Da var vi altså på et nytt rundtall, kanskje det siste også?
Inn i uke 30 for femte gang.
Jeg har vel skrevet det på alle ukesoppdateringer jeg har skrevet, men jeg henger virkelig ikke med.
Tiden flyr, og akkurat nå kan jeg slenge til, og godt er det.
Hvor langt er jeg altså på vei?
Akkurat nå er jeg 29+2 med vesle Oda.
Babyen er så stor som:
En stor salat.
Det er igrunnen vanskelig å forestille seg hvor stor babyen egentlig er kjenner jeg.
For selv om magen føles stor så klarer jeg alikevell ikke å forestille meg at den rommer en fiks ferdig baby der inne.
Liv og røre.
Det sies at de våkner litt til rundt disse tider, at søvnrytmen er klarere og at de sover litt mindre iløpet av døgnet. Og det merkes. Jeg føler henne rett som det er, hun gir meg alltids et svar om jeg dulter borti henne. Og som hun HIKKER. Spesielt en liten stund etter jeg har spist mat med mye smak. Det er ingen tvil om at maten jeg spiser setter smak på fostervannet.
Søvn-Humør og form.
Nå begynner nattevåken. Hennes mest aktive periode er på tiden av døgnet hvor jeg er mest trøtt.
Nemlig etter kl 22 til ca midnatt og ofte lykkes hun med å holde meg våken hele stunden. Ikke bare kjennes det ut som et jordskjelv i senga men jeg må også opp ørten ganger for å tisse fordi hun får noen reale fultreffere rett i blæra.
Humøret svinger, såpass at jeg åpent og ærlig har bedt om en henvisning av jordmor for å få noen å snakke med. Ting rundt meg er ikke bare bare om dagen. Noen nær meg, som betyr mye for meg har såret meg og sveket meg og det er vanskelig å bare riste av seg. Spesielt når man er i en slik sårbar situasjon som jeg er i nå, proppfull av hormoner og ikke minst følelser.
Det er noe med at man trenger alle man er glad i på en annen måte nå, som man er såpass sårbar.
Heldigvis er det godt, trygt og stabilt her hjemme i vårt hus. Så de dagene jeg er så heldig å klare å riste det litt av meg har jeg det veldig godt med min fantatiske tålmodige mann og ungeflokk.
Formen begynner å bli temmelig gravid, på en av mine apper står det at jeg bør legge tilrette minst en hvil på dagen. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråter når jeg leser det. Jeg vet jo så innmari godt at det hadde vært akkurat det jeg trengte innimellom, men er det noe jeg ikke har sjans til så er det akkurat det.
Nam dette må jeg ha:
Det er igrunnen ingen supercravings ute å går, jeg får et akkutt behov for en sjokoladerute nå og da, men om det er noe så er det generelt mat. Jeg kunne spist en hest om jeg fikk lov.
Fødselsforventninger
Det sier jo seg selv, det blir jo ikke noe bedre med angsten ettersom tiden går. Men nå har jeg bedt om en prat med lege på fødeavdelingen. Jeg TRENGER en plan.
Jeg må få høre av en som kan se på utviklingen fra tidligere fødsler og tempo ikke minst som hva de tenker er den beste løsningen. I mitt hode er det igangsettelse i nærheten av termin. Jeg grøsser av tanken, men da slipper jeg iallefall transport med riene som alltid kommer kastet på meg.
Og ikke minst vi risikerer ikke å føde i grøftekanten.
Shopping:
Noen små plagg har kommet i hus, og jeg (kremt jeg mener vi) har bestemt oss for vogn.
Valget kan du lese om her. Den er forhåpentligvis i hus iløpet av neste uke.
Mammakroppen:
Ok, her kommer detaljer, så er du sensitiv og vil vite mest mulig…stopper du nå.
leser du fortsatt?
Ok jeg advarte deg.
Kom ikke her å si noe annet 😉
Jeg samler vann, og åreknuter har blitt synlig langs det ene benet.
men visste du at man også kan få åreknuter i hmm hmm hmmm?
Ohhh yes, og det er altså SÅ vondt, og så vanvittig lite delikat…
Jeg har selvfølgelig googlet og til min store lettelse kan jeg lese at de fleste blir kvitt de asap etter fødsel.. jeg krysser fingrene for at jeg er av de fleste.
Bekkenløsingen er blitt en av mine følges”venner” og enkelte dager er den så ille at jeg ikke klarer å kle på meg selv en gang. Å ta hensyn til smertene lønner seg så her kan det hverken løftes eller tusles tur.
Jeg får komme tilbake sterkere på de planer senere.
beklager lite bilder av egen magehule.. men kan ikke si at jeg synes det er noe alrigth å ta bilder av denne kroppen akkurat nå 😉
Lykke til i de siste ukene før Frøken Oda titter ut. Du er flink til å tenke langsiktig så jeg er sikker på at med en samtale med lege så er du godt på forskudd og klarer å stå i det for 5. Gang. Det er jo tross alt en liten elsket Frøken som venter på å bli en del av varmen deres ?
Lykke til i de siste ukene, og det er så fint at du deler. En hverdagshelt er en som ber om hjelp når det trengs, så det står det respekt av❤
Elsker også navnevalget!! Ikke partisk i det hele tatt, neeeida..eldstefrøken her heter også Oda☺ Oda Sofie, sånn helt korrekt☺
Takk <3