Klokka er akkurat bikket morgen.
Jeg har akkurat karret den slitne gravide kroppen ut av en god og varm seng. Svimmel som alltid, morgenkvalm også. Men en helt spesiell motivasjon drar meg opp av senga i dag.

Jeg dekker bordet, i tussmørket, finner frem bollene som har stått til kaldheving natten over, setter de litt på benken slik at de skal få romtemp før de går inn i en kald ovn.

Jeg dekker bordet, fargerike tallerkener, servietter oppi glassene og litt ekstra lys på bordet. I dag skal vi feire.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Bollelukten begynner å bre seg ut i stua, jeg retter litt på en serviett og føler meg fornøyd, godt nok er bra nok tenker jeg og må holde litt i bordkanten for å få igjen balansen. Pokkers blodtrykk.

Så kommer det to hender rundt livet mitt, de når akkurat rundt.
Jeg snur meg og kysser en panne som når meg akkurat opp til munnen.

Gratulere med dagen mamma sier hun, og klemmer enda litt til.
ÅÅåå kjære deg vennen, tusen takk.

Men du, sier jeg og løfter opp haken hennes forsiktig med en pekefinger.
Det er jo DU som har bursdag.

Øynene som ser opp på meg, de er 10 år gamle, akkurat i dag.
For 10 år siden møttes våre blikk for første gang.

Jeg skal være ærlig, jeg kan ikke huske det som om det var i går.
Det føles uendelig langt unna.

Men jeg husker godt hvor sliten jeg var, hvor redd jeg var og vanvittig stolt jeg var.
Hun var fersk, jeg var nyklekket selv. Hun ny i livet, jeg ny som mamma.

Vi var blitt foreldre, over natten.

Selv etter en uendelig lang ventetid føltes det ut som om alt skjedde så plutselig.
Plutselig var jeg mamma.

10 år har det gått siden da. Og nå står jeg her, blir omfavnet av den lille bylten som kom ut av meg.
Hun når meg til nesen, og armene hennes når akkurat rundt min gravide mage.

For en reise vi har lagt bak oss. Ingen dans på roser, men fy søren som vi har lært.
Hun har blitt en liten dame. Forståelsesfull, omsorgsfull, snill men sta.
Kreativ, klok og med masse pågangsmot.

Hun gir oss daglig bekreftelse på at vi gjør noe riktig, men at vi fortsatt har mye å lære.
Både om henne og oss selv.

Vi går inn i en spennende tid sammen, noe sier meg at våkennetter, bleieskift og såre pupper har vært piece of cake iforhold til hva som venter oss.

Jeg skal gjøre mitt beste for å holde henne trygg og stødig, motgang vil hun møte, og mesteparten av støten må hun ta selv, men jeg skal være der for henne, alltid, uansett hva.

Gratulere som 10 åring jenta vår!
Takk for at akkurat du er du.