Det er ganske rart å tenke på, for et år siden hadde jeg ikke sett deg enda.
Bare kjent deg.
Sparkene dine, krumlingen din, hikkene dine og pusteøvelsene dine.

Jeg visste hvem du var, på mange måter, men samtidig ante jeg ikke.
Jeg hadde ikke sett deg og de kulerunde øynene dine, fått snust på deg og kost deg.
Jeg visste det ikke, når jeg tuslet i seng, at dette skulle bli den siste natten hvor du skulle vekke meg med jevne mellomrom med krumspring i en alt for trang magehule. Siste natten hvor jeg skulle kave meg ut av sengen for å sluke min nattlige banan, siste natten hvor vi skulle dulte om kamp i nattemørket, jeg og du. Min hånd på utsiden, din fot på innsiden.
Jeg ante ikke, for ett år siden, at dette skulle bli din siste natt på innsiden av magehulen.
13.30 dagen etterpå, var jeg seks barns mor.
Og Daniels myke runde kropp, lå endelig på brystet mitt istede for magen.

En heftig men god fødsel var over (les om fødselen her om du ønsker)
Og livet som seksbarnsmor kunne begynne.
Året du har hengt med oss lille venn har vært enormt på mange måter.
Proppfullt av utfordringer, gleder, sorger, overraskelser,frustrasjoner, mestringer og opplevelser som har blitt til mange flotte minner og ikke minst viktige lærdommer.
For det har vi vesle mann, lært ufattelig mye dette året som har gått.
Men aller viktigst og ikke minst verdifult har vi lært deg å kjenne.
Å bli kastet inn i en kaos familie med hele fem søsken har du taklet som en supermann.
Som fersk og liten hadde du alltid en armkrok og hvile i og det gjorde at du ble glad i å være nære,

Helst hele tiden.

Som seksbarnsforeldre har vi lært at ingen er like, selv ikke små barn.
Det er bare så lett å glemme det også. Man faller jo litt for, å gjøre det som alltid har funket, ellers.
En litt humpete start, kan vi trygt si vi har hatt.
Du har vært en superhelt med usynlig kappe, og jammen kan vi voksne krone oss med en hver også.
For å takle en liten tass som rett som det er, er både pjusk og pjask samtidig som man tar hånd om resten av flokken, hus og bedrift er neimen ikke bare bare.

Daniel, du er unik.
Akkurat slik alle andre er. Men for oss er du også helt spesiell og usannsynlig verdifull.
Det har vært en fryd å se deg finne plassen din i flokken, for det har du virkelig gjort.
Først med ditt sjarmerende smil og herlige blikk.

Så med tydelig kommunikasjon som latter og et levende kroppsspråk og herlig gurgling.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi kjenner deg godt nå, men jeg vet så inderlig godt du har mye mer å vise oss.
I morgen er du ett år, og verden venter Daniel.
Vi gleder oss til å vise deg den. Se deg lære den.
Prøve, feile, lære, erfare.
Jeg vet jo, så inderlig godt at tiden hvor du løper fra oss er rett rundt hjørnet.
Derfor nyter jeg ditt rolige jeg så godt jeg kan.

For rolig, er kanskje det ordet som beskriver deg best, akkurat nå.
Rolig er liksom deg. Du har godt tid, er temmelig tålmodig til å være en liten kar og ikke minst du har gjort familien rolig.
Vi har skrudd ned tempo, vi måtte bare det, når du kom.
For at alle skulle ha det bra.
Og et roligere tempo, hadde vi alle gått av.
Og et roligere tempo har vært nødvendig. Jeg har kommet ut av tellingen, men 14 sykdomsrunder har besøkt deg det første året pluss en heftig runde vannkopper. Det er neimen ikke rart du er litt bakpå motorisk.

Men det kommer seg, det ser vi. Smått om sen.
I ditt herlige rolige tempo.

Selv om du har liten, har du gitt oss uendelig store følelser Daniel.
Du har fått oss til å le

Gråte, både slitne og glade tårer.

Du har gjort oss stolte, lykkelige og uendelig takknemlige.

Takk for at du valgte oss, vesle mann, sov godt, i morgen skal du feires.
Gratulere så mye med dagen i morgen.