Jeg måtte faktisk sjekke appen på telefonen.
og på mange måter ble jeg ørlitt svett.
Jeg mener, jeg skjønner jo at ukene har flydd når dette møter meg i speilet.
Men jeg er godt over halvveis, det er hverken hode eller sjelen med på.
Jeg kjenner veldig på at jeg ikke helt forstår dette, svangerskapet ble først funnet ut rundt uke 9-10 og
ja, jeg følte meg nok på mange måter komplett.
Men her skal det vise seg at vi fyller huset med syv små dverger som skal rocke vår verden.
Vi er jo usannsynlig heldig, det har jeg ingen problem med å se.
Og nå er vi gang med siste halvpart.. så på tide med en liten gravidupdate kanskje 🙂
Så la oss kjøre igang.
8 punkter om graviditeten uke 23
Kroppen min:
Okey, åttende svangerskap, men syvende hvor jeg har kommet så langt, altså, hvor rååå er ikke den kroppen jeg er så heldig å ha hode på?
I det jeg stod å så på to blå streker sa magen bare POFF, og den spratt ut.
Og siden uke 10 har jeg hatt god og synlig gravid mage. Kula er jeg skikkelig stolt over, men skal helt ærlig si at jeg kjenner litt ekstra på de kiloene som kommer nå. Jeg har jo, som mange av dere vet en historie som kraftig overvektig, og det å se tallene gå oppover på vekta, det krever sin kvinne.
Jeg vet det er en. naturlig del av svangerskap, men kroppen hadde ikke kommet seg på start etter svangerskapet til Daniel, så jah.. dere skjønner greia. Magen er stor, jeg merker puppene vokser noe enormt, gifteringen er av fingeren pga vann kroppen, åreknuten (jepp har en djevel av en åreknute) på høyreben plager vettet av meg og jeg merker øøøørlitt slark i et bekken som synes det kan bli i meste laget å bære både kule og en liten tass som ikke er så liten lengre på 13 kilo.
Inne i magehulen:
Tenk at inni den fine trillrunde kula gjemmer det seg en temmelig ferdig men tynn baby akkurat nå.
som er 25 cm langt og ca en halvkilo. Utviklingen skjer i rasende fart der inne, og nå begynner en ganske heftig vokseperiode.
Jeg har morkaken foran på magen, og denne gangen er det skikkelig saker. En tykk pute som gjør at jeg knapt kjenner lillegutt der inne. Og det er nok kanskje en faktor som er med på å ikke gjøre graviditeten så reel, for det er noe med disse sparkene.
Men en frisk og rask lillebror der inne er det, som spreller og gir meg livstegn innimellom. og om jeg tar meg tid, kan jeg se magen hoppe når han sparker ifra.
Senest i dag tidlig kunne jeg legge en hånd på magen og kjenne noen gode dult inne i håndflaten selv om jeg ikke kjente sparkene inni magen.
Merkelig.
Psyken:
O hey og hå som jeg griner 😅 hele tiden, av alt og ingenting.
Jeg har ikke vært så hormonell i noen svangerskap tror jeg. Mye påvirkes nok også av at jeg er er temmelig sliten. til en hver tid.
Med en liten en hjemme som er mye syk og krever meg mye hele tiden, har jeg så og si null egentid om dagen.
Og DET skal jeg innrømme tærer på. Om jeg tenker meg om, har jeg eneste egentid på do og i dusj, iallefall innimellom og det er klart det er litt lite til ei som liker fullstendig stillhet innimellom.
Innkjøp
Som mange nå har skjønt, var ikke denne lille soldaten forventet, og jeg var egentlig i full sving med å kvitte meg med stort og smått etter Daniel, de aller minste babyklærne har allerede funnet nye eiere, men heldigvis er mye annet fortsatt i hus.
Så de store innkjøpene er det ikke behov for denne gangen. Men Daniel ble født i januar og har vokst i enormt tempo, så det spørs om klærne kræsjer litt i forhold til sesong osv. men vogn, bilstol, vippestol og ymse er heldigivis fortsatt i hus.
Jeg tror derimot jeg har bestemt meg for å kjøpe en Mamaroo (link til egen nettbutikk) denne gangen.
Med fire veldig tette har jeg som nevt tidligere hendene temmelig fulle, selvfølgelig kan jeg bære men det er ikke alltid det er praktisk gjennomførbart med minst to andre som også vil opp på armen innimellom.
Denne tror jeg kan være en god redning.
Cravings:
Eneste jeg kan sette fingeren på, er at jeg er sulten så og si hele tiden.
Og da mener jeg ikke litt, men sånn ordentlig SULTEN. Og om jeg er så dum å skipper maten, ja da får jeg og konsekvenser som svimmelhet, kvalme osv. Så, da må man bare spise da.
Familien
Nå som kula synes godt merker jeg at folka i huset begynner å vente litt.
Midterste frøken er kanskje den som lengter mest akkurat nå, og spør støtt og stadig hva lillebror i magen gjør.
Om jeg kjenner han sparke, om han kan høre oss osv.
Pappan i hus tror jeg helt ærlig ikke tenker så mye på dette enda.
Han har vel mer enn nok å henge fingrene i han også, så det er forståelig på sett og vis.
Og siden han ikke fikk vært med oss på ordinær ultralyd, mangler han et lite blikk inn i magehulen som gjør det hele virkelig.
Søvn
Med seks små soldater utenpå og en inni sier det seg selv at det å få sove en hel natt uten bryderier er ren og skjær flaks.
Og det er jeg så heldig å ha innimellom 😉 Men i de siste ukene har vi hatt noen heftige baselusker på besøk som har forstyrret nattesøvn med feber, hoste, snørr og gørr. Kjenner allerede jeg gleder meg til varmere vær og mindre baselusker i luften.
Svangerskapet preger ikke søvnen så mye enda, men jeg kan ikke sove på magen lengre, og DET er en ørliten utfordring for en magesover, meeeen det går 🙂
Hva jeg gleder meg til.
Akkurat nå kjenner jeg litt på at jeg kanskje er i selskap med mannen, og skjønner ikke helt at det kommer enda en inn i flokken.
Kanskje jeg må innrømme at jeg er litt redd? For jammen tror jeg året 2020 blir en utfordring.
med fire så tette små, i tillegg til tre store som trenger og fortjener sitt.
Jeg er spent på kroppen min, med så tette svangerskap, hvordan den reagerer.
Jeg er spent på om vi får sovet fra april og utover, om vi får tid til å være, nyte eller om det bare blir slit og rutiner.
Det er vel kanskje mye opp til oss, men er jo begrenset hvor mye vi rekker og, og jeg VET jo at en nyfødt baby tar mye tid.
Og Daniel, som ikke har noe barnehageplass enda ser foreløpig ut til å være hjemme med meg ut svangerskapet og i nyfødt tiden og det ser jeg på med skrekkblandet fryd.
Men denne gangen VET vi at det er siste, vi har gjort drastiske tiltak når ingen andre funker 😉
Så en del av meg er meget bevist på at alt som jeg kan suge til meg av graviditet og nyfødttid.
For det er så mye unikt og spesielt med denne tiden.
Du er et unikum av et menneske! Jeg heier skikkelig på deg og dine! Med en fødselsdepresjon selv etter forrige svangerskap, og en overvektig kropp skjønner jeg veldig godt dine tanker rundt vektoppgang og hva kroppen tåler etter endt svangerskap. Selv sitter jeg her 32 fullgåtte uker og synes det er kjipt at vekten har økt så mye som den har gjort! Men, hey! Friske fine barn er resultatet, og på en måte føler jeg mer lykkelig nå enn for 4 år siden før jeg ble gravid første gang ✌
Sant som du sier, helt forferdelig å ikke kunne sove på magen, men et lite tips. Bb hugme puten er knall god. Jeg knyter den sammen som en ring og legger magen oppi. Orker ikke sove sånn, men å bare kunne ligge i 20-30 min (gjerne med litt masasje fra mannen) er gull!
Tusen takk 🙂 Og gratulere så mye med spire i magen du også.
Tusen takk for at du deler dette med oss ❤😘