Jeg husker helt ærlig ikke siste oppdatering rundt svangerskapet.
Og jeg som skulle bombadert dere med kula denne gangen.

Virkelig skvise ut alt jeg kunne ut av siste kule på magen.

Men jammen skjer det mye annet verdt å skrive om, som elegant har dyttet kula litt til side her på bloggen.
Men nå, nå er det jammen meg på tide med en liten oppdatering.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Både for meg og for dere.
for nå FLYR tiden.

Alt for fort kjenner jeg, det er slik at det bygger seg opp en ulmende klump i mellomgulvet (magen er opptatt) i det jeg skriver uke 34. Altså da er vi straks høygravide folkens. HJELP!

Så la oss ta 8 punkter om svangerskapet i uke 34.

Kroppen/formen min:

Jeg har allerede et par uker nå følt meg høygravid pluss skal jeg innrømme. Har vært innom sykehuset en natt pga regelmessige kynnere og lite nattesøvn, en natt med noe å sove på gjorde seg og roet kynnerne iallfall for en liten stund.
Magen er veldig stor denne gangen, bekkene har begynt å slarke litt, og ben og hender hovner opp så fort jeg sitter ørlitt rolig.
Og det gjør jeg ofte for tiden, sitte rolig altså. Jeg sliter med å løfte tungt, og det inkluderer minstemann som veier 13 tunge kilo.
Jeg er stolt over kula, men slik kroppen og jeg føler meg nå, er ikke min favoritt. Jeg liker å ikke være hindret til å gjøre ting jeg er vant til, som jeg gjerne vil og egentlig må gjøre. Men så prøver jeg virkelig, å finne fine kroker å henge denne tiden på, for det er siste gang, aller siste gang. Selv om jeg har fått oppleve dette vesentlig flere ganger enn gjennomsnittet tar ikke det vekk magien i reisen. Men ja, innrømmer så absolutt at det er heftig nå.

Inne i magehulen.

Størrelsen av kula tatt i betrakning har lillebror laget seg en ørliten villa. I dag skal vi på vekstestimering og får vite om størrelsen på kula sier noe om at jeg har gått gravid sju ganger før eller om han er stor og god.
Han har helt tydelig etablert en form for rytme, som jeg muligens legger inn en bestilling på forandrer seg når han kommer ut.
I det 3 av 6 er i seng begynner han å romstere, etter en meget stille dag. Og da holder han på nesten uten stopp til rundt midnatt. Det er også regelmessig aktivitet gjennom hele natta, fram til et siste støt rundt 07 tiden, da roer han seg og det er små dult her og der til leggetid for de andre igjen.

Søvn.

Søvn er så viktig at det får være et eget punkt.
Som nevnt tidligere har jeg vært innlagt for å få noe å sove på, og det sier vel egentlig sitt i forhold til ståa på søvn.
Jeg sliter med en del regelmessige kynnere når jeg legger meg ned, de er ikke vonde men anstrengende og holder meg våken, vi har hatt like sykdom her og der som holder meg våken, det er press på blæra som holder meg våken og det er denne forbaska angsten som skraper der ute som gir meg en indre uro som gjør at det å finne søvnen kan være en utfordring.

Meeeen jeg sover, litt, men ikke nok, men usikker på om jeg kommer til å gjøre det på en stund ha ha.

Psyken.
Er det noe jeg ikke har lagt skjul på, så er det at psyken min alltid får seg en knekk i en eller annen grad i svangerskapet.

Dette svangerskapet har ikke vært det beste, men ikke det værste når det kommer til psyken. Jeg har vært langt nede i mange år og det jeg føler på nå er langt ifra i de skalaene. Akkurat nå er det den hersens fødselsangsten som er i ferd med å sette ørlitt preg på hverdagen. Helt inn har den ikke kommet, men den står å skraper på døra og om jeg lener meg ned for å se gjennom dørsprekken ser jeg han tydelig der. Jeg VET jo at han kommer, jeg får ikke til å holde han helt unna. Jeg bare håper døra holder ørlitt til, for det er så slitsomt når jeg havner inni den hula.

Innkjøp

Ok, her kjenner jeg ørlitt på stress.
Om 40 dager er han her, og hva er klart?

Noen bodyer har vi kjøpt (rakk å gi bort alle babyklærne til uff før testen lyste positiv), ingen strømpebukser, bukser, eller annet.
Vogn har jeg bestemt meg for å gleeeder meg til å vise dere den for den er såååå fin, sååå smart og genial 😉
Men den kommer i siste liten, men jeg vet jo, at å ikke ha vogn i hus den første tiden ikke er krise.

Men, klær og annet daglig utstyr må jeg få ut fingeren på. Man vet jo aldri, plutselig er han er om tre uker.

Craving:
Har ikke hatt noen særpreget gjennom svangerskapet, men får noen innfall med ting jeg bare MÅ ha.
Kanelboller, boksbrus, gule epler, gulrøtter, vann, isbiter er ting som regelmessig dukker opp og gir meg et akutt behov som MÅ dekkes.

Familien.
Nå er det full nedtelling, sånn på ordentlig. Minstemor har også skjønt greia og lurer på når lillebror besøker oss som hun sier. Jonatan på fire synes det er på tide at lillebror kommer ut så det blir plass på fanget til mamma igjen og de andre ser frem til påske som aldri før. Oppi alt hjelper dette så inderlig. Å være omringet med masse små herlige ærlige mennesker som knapt kan vente til han kommer gir meg på mange måter en ekstra motivasjon til siste innspurt.

jeg gleder meg til.
Jeg gleder meg til å hilse på familiens punktum. Se hvem han er og hvilken plass han vil finne.
Jeg gleder meg til en kropp som fungerer litt bedre og ikke minst til å ha plass til barna på fanget.
Jeg gleder meg til å kunne hjelpe til litt mer hjemme her, og bli ørlitt mer kone.
Jeg gleder meg til å se han, hvordan han ser ut, og om han er så lik minstestorebror som ultralydbildene sier.

Psssst, hvordan det går på vekstestimeringen kommer jeg til å snakke litt om på instastory i dag, så heng gjerne med der.