//animasjonene er fra kosogkaos.no

Å nå er du vell klar for å bli ferdig?

Alle jeg møter sier det, ja det finnes nesten ikke unntak.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

På butikken, ved henting i barnehage, på tusletur, overalt.

De stopper opp, ser på meg med medlidenhet i blikket mens de veksler mellom mage og øyekontakt.

Nemmen se på huu da, nå erru sliten nå, sier de med et suuug etter å ta på magen.

Ja så ser jeg kanskje ferdig ut, men når magen er så stor at det kun er mannens grå joggebukser som passer, og håret er tynt og pistrete etter et 39 uker svangerskap og huden blek pga lave blodverdier så er det kanskje ikke så rart.

Men la meg svare på spørsmålet ditt.

OM jeg gleder meg til å bli ferdig?

For svaret er enkelt.

Svaret er NEI.

For er det noe jeg vet jeg ikke er i nærmeste fremtid så er det nettopp det å bli ferdig.
For det er nemlig nå snart alt begynner.

Det jeg har drevet med de siste 39 ukene er bare en pislete oppvarming på hva som venter meg og min familie.

Så la meg heller si, at jeg gleder meg (og gruer meg) til å begynne.
Vi gleder oss til å begynne, til å avslutte ventetiden og slutte å tusle rundt startlinja.

Vi venter på startskuddet.

PANG! kommer det til å si, helt plutselig.

Når vi minst aner det, setter det hele i gang.
Jeg skal være ærlig, jeg gruer meg.

Skikkelig og,

For som 4. gangs vet jeg så inderlig godt at en fødsel er både smertefull og tøff.
Og med 3 andre barn har vi mye annet som skal være på plass til en fødsel vi ikke aner setter i gang.
Hvem skal hvor og hvem tar hvem.

Skjer det på natten har vi en ny fiende også, nemlig tid.
Med raske fødsler bak oss har vi fått bedskjed om å komme så fort jeg kjenner noe, og med nærmeste minimum 20 min unna… sier det seg selv at vi jobber mot klokken.

Ja og alt dette må da falle fullstendig på plass mens jeg har vondt, veldig vondt.

Ja nevnte jeg smerte? Og for all del, det hjelper ikke at barna jeg og mannen lager er et saftig stykke over gjennomsnitt.

Men jeg gleder meg og,

Skikkelig…

Spesielt til følelsen etterpå, ja du som har født før vet kanskje hvilken følelse jeg snakker om.
Den hvor barnet er helt ute, den forferdelig irriterende morkaken har funnet veien ut og eventuelt pyntesting er på plass.

Når du ligger der med den varme klumpen av et lite menneske tett inntil og vet at du har klart det.
Igjen!

Jeg føler meg som superwoman da, ingen andre opplevelser gir meg bedre selvfølelse.
Der og da er jeg sikker på at jeg kan klare alt.

Det venter en barseltid etterpå som jeg helt ærlig ikke synes noe om, men det kan vi snakke mer om senere 😉

men denne vet jeg vi kommer oss gjennom… og reisen vi begynner på da, GLEDER jeg meg til.

Vi skal bli kjent med et helt nytt barn, nytt medlem i flokken vår, han som vi venter sånn på og som skal gjøre familien komplett kaotisk.

Jeg gleder meg til å se 3 storesøsken vokse frem, til å se de lære han å kjenne og ikke minst se de vise han hvem de er.

Jeg gleder meg til jeg sitter med følelsen av at han alltid har vært med oss, at han finner sin plass og vi virkelig kan få kjenne på det å ha fire små.

Jeg, vi, gleder oss ikke til å bli ferdig.

Vi gleder oss til å begynne.

Klar, ferdig……

GÅ!