Overgangen til uke 28 har vært rolig (heldigvis)
Lite blødninger, kun få enkelttilfeller men ingen alvorlige.

Men blødningen satte en real støkker i meg.
Jeg ble rett og slett livredd.
Med fire på utsiden gjør at man ikke får viet tid til det stilleste barnet.
Altså den lille frøkena i magen <3

Jeg har knapt tid til å kjenne etter, og samvittigheten rundt det har sirklert rundt meg en stund nå.
Det står jo overalt, syng, snakk og nærmest dans med barnet i magen.
Stryk på magen og kommuniser på den måten.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For all del, lydløst er det ikke rundt henne. Og nattasang får hun jo hver eneste kveld når jeg synger til minstestoresøster. Men å sitte i sofaen, dulte tilbake og være GRAVID. Nei det har jeg ikke hatt tid til.

Så blødningen på godt og vondt gav meg kanskje en liten wakeupcall. Livet i magen er uendelig verdifult for meg, og jeg må tørre å ta det litt mer ro.

Hvor langt på vei er jeg nå?
28 uker med ei lita tulle.

Vi nærmer oss 70% overstått.

I magen skjuler det seg ei frøken som allerede er målt til å være litt over snitt i størrelse, følger sine søsken med andre ord.

Babyen er så stor som:

En blomkål faktisk! Jeg føler jeg har verdens største mage for tiden. Hun er på vei mot 1,5 kilo og foten er hele 5 cm. Nå har hun så god størrelse at hun har hele 90% sjans til å overleve om noe skulle skje.
Meeeen magehulen er best, så hold deg for all del inne en god stund til

Liv og røre i magehulen.
Som nevnt tidligere har jeg ikke hatt så mye fokus på å kjenne etter.
Etter hendelsen forrige uke derimot, har jeg hatt veldig fokus mot magen.
Det er igrunnen ei rolig frøken i magen, et lite mønster er det og på dagtid er det mye soving.
Jeg leste et sted at de sover opptil 80% av døgnet frem til 30 uker så det er kanskje naturlig.

Men hun har sine spark hun også.. som gjør at både magen og mamman hopper.

Søvn-Humør og form.
Jeg har igrunnen mest lyst til å hoppe over dette tema kjenner jeg.
Siste uken har vært tøff humørmessig. Nedfor, trist og tiltakslyst som er borte.
Opp og ned rapporterte jeg forrige uke, men denne uken har generelt vært temmelig nede.

Om jeg ikke kommer meg opp igjen med de tiltakene jeg før har erfart fungerer må jeg nok be om å få noen å snakke med.

Søvn er også av og på, kjenner litt på at jeg kunne sovet hele dagen, men når jeg først finner senga tar det lang tid å finne søvnen, selv om jeg føler jeg har verdens største mage påvirker den ikke søvnen så innmarri enda. Bekkenet driver å fusker litt og det å snu seg kan være interessant til tider men enn så lenge ingen pest og plage.

Nam nam dette må jeg ha;
Akkurat nå er jeg fysen på ALT. MAT! Mye fordi vi har levd uten kjøkken i 3 uker.
Maten har vært kjedelig og lite variert. Kanskje ikke så rart, når dette er inspirasjonskilden av et kjøkken..

Jeg drømmer om smoothies, deilige middager med masse smaker… mmmmm

Fødselsforventninger.
Jeg tillatter meg selv å tenke minst mulig på fødsel.
Angsten kommer å pirker meg på skuldra rett som det er. Pusteproblemer fikk jeg her
Slappet av på sofaen, lot tankene fare, de raste inn på fødsel så fort de hadde mulighet.
Plutselig finner jeg meg selv på sofaen med vanskeligheter med å puste.
Angsten totalt overtak 🙁 Så, da er det bare å brette opp ermene å jobbe med det, for ut må jo denne ungen.

Jeg vet at det å glede seg, skape forventninger og se frem mot er et godt bidrag.
Å bygge rede og ikke minst gi vesle frøken en plass før hun kommer.

Vi har bestemt navn. Det blir ikke likt noen av de andre.
Kort og enkelt. Det er betydningen av navnet som gjorde at vi falt på det.
Rikdom betyr det. Oda skal hun hete.

I min mage er det vesle Oda som vokser.

Shopping:
NADA, absolutt ingenting har jeg shoppet. Men siden tiden flyr har jeg som mål å få på plass noen av de større tingene de kommende ukene. Vogn, seng, bilstol blandt annet.
Jeg tror jeg har falt på valg på vogn… må bare se den først 😉

Mammakroppen:
Som jeg skrev så føles det ut som om jeg har verdens største mage.
Jeg begynner rett og slett å føle meg stor og tung, pløsete rett og slett.
Det har kommet en del kilo på (grøss) og på kveldene har jeg som regel litt vann i kroppen.

Andpusten, tung og treg og la oss ikke glemme.. støtt og stadig på vei til do…Thats me.