Det er mye logistikk i gjengen vår.

Du kan jo tenke deg, bare det å komme oss alle fra stue til bil er jo rene underholdningen til tider.

2 voksne, 6 barn, 3 av de som trenger assistanse i påkledning, 3 av de som vimser rundt på egen hånd.
En voksen med voksende kule og dårlig til beins, og en som HATER å ha dårlig tid.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

PUH!

Men det går, men skal nok helt ærlig innrømme at vi ikke stapper alle inn i bilen uten at vi får utbytte for det.
Vi er med andre ord ikke alle på tur særlig ofte 😉

Før å gjøre logististikken enda vanskeligere, så har ikke jeg førerkort, så om mamma skal noe.
Ja da er pappa sjåfør, og selvfølgelig er det alltid med et par smårollinger også.

I en periode har det vært lite lufting på oss, stadig i sykdom hos minst en soldat og en ellers temmelig liten gjeng har gjort at vi har for det meste holdt oss hjemme.

Men så ble det en tvungen luftetur, jeg måtte på sjekk, kula trengte litt tilsyn så da var det bare å reise.

Vi plukker noen utvalgte soldater ut, største skulle være hjemme å holde fortet.

I bilen sitter halvparten av de små, pluss far.
Da de setter kursen for å hente mor.

Hvor det fornøyd lyder ifra fireåringen som ELSKER å være på tur.

ENDELIG var han en av de som var heldig utkåret og fikk seg en luftetur i bussen som han kaller den.

Han strålte som en sol i baksete.

PAPPA, nå er vi jo nesten alle på tur.

Alle nei?

Johooo sier han og slår ut med armene.

Nei vi er jo ikke alle.

Neeeei, men nesten sier han og gliser om mulig enda litt til.

Ja da, sier pappan og jatter klokelig med.

Ja…sier den glade soldat i baksete.
Vi er nesten alle i hele familien.
Vi mangler bare

Markus,

Amalie,

Matilde,

Mamma

og Tobias.

Ser du, nesten alle.