misunnelse og. Hvem ville ikke vært hjemme med sine små lenger hvis de hadde mulighet? Jeg kritiserer likevel ikke de som sender 1åringer i barnehagen, for dette er ikke noe andre har rett til å ha noen mening om.
Masse lykke til! Siden Jonathan og Oda har hverandre, så vil jeg tro dette kommer til å gå veldig bra 🙂
Det kan være grusomt å forlate dem dersom det blir tårer, men jeg vet også at mine har bestandig hatt det fantastisk i barnehagen, med de andre barna og de voksne som gjør så mye godt for barna våre 🙂
Jeg er også hjemme med en som kunne begynt i barnehage nå (16 mnd). Blir hjemme frem til høsten 2019. Får også mange kommentarer og hører en noe negativ undertone i stemmen hos folk når jeg sier at jeg skal ha han hjemme ved siden av masterstudiet (istedenfor å ha han i barnehag og selv gå på jobb). Uansett hva man gjør så er det feil i noens øyne, så da får vi alle gjøre som vi selv synes er best og “drite” i hva alle andre synes 👍
Lykke til med barnehagestart og ny epoke for dere!
Stol på deg selv og fremsnakk barnehagen og omtal det som et trygt og godt sted å være, så vil det kanskje bli enklere for barna – de stoler 100% på deg og dine følelser smitter over <3 Jeg er førsteårsstudent på barnehagelærerstudiet og virkelig stortrives!
Er der selv. Med 1 stor og 1 liten. Den store har bare gledet seg til å komme igang i ny bhg og kastet ut mamma første dag. Og jammen gjorde ikke hu minste det også. Kunne ikke brydd seg mindre om mamma og pappa var der. Stortrives allerede etter 3 dager. Og i morra blir det full dag på begge. Kan det komme forsinka reaksjoner. Selvfølgelig. Og derfor legger vi foreldre inn ekstra med tid til levering hver dag hele første 2-3 mnd. Til vi vet helt sikkert at alt går fint.