Det er litt klisje å si, jeg er fullstendig klar over det.
Men hvor ble tiden av?
Jeg hadde jo planer om en gravidoppdaterting hver uke, og nå er det nesten en måned siden sist jeg skrev.
Jeg synes både det er trist og godt at ukene raser.
Trist fordi jeg vet dette mest sannsynlig er siste gang med kul på magen, godt fordi jeg virkelig gleder meg til babytid denne gangen. Sånn på ordentlig. Og DET er fantastisk å kjenne på.
 
Gravidkalenderen sier 20+4 i skrivende stund.
Jeg har en baby på litt over 300 gr i magen, og hele 25 cm lang.
Han, ja for det vet vi nå, det er en lillebror. Han turner rundt inni i magehulen og begynner å få med seg hva som skjer utenfor også. Han er i ferd med å etablere et søvnmønster og en rytme. Veksler mellom aktive faser og søvn.
Det er helt forunderlig å tenke på. En liten lillebror.
Magen er det ingen tvil med, den er virkelig tilstede og jeg har allerede fått flere spørsmål om det nærmer seg.

Det er helt greit, jeg tar meg ikke nær av sånt. Glad det synes at jeg bærer barn, for det er jeg temmelig stolt over. Men å tenke seg ørlitt om før man snakker til en gravid kan være en god regel å følge.
Men stor mage og baby til tross, jeg kjenner fortsatt usedvanlig lite liv.
Iløpet av en dag kjenner jeg kanskje 2-3 dult, eller det jeg antar er dult.

Når han er så stor, så synes jeg jammen meg jeg burde kjent litt mer også.
Jeg ser at sist jeg skrev kjente jeg ikke et fnugg..så det går jo fremover.
At alle svangerskap er forskjellige kan jeg med andre ord bekrefte.
Ved dette tidspunkt med de andre har jeg kjent liv utenpå… men alt er fint der inne, så da får jeg bare smøre meg med tålmodighet.
Formen ellers er fin, det er lite jeg kjenner til svangerskapet på kroppen. En åreknute som ikke synes noe økt blodmengde er det som kan nevnes av plagsomt. Ellers er kroppen “som før”.
Men jeg har bestemt meg for å være litt obs, tempoet som er rundt meg om dagen ville jeg ikke anbefale noen.
Man er ikke syk når man går gravid, men man bygger et liv og DET må man ta hensyn til.
Og akkurat nå, gjør ikke jeg det…så… målet er å gjøre det.
jeg har tross alt fem små til å ta hånd om også.
ingen er tjent om mamma går på en smell.
Jeg innser jo at tiden flyr og jeg må prøve å nyte litt også.
Og slik det er nå rekker jeg knapt å puste, spise og sove 😉
Jeg kjenner jeg gleder meg skikkelig denne gangen.
På en ekte måte.
Jeg omgåes med nybakte mammaer i butikken og fryder meg over at jeg skal få lov til å oppleve dette en gang til.
Hver eneste dag, uten unntak blir jeg overveldet av takknemlighet.
Fy søren så uvirkelig det er at jeg, vi skal få lov til å oppleve dette en gang til.
En liten fersk bylt.. silkemyk og vidunderlig.

Men først vil jeg nyte det å ha et liv på innsiden, forventingene, undringene og ventetiden.
For vips så er julen her, og da er han jo her snart.