Jeg. var helt sikker på at jeg nå hadde klart å kun ha en uke siden forrige oppdatering, men jammen har det flydd unna to.
Sist jeg skrev tok jeg for meg uke 34, og nå trer jeg jammen meg inn i uke 36!?
Hvor langt er jeg på vei nå.
Fredag er dagen hvor jeg skifter uke, og i dag trer jeg altså inn i min 36. uke som gravid. 35+0 sier tellinga og jeg er offisielt høygravid.
Babyen er nå like stor som en ananas.
Fra hode til rompe strekker den seg like langt som en ananas, merkelig å tenke på, at han er ferdig.
Alle organer er modne og klare. Det er bare babyfettet som skal på den lille kroppen så han er bedre rustet for å komme ut til denne iskalde verden.
I magehulen
Sist skrev jeg om at det hadde dukket opp en rytme, og den har blitt mer tydelig. En meget rolig kar på morningen og helt bajas på kveld og natt.
Jeg håper INDERLIG at han ikke kommer ut med samme rytme.
Jeg begynte i uke 34 å merke mer brå, voldsomme og tydelige bevegelser og fikk i uke 35 bekreftet at jeg har alt for mye fostervann, som også forklarer hans bevegelighet og ikke minst den gigantiske magen.
Søvn og humør:
Så har graviditeten satt skikkelig preg på søvnen og jeg våkner sånn skikkelig opp hver eneste natt fordi jeg må opp å tisse, og jeg har en baby som prøver å flytte om der inne.
Jeg er fortsatt ved godt mot føler jeg, men kjenner at det er tungt å gå med denne store magen og det å gjennomføre vanlige oppgaver som kan gjøre meg litt motløs. Jeg vil jo så gjerne gjøre det meste. Liker ikke å måtte spørre om hjelp til alt. SÅ humøret er nok kanskje en smule preget av det.
Det er også litt enklere å bli hjemme merker jeg. En voksende følelse av å ha lyst til å gå i hi gjør at en rolig dag hjemme er helt innafor.
Men fødsel nærmer seg.. og rett som det er blir jeg preget av både angst og forventning.
Skikkelig ventemodus nå..
Cravings:
Et ord: ISBITER.
Jeg spiser og spiser og spiser og spiser og investeringen av isbitmaskin har vist seg å være verdt det.
Jeg sliter generelt med matlysten om dagen, så er kanskje dumt å fylle på med isbiter. Men herreguuud så godt det er.
Fødselsforventninger:
Det er helt sjukt å se at det er under 40 dager igjen til han er her.
Og at jeg iløpet av en måneds tid mest sannsynligvis har lagt en sjette fødsel bak meg.
Det er nesten bra at magen er usannsynlig stor denne gangen, for jeg kjenner den gir meg litt motivasjon til å bare få det overstått.
Men fortsatt sitter fødsel nr 5 og følelsene rett for tett under hunden at jeg husker ting for godt.
Tankene kommer når det er stille rundt meg, når jeg skal sove og prøver å finne roen med sprelsk baby i magen.
Da kommer det en snikende følelse av å ikke få puste. HETTA er et godt ord. Jeg har fødselshetta.
Shopping:
Herreguuud gutten har seriøst nesten ikke klær, og det er helt sant.
Jeg tror jammen jeg må sette meg ned å bestille litt.
Bilstol er bestilt, og jammen meg vogn i hus også 🙂
Den skal jeg fortelle mer om senere.
nå mangler seng, dyne og et sted å sove i stua.
Kroppen:
Å gå med en gigantisk mage tærer på både ledd og psyke. Innimellom gjør vondt både her og der.
Det er vanskelig å finne en god stilling og alt vannet gjør det vanskelig å puste ordentlig.
Ting går slow motion best, men vanskelig å ta hensyn hele tiden til tempoet kroppen ønsker.
Blodtrykket er voldsomt lavt til tider, og på det laveste kjørte det meg rett i bakken. 90/70 er ikke et trykk å skryte av.
Det ble et døgn på sykehus etter at jeg og lillebror dessverre gikk i bakken.
Litt drama på slutten med andre ord 😉
Men det går fint med oss, og jeg håper og tror at jeg holder fint ut, ut 2018.
Når kalenderen viser 2019 tillater jeg meg selv å gå i hi, fødselsmodus og venteboble.
Alt i ett…
Jeg venter tvillinger. Er i uke 31 nå og de veier tilsammen det min datter veide da hun ble født (2 dager på overtid) Så er forsåvidt høygravid selv og merker godt forskjell på å gå med tvillinger enn “bare” én.. Men det er så verdt det tilslutt 🙂