Flytte med barn

Kan dere sette dere ned folkens…

Det var med klump og spenning i magen vi satte oss ned med ungeflokken rundt kjøkkenbordet.
Alle forventningsfulle og med store øyne.

Helt stille.

I alle dager?

De både ser og føler på seg at mamma og pappa har noe veldig veldig viktig å fortelle.

Vi har så vidt snakket sammen om dette, hvordan skal vi kaste katta ut av sekken.
Vi har jo knapt blitt vant med tanken selv.

Vi skal flytte.

Pappan gjør det enkelt.
Bryter stillheten og går rett på sak.

Det er HELT tydelig hvem som skjønner ingenting, litt og alt.
Hun på 3 sitter bare å titter rundt seg, mellomste på 5 sier hæææh og eldste på 8 vil umiddelbart vite hvor.

Det er ikke det at temaet er usnakket, vi har forberedt barna litt, men ikke for mye.
For ikke visste vi om banken skulle gi oss klarsignal og ikke visste vi om drømmehuset ble vårt.

Men med litt flaks, og nøye planlegging gikk alt vår vei.
Huset ble vårt og om 1 drøy måned skal vi pakke bilen og forlate huset hvor disse tre soldatene har vokst opp.

Vi flytter ikke langt, men alikevell blir stedet helt nytt, ny skole, ny barnehage, nye omgivelser.
Nye rom, nytt hus.

Det meste for disse små kroppene blir nytt.

De er stille, ser de rynker på nesa og koper.
Hva heter barnehagen? spør mellomste mens han lener seg fram.

Kanskje det begynner å synke inn?
Vi viser bilder av den nye barnehagen, skolen, titter på huset igjen og snakker litt til.

Vi har heldigvis litt tid igjen å forberede oss på, men med fødsel og jul sier det seg selv at tiden kommer til å gå fort.

Ettersom dagene har gått etter vi visste at flyttingen ble virkelighet, har jeg sett på dette huset annerledes.
Jeg merker klumpen i halsen bygger seg opp bare jeg snakker om det.

Dette trygge gode huset som har huset oss i alle disse årene.
Vi flyttet inn som tre, fersk familien med en liten baby på armen.

Ut forlater vi huset som en stor familie med tre små løpende rundt bena og en bitteliten en på armen.

Vi er dobbelt så mange.

Dette huset har minner av oss i og på veggene.
Bokstavelig talt.

11112797_959765077390185_3075929489351971941_n

Vi har fylt huset med latter, gråt, glede, sorg.
Store og små øyeblikk.

Hverdager og store høydepunkt.

Her har vi badet i vasken.

SONY DSC

Vi har mistet tenner
SONY DSC

Vi har fått tenner

SONY DSC

Vi har skapt gode juletradisjoner.
p1040337

Beundret stjernehimmelen fra stuavindu med små våkne kropper…

600808_10152787701240641_1673978442_n

 

Skapt sterke søskenbånd

20120314_163324

SONY DSC

forsidebilde

Vi har lekt, kranglet, trøstet, heiet, lært og opplevd.

Både vi og barna har vokst.
Familien har vokst.

Minneboksen har vokst.

Jeg skal nyte veggene og lydene og mimringen en stund til.

Også brette opp ermene og gjøre meg klar til å fylle opp et nytt hus med minner.

 

Har du flyttet med barn?
Del gjerne dine tips og råd med oss i kommentarfeltet.

 

2 kommentarer
    1. Hei
      vi har nettopp flyttet fra Bergen til Stavanger med en gutt på 5 og jente på 2mnd. Jeg merket godt at det viktigste for guttens del var at de daglige rutinene måtte opp å gå fort.
      Vi prøvde også å begynne på fotballtrening i det håp om at han ble kjent med noen utenom barnehagen. Det var ikke hans behov hvertfall…han hadde plenty nok med å stå opp til vanlig, ny barnehage og komme hjem til rolig ettermiddag/kveld. Nå har vi bodd her i ca 3mnd og han begynnet å glede seg til å komme i barnehagen etter helga. Vi har ogsåbrukt mye tid til å forklare hvorfor vi flytter, og at vi ikke skal flytte igjen på veeldig lenge.

      Budskapet mitt er rutiner og ro til å så nye røtter.
      Lykke til med flytting ?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg