Følg mammahjerte ditt.

Når jeg blir mamma, skal jeg ikke være en av de som desperat står å rugger hver eneste dag. Ikke ta babyen opp så fort den gråter, ikke la den sove for mye på meg. Barnet skulle sove i sin egen seng og klare å finne søvnen av seg selv. Jeg skal lage all mat selv, og jeg skal lese for det hver eneste dag.

mother and baby3
Dette var bare noen få av de tankene jeg hadde gjort meg før jeg ble mamma for snart åtte år siden. Tanker som for meg var en selvfølge at jeg skulle følge, syn som hadde blitt litt limt inn fra generasjoner over meg, som jeg også ville føre videre.
Men så stod jeg der da., som nybakt mamma. Kl var 22 og i sprinkelsenga lå ei lita jente å vræææææla. Det gjorde vondt i hver eneste millimeter av kroppen mi. Skulle jeg virkelig bare la henne ligge der?
Selvfølgelig gjorde ikke det, jeg tok henne opp. Holdt henne inntil meg og bysset henne forsiktig, hun ble stille. Det var vist akkurat det hun trengte nå, nærhet, mammalukt, litt byssing så magevondten ble litt mildere og den iskalde verden litt tryggere.
matildesover
Og fra det øyeblikket bestemte jeg meg for å følge mammahjerte.
Det finnes tusenvis av råd, meninger og erfaringer der ute. Og svært mange har mye å mene om både det ene og det andre.
Jeg vil gjerne komme med et råd jeg og, det er…
Følg mammahjertet ditt!
 
Nå skal jeg ikke virke selvgod, men et bedre råd tror jeg ikke finnes.
Ikke vær redd for å skjemme bort barnet, ikke vær redd for å gi det uvaner. Å være foreldre bringer så mye bekrymringer så de synes jeg du kan være foruten.
Tenk å være så liten, alt er nytt, alt er nytt mot kroppen, alle lyder, all berøring, og for ikke snakke om det å få i seg føde, puste, se og høre.
 
Heldigvis lærer vi etterhvert som tiden går, og utsagn som
«bare la de gråte, det er god trening for lungene»
Er heldigvis stemplet som tull og vissvass..
Vi er kommet mye lengre, og lært masse på mange år.,men alikevell henger den igjen,
frykten for å gjøre for mye for  barnet…
Ja for det er jo akkurat det vi er redde for, sånn i bunn å grunn.
Finnes det noen god grunn for å vente med å ta opp et gråtende lite spebarn?
Finnes det en god grunn for å unngå å rugge på vogna, om det er det barnet trenger for å sove?
Finnes det en god grunn å forlate et lite og redd barn i senga fordi den skal skjønne at den skal finne søvnen selv….?
Nei, sa mammahjerte mitt.
cuteprinsess
Men det er jammen ikke lett alltid, å følge mammahjertet. Kommentarer dukker titt og ofte opp, fra familie og venner, alle har meninger om det man gjør og at sånn og sånn gjorde de.
Jeg kan vel si såpass at jeg ser på meg selv som en erfaren småbarnsmamma, her jeg sitter med tre små sovende i hus i skrivende stund.Og er det noe jeg virkelig har lært, så er det det at barn er forskjellige,  og barn har forskjellig behov.
Det som funker på ett barn, funker nødvendigvis ikke på neste.
Mor og barn (og far selvfølgelig) har det aller best om behovene til barna blir møtt slik de trenger det, ikke slik det kanskje har funket på et annet barn
 
Jeg har gjort alt jeg bestemte meg for å ikke gjøre.
nettopp for å møte mine barns egne behov…
Eldste rugget jeg så jeg fikk senebetennelse i armen når hun var liten, hun trengte det.
Jeg var en periode sikker på at jeg kom til å rugge til hun var konfirmant, men jeg skal love deg at hun nå finner søvna fint selv ;)
Markus bar jeg mye i starten for at han skulle få sove, han trengte nærhet, trygghet og kjente lyder som hjertelyd og pusten min. Jeg investerte i et sjal, bare sånn at han skulle få det han trengte.
Matilde var jeg hos til hun hadde sovnet på kvelden, hun trenger å vite at hun ikke er alene virker det som. At det er noen der som passer på henne.
I dag sovner hun alene på et mørkt rom.
Jeg har puppa alle i søvn den første tiden, dette var kanskje den ammingen vi koste oss mest med. Der hvor vi begge krøyp under dyna sammen, slitne etter en lang dag.
Helt i nyfødt perioden sovnet vi gjerne sammen og etterhvert sørget jeg for at babyen sovnet først, La babyen i sin seng og sovnet selv ganske raskt etterpå.
Alt dette er ting jeg i utgangspunktet hadde tenkt at jeg overhooode ikke skulle gjøre og alt dette har jeg fått komentarer på at jeg kanskje ikke burde gjøre..
Men jeg rugger ikke Amalie nå, Markus trenger ikke å bæres for å finne roen, og Matilde skjønner nå  at vi er der selv om hun tar natta uten oss i rommet.
Og jeg kan garantere at hverken Amalie, Markus eller Matilde puppes i søvn ;)
 
Det kan virke evigvarende og forferdelig intenst når man står oppi det, men gjør det som føles riktig for deg, ikke det som står i «boka»
Se ditt barn, og kjenn på hva som føles riktig for deg..
 
 
//Lik om du følger ditt mammahjerte slik som meg


 
 

14 kommentarer
    1. Utrolig koselig å lese. Det første avsnittet er akkurat det jeg også tenkte. Nå er gutten åtte måneder og det hender ofte at jeg pupper i søvn.. og han sover store deler av natten helt inntil meg. Da koser vi oss og kan sove utover morgenen.. Sprinkelsenga ble gjort om til samsovingsseng og gutten vår får det han måtte trenge, og jeg nyter det <3

    2. Elsk og amen! Eg signerer heilhjerta på alt du skriv her. Det er fantastisk godt å nyte småbarnstida utan å vere bekymra for at ein skjemmer barna bort med nærleik.

    3. Dette var deilig lesning i kveld. Har hatt et par strie kvelder etter “gode råd” fra helsesøstera om å ikke la min sønn sovne med puppen. Han er snart 8 måneder og har fått tre tenner som bør pusses etter mat. Men hvis han blir lagt uten pupp, hylgriner han. For et par dager siden prøvde jeg å roe han i en time, da gav jeg opp og gav han for å roe han. I dag orket jeg ikke mer etter et kvarter, og så pusset jeg tennene hans litt mens han sov. Jeg skulle selvfølgelig ønske at han ville sovne greit av seg selv, men jeg får bare finne meg i at jeg ikke kan gå noen steder på kveldstid på ei stund enda. Og trøste meg med det du skriver, og det jeg også vet i mitt mammahjerte, at dette vil gå seg til etterhvert.

    4. Amen!! Dette er så utrolig viktig!! Nærhet, trygghet og kjærlighet er det små babyer og barn trenger mest av alt, ingen blir bortskjemte av dette. Vi har samsovet med begge guttene våre og de har styrt dette selv. Nå er de 3 og 6 år og begge sover natta igjenom i sin egen seng. Man må gjøre det som er rett for barnet og seg selv også får man bare prøve å lukke ørene for alle de gode rådene man får av andre som ikke kjenner ditt barn!!

    5. Ja de har mange gode råd, og mange av de er selvfølgelig helt fantastiske..de fleste helsesøstre har jo erfaring med mange barn.
      Men det er du som er mamman. Og de tre tennene hadde jeg ikke stressa så veldig med enda..er snakk om mnd til du ikke må amme han for kvelden.

    6. Jeg fikk beskjed om ikke å la tulla sovne på fanget om dagen. Hun ville bli bortskjemt med det og bare ville sovne på fanget.
      Jeg lot henne sove der. Det var kos for oss begge. Nå er hun flaskebarn og jeg fikk derfor ikke kosen det er ved puppen (har hørt det er kos). Hun fikk derfor ligge og sove på fanget. 🙂 Ingen blir bortskjemt av kjærlighet og omsorg. <3
      Rådet som jeg har gitt andre i ettertid er å bare ta imot alle rådene, men følg de som passer deg og barnet ditt best.

    7. De tennene detter ikke ut! La han få en tannbørste som tyggeleke, så får de puss helt uten å stresse med det.

    8. Men det er ikke alle som har mammahjerte de første månedene/årene da.. 🙁 Har nå en treåring og først nå har jeg begynt ha en viss anelse om at jeg faktisk er mamma.

    9. Heilt enig! Det er viktig å følge sin eigen overbevisning. Mine slutta sjølv med amming ved ettårsalder, kveldsaamminga var det siste! Eldsteguten var trygg og fornøgd gut som sovna etter 1 minutt i si eiga seng. Og sov heile natta. Lillesøstra sovnar greit og sjølv, men av og til havnar ho i vår seng i løpet av natta! Då sove ho ekstra godt! Så kjem storebror ned i senga på morgonen! Helsesøstre er viktig som kontrollorgan, men dei setter barna i bås, og alle skal passe inn i et skjema! Viktig å stole på seg sjølv og si eiga overbevisning… men sjølvsagt etterkvart som barnet blir eldre og ha gode, trygge grenser så barnet veit kva det kan forholde seg til for å få en god og forutsigbar kvardag 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg