Han er en baby, ikke et fordøyelsessystem.

Når mine var små, så fikk de mat også la jeg de rett tilbake igjen til vugga.
Der lå de til det hadde gått tre timer, så fikk de mat igjen.

Pupp igjen? Spiste han ikke nettopp?
Mine fikk konsekvent ikke mat oftere enn hver 3. time, oftere trenger de ikke.

Så stor som han er nå burde han sove natta gjennom. Legg han i egen seng på eget rom og lær han til å sove natta gjennom, det gjorde mine på denne alderen.

Så lenge de har fått ny bleie og mat får de bare ligge der å gråte.
De er ikke dumme vettu, vet å gråte for å få deg til å komme.

Åh han må lære å roe seg selv, bare la han gråte litt, det har han godt av.

Happy surprised old senior lady looking through her eyeglasses isolated on white background

Du har kanskje hørt de?
Rådene som kommer som oppgulp når du igrunnen minst venter det.

Råd du overhode ikke har spurt etter, eller ønsket. De kommer gjerne ramlende når du selv står å svetter og grubler over dine egne avgjørelser. Råd som gjør deg usikre fordi de kommer fra en erfaren mamma som mener hun har et godt råd akkurat du bør ta med deg.

Disse rådene og mange fler, har jeg fått fire ganger.
Og alle fire gangene har de påvirket meg.

1. gang satt jeg der som en usikker utslitt førstegangsmamma. Kun 20 år på baken og knapt holdt i en baby.
Rådene kom ifra damer som hadde tråkket stien før meg, jeg ble usikker. Var det virkelig feil det jeg gjorde? Magefølelsen ble nedkladdet av usikkerhet og jeg vinglet. Hva er rett og hva er galt.

2. gang var jeg både mer erfaren og trygg, men likevel gjorde rådene sine inntrykk.
Var det kanskje derfor første ikke sov natten gjennom før hun var 2? Eller derfor nr 2 nå ikke ville sove i egen seng? Burde han sove i sin egen seng?

3. gang begynte rådene å prelle av, dette hadde jeg kontroll på. Mine barn kjenner jeg best.

4. gang…..
Gjør de meg sint og oppgitt.

Jeg har igrunnen fått nok, jeg får lyst til å slå hardt i bordet og si.

Vettu, jeg fødte faktisk en baby, ikke et fordøyelsessystem.

Mine barn har større behov enn mat og tørre klær.
Han søker ikke meg kun pga mitt bryst.

Han trenger nærhet, kjærlighet, omsorg.
12528212_10156399227955641_146730749_o
Jeg fødte han til den iskalde verden for fire små måneder siden, og det viktigste jeg kan gi han er varme.

Han har en hjerne som trenger å vite at at vi er der, han skal føle seg trygg på at vi kommer når han trenger oss.
12558395_1661614574101225_845762053_n
Han har et hjerte som skal fylles med kjærlighet. Han skal kjenne godhet, nærhet, kjærlighet og alt dette gjør veldig veldig godt.

Jeg har lært mye, og kommer nok til å angre på noen av mine valg. Men jeg kommer aldri til å angre på å ha gitt barna for mye kjærlighet.

Jeg tar han opp hver gang han gråter, fordi gråt er kommunikasjon ikke manipulasjon.

 

 

Følg min mammahverdag på snapchat: idebankmamma

Instagram: @smabarnsforeldre.no

Tekst inspirert av littleheartbooks.com

 

38 kommentarer
    1. På sykehuset fikk jeg beskjed fra de ansatte at jeg ikke skulle gå rundt og bære på frøkna hele tiden,for hvem likte vel å bli båret rundt når de sov.Husker jeg reagerte veldig på det,for nærheten var vel det det viktigste.Valgte å ikke høre på dem,og det angrer jeg ikke på nå som hun er 3 år.Neste gang kommer jeg også til å gjøre det jeg vil.

    2. For et vidunderlig ammebilde øverst der. Det fikk meg tilbake til tiden da jeg hadde nybakt baby og den skulle få pupp for aller første gang. Den roen som puppen ga ved første “møte” med den var helt unik. Slik var det med begge mine små barn. Det er vemodig å tenke på at jeg sannsynligvis aldri mer skal ha en liten nybakt en ved brystet.

    3. Så utrolig bra at du skriver om dine erfaringer om det å få råd. Jeg treffer så mange foreldre som mister kontakten med egen magefølelse i møte med både fagpersoner, helsestasjon, besteforeldre, venner og andres råd eller bedrevitende kommentarer der de har løsningen på det meste. Jeg mener som deg at foreldrene kjenner sine barn best. Da jeg selv ble mamma hadde jeg ekstremt høye forventninger til meg selv- også fordi jeg er en fagperson. Heldigvis hadde jeg en klok veileder som hjalp meg å lytte inn og lese barnet mitt fremfor å høre på andre og være opptatt av rett og galt. Takk for at du belyser dette og er ærlig på at du blir sint- helt naturlig! Jeg deler gjerne innlegget!

    4. Fikk beskjed om at jeg skjemmet bort min førstefødte da han var baby, kun fordi jeg løftet ham opp når han gråt. Takk og lov var jeg 27 når jeg fikk førstemann, pluss at jeg hadde et helt kobbel av småsøsken og nevøer og kusiner som hadde lært meg mye i løpet av mange mange år som barnevakt. Kommentarene preller av som vann på gåsa, og jeg orket ikke en gang diskutere. Tror svaret mitt på at jeg skjemte ham bort rett og slett var “nei”, ferdig snakket.
      Men jeg har snakket med fler som var så usikre at de lot barna ligge og gråte etter press fra velmenende mennesker. Selv om det er over tyve år siden, sliter de med samvittigheten enda i dag, og ønsker at de hadde klart å stått i mot presset. Det er så dumt at folk skal prakke på sine meninger på andre. Spesielt når de gjør mer skade enn gagn.
      Helt supert å gi råd dersom man blir spurt, men å overbevise usikre foreldre på at man skjemmer bort et spedbarn, det gjør at det koker i kroppen. Tror vi er det eneste pattedyret som undertrykker instinkt når det gjelder vårt eget avkom.
      Dersom noe føles feil, er det som oftest det. 🙂

    5. Amen!!!
      Min tante sier det så fint : man kan ikke skjemme bort barn med kjærlighet ❤️

    6. Amen!
      Jeg spurte mine besteforeldre etter å ha hørt alt det som er skrevet i innlegget ditt om hva de selv gjorde når deres fire barn var små og gråt mellom disse tre timene det skulle gå mellom mat. Svaret var at de gråt ikke, de sov……
      Ja SÆRLIG!!!
      De har nok glemt det på de 60årene som er gått, men “rådene” glemmer de aldri!

    7. Bestemor til samboeren er ei godt voksen dame på snart 90 år. Hun fikk også disse velmenende rådene når hun fikk barn, men det vondeste hun viste og fortsatt vet er barnegråt, så hun ignorerte alle råd, og har gitt det rådet videre. Ingen barn gråter fordi de er utspekulerte eller “slem”, de gråter fordi de behøver noe, så er det bare å knekke koden på hva dette “noe” er da;-)

    8. Da jeg skulle få min første fikk jeg verdens beste råd fra ei god venninne som selv var mamma. Rådet var som følger; “Du blir å få mange råd, men husk at du trenger ikke å høre på noen av dem! Du vet alltid best hva din baby trenger”. Tenker det er et råd ALLE som får baby bør få!

    9. En baby kan aldri får nok kos,kjærlighet og omsorg (sa ei jordmor til meg)….

    10. Hjertens enig! Barnet har da flere behov enn søvn og mat. Hva om det gråter pga vondt i magen, overoppheting, eller bare trenger trygghet? De har ikke så mange måter å kommunisere på.

      Og disse velmenende rådene om amming hver 3. time, det er noe som heter øketid, men det vet de færreste fra den generasjonen hva er. Det var en grunn til at så få fikk til å amme på den tiden, man trodde blant annet ofte at man ikke hadde nok melk. Lytt heller til forskningen og ammerådene fra dagens helsemyndigheter som gjør at norske kvinner er verdensmestere på amming i dag!

    11. Fikk høre fra tobarnsmammaen uten lenger søvn enn til kl 5 de siste 6 åra, når vi møttes hos oldeforeldra til ungene “hvis du lar henne sove med deg nå, har du henne der til hun blir 5 år. Sønnen til venninna mi kommer fortsatt opp i senga, han er 10 år”.
      Vel, vi stod opp kl 10-11, da var de klare for en formiddagshvil (de bytta på). Vi hadde sovet så godt og kosa oss masse. Hun var ferdig å sove med oss da hun var 2 år. Nå er lillebror 4 1/2 år og han er også ferdig å sove med oss… Han våkner ikke like ofte av natteskrekk (tror det må være noe sånt) og jeg har ikke lenger behov for nærheten hans om natten. Det ordna seg!!! ? Gjør meg absolutt ingenting med besøk i senga, vi kjøpte ny stor seng så alle skulle få plass.

