Gråter du mamma?
En blond liten blåøyd gutt titter opp på meg, med både empati og bekymring i blikket.
Der står jeg, på kjøkkenet og krydrer brødskiver med leverpostei og gulost med saltvannsdråper.
Jeg tørker tårene så godt jeg kan og gir gutten et klapp på hodet.Det går bra med mamma, sier jeg og snufser litt mens to nye tårer renner ned.
Men jeg ser du gråter mamma sier han igjen og legger fingertuppene på benken mens han lener hodet mot hendene.
Ja gutten min, mamma gråter litt, men det går bra. Helt sant.
Noen ganger gråter mammaer også, men så går det over.
Han gir ikke slipp på meg med blikket,
jeg titter ned på han igjen, presser frem et nytt smil og klapper han på hodet.
Han smiler tilbake.
Jeg tar en pause i smøringen og bøyer meg ned for å gi han en klem.
Han klemmer litt ekstra, jeg klemmer enda litt til, også tusler han tilbake til stua.
Det er søndag, klokken er 18.30 og leggetid er rett rundt hjørnet.
Lek, latter, høstluft, godt selskap og kosestunder har fylt dagen.
Matpakkene er straks i boks og alt er igrunnen som det burde være.
Alikevell står jeg der over benken å gråter.
Store, salte mammatårer renner nedover kinnet.
Tårer med årsak bak som bare mammaer kan ha.
Tårene renner pga både takknemlighet og frykt
En overveldende kombinasjon.
Takknemlighet, en takknemlighet så stor, bare en mamma kan kjenne.
etter en helg fylt med latter, glede, søskenkjærlighet (sukk som jeg elsker når den slår til) stolte små og store øyeblikk, kos, nærhet, tid, sammen.
Helgen vi hadde lagt bak oss, kunne oppsummeres med ett ord, harmoni.
Og dersom du er småbarnsforeldre selv og leser dette, kan du vel være enig i at det er ikke ofte helger kan oppsummeres så enkelt 😉
Ikke med små barn.
Men når sant skal sies, så har den siste tiden her i huset vært nettopp det, harmonisk.
Og derfor, trillet tårene pga frykt.
Jeg legger hendene på magen, og lytter til de to som sitter å hvisker i sofaen, de pønsker på noe lurt. Ler i kor mens jeg hører ord som mamma og kan ikke se oss.
Er det rart jeg er redd, rart jeg kjenner på frykt?
Frykt for at den lille jeg bærer på, den uskyldige lille helten vi ikke har møtt enda men venter så spent på skal ødelegge alt.
Er det innafor at jeg er redd for at idet han bestemmer seg for å komme ut av magehulen blir harmonien brutt og kaoset begynner.
At hverdagen plutselig blir overveldet av krangling og kaos, preget av sjalusi og kamp om oppmerksomhet.
Fire barn, to voksne.
Hvordan skal vi rekke til?
Hva tenker vi med, skal vi ødelegge den fine stemningen og harmonien vi har nå?
Men man kan jo spørre seg, hvor kommer denne harmonien ifra?
En helt egen stemning vi har mellom disse fire veggene nå.
Hvem vet, kanskje det er nettopp den lille helten i magen som står bak den?
Jeg gråt foran min 6-åring på fredag.. men av en annen grunn en det du hadde.. jeg følte avmakt, ensomhet og at det er for mye ansvar for meg aleine, det å ha 2 barn. Men jeg sa selvfølgelig ikke det til han, da han kom å satre seg på fanget mitt og sa han er glad i meg..
Jeg strever med det hver dag, troen på at jeg og vi er branok..
Til Tone Kari ? Du er bra nok !! Du er den viktigeste personen i livet til dine små ? Jeg er også alene med mine 2 på 10 og 8 år, elstemann har jeg hatt alene siden jeg var gravis å minsta ble jeg alene med når hun var 7 mnd, så jeg har vert alene så og si hele tiden, å ja vi blir slitne å skulle ønske vi kunne såvet døgnet rundt, men de små trenger oss, se etter de snå tingene i hverdagen å sett pris på de , du trnger ikje være mer enn du er for barna, de setter pris på deg uansett, nyt dagene med de små å slapp av, la huse stå en dag eller to, ingen tar skade av det ? hilsen alenemamma til to hvor livet har gått opp og ned ?
Så fint skrevet <3
Jeg kan noen ganger sitte for meg selv og gråte på kvelden. Litt i frykt for hva som kunne ødelegge det fine vi har. Hva om? Hva hvis? Tenk om jeg mister barnet mitt? Sånne forferdelige tanker jeg prøver å skyve unna. Man blir liksom litt for klar over hvor mye man har når man ser for seg at man kan miste det. Men da må jeg bare tenke logisk igjen. Og ta vare på den tiden jeg har. Da blir hverdagen plutselig helt fantastisk, i grunn 😉
Det er ikke så farlig at harmonien kommer å går. Det er som alle andre gode ting. Du merker best gleden om du har kjent på sorg. Du nyter harmoni inn når du vet hva er kaos. Og du vet at det alltid er en periode og at det går over… på godt og vondt! Frykt ikke! Nyyyt! Nyt at det er behagelig nå og nyt at skifting er spennende og gir livet dybde!
Hilsen 4-barnsmamma som innser at det går bra, selv om vi ikke kom oss på 2 av tre foreldremøter i høst ?