Jeg vil til maamaaaaaa.
Munnen gaper som en sulten fugleunge mens hodet kastes bakover og tårene spruter.
Første turen ned bakken på akebrett gikk ikke som planlagt og i det han får fjeset opp av snøen ropes det
Mamaaaaaaaa.
Jeg kaver meg bort til han, river av meg votten mens jeg koster bort litt våt snø blandet med snørr og tårer.
Usja meg sier jeg mens jeg blåser han litt i ansiktet og gir han en nuss på nesa.
Det der var vel ikke godt vel?
Neeeei sier han mens et par tårer til triller ned.
Jeg løfter han opp og blåser et par ganger til.
Han myser mot meg, blir helt stille også kommer et glis.
Et stort et, og vips han er klar for en ny runde.

Jeg gjør det sikkert flere ganger, hver eneste dag.
Likevell er det like forunderlig hver gang.

Hver gang jeg med et enkelt pust, et kyss eller en klem kan gjøre alt det vonde bedre.
Har du tenkt over det selv?
Hvordan bare ditt fang kan gjøre underverker.
Hvordan en hånd å holde i kan gjøre en urolig sjel litt roligere.
Eller ditt nærvær kan hjelpe en liten kropp å finne søvnen.
Tenk å bety så mye for noen at du kan ta bort smerte bare ved å bry deg.
Fjerne frykt ved å være nær og gi ro med å holde rundt.
Hvor verdifull du er for den lille kroppen som skal lære mye om verden og seg selv.

Det er ofte jeg føler meg usikker i min rolle, om det jeg gjør er riktig eller godt nok.
Ansvaret man har som mamma, som foreldre er tungt å bære.
Det er vi som skal gjøre disse små søte bløte om til ordentlige mennesker…
Min oppfordring til deg i påsken er å se disse små øyeblikkene i dagene dere har sammen.
hvor du på magisk vis gir ro og styrke.
Hvordan du kan endre tårer til smil og latter.
Hvordan en liten kropp finner roen bare du er nær.
God påske.