    12. Hei! Og no gjer vel du litt same sak..? Du seier at det er feil å la barnet gråte litt? Mitt förste barn gråt mykje. Eg bar og eg bar og eg bar. Til slutt fekk EG nok og la ho frå meg. Ho sutra ei stund, men sovna! Det HO trong var fred frå bäringa… Og når ungane (no har eg 3) vart större så var det VELDIG tydeleg at dei gret fordi dei ville opp, for så fort eg kom inn i rommet lyste dei opp i eit smil… dei trong med andre ord ikkje tröyst fordi dei hadde det vondt etc. Dei ville opp. Men då var dei altså större en 4 månader altså! Men alle mine tre har roa seg best ved å vere sjölv. Dei gongene dei ikkje har roa seg, har eg vore rett utanför romet eller til og med rett ved senga. Men eg har ikkje tatt dei opp. Igjen, större born. Men mi förste ville absolutt ikkje bärast, min andre litt meir og min tredje ville bärast heile tida. Born er forskjellige og må få vere det. Eg förstår at det er det du meiner òg, men utifrå blogginnlegget ditt så kan ein misforstå. Det höyrest ut som at det eg gjorde med förste var heilt feil. Sikkert ikkje det du meinte, men det er nettopp det eg vil fram til. “Råd” folk gir, er velmeinte og det fungerte for dei. Og det er ikkje heilt feil å av og til höyre på råda ein får. Eg er heilt enig med deg om at det er irriterande å få “råd” når ein absolutt ikkje har spurt om det og eg er heilt enig i at vi som mödre kjenner borna best. Men det er likevel ikkje heilt dumt å be og ta i mot råd 😉 Men det trur eg nok òg du er enig i.

    13. Så enig med deg! Jeg har vært velsignet med 5 friske barn,nyeste tilskudd er 4 mnd.. Jeg har bært, vugget, bysset, og samsovet med alle 🙂 vi har sunget de i søvn,alle 4 og kommer til å gjøre det med lillemor også 🙂 jeg har og fått mange kommentarer på at jeg skjemmer bort babyen ved å bære så mye,og ta de opp hver gang de skriker. Men vi følger mamma-og pappahjertet, det tror jeg ungene vinner på! De får trygghet,og nærhet som er et godt grunnlag videre i livet <3

    14. Da vi fødte på sykehuset i Fredrikstad for 4 år siden,var jordmødrene der opptatt av tilknytning og nærhet. De oppfordret til både å bære og å samsove i allefall like lenge som barnet vårt hadde ligget i magen. Vi fikk en kjempegod start med disse ordene fra klokt personale. Det har vi snakket mye om i heimen etterpå og tenkt tilbake på hvis noen har kommet med andre råd.

    15. Så godt svart av deg!❤️ Barna gråter fordi de trenger noe, ikke for å manipulere. Fortsett slik du gjør, for du er en supermamma!❤️ Du skal følge din egen magefølelse, for dette er noe du har gjort mye mer enn de fleste 😉

    16. Så enig med deg. Tusen takk for at du setter ord på det. Selv har jeg en gutt på 2år som enda ikke sover natten igjennom. Han er trygg og full av kjærlighet. Han elsker barnehagen sin og har en grunnleggende tillitt til mennesker han møter på sin vei. Det har han allerede fått erfare at er viktig å ha med seg i bagasjen. Mitt barn skal ikke oppleve å gi opp å rope på meg fordi ingen kommer likevel, skrike seg i søvn, være redd og alene. De grunnleggende verdiene vi lærer dem i småbarntiden kan vi aldri få lært dem senere i livet. I det store og hele er småbarntiden så kort. Det har vært godt å lese din blogg der du har rugget på Oda samtidig som jeg har stått på å rugget på min.

    17. 👏🙏❤
      Får helt vondt innerst langt inni meg når min mor forteller om hvordan helsestasjonsrådene var da mine eldste søstre var babyer(midten av 70tallet). Det var snakk om å veie babyene FØR amming, og avbryte underveis for å amme for å se at de ikke spiste “for mye”. Eldste søstera mi skreik det mamma kaller for konstant, og mamma tror idag at det var fordi hun aldri var mett. I tillegg skulle de “bare la de skrike”. Unnskyld meg og språket mitt, men hva f***?? Jeg blir så illsint, nei- forbanna, på de personene som har hostet opp disse rådene, de har jo oppfordret til omsorgssvikt! Lurer på hva i alle dager som har vært “forskningen” lagt til grunn på disse rådene? En baby er en person, et individ, akkurat som vi voksne- og vi voksne spiser forskjellig mengde mat, og forskjellig hyppighet. Eneste forskjellen er at vi kan snakke eller gå bort til noen når vi vil noe, det kan ikke babyer. Som du skriver: gråt er kommunikasjon. Det er så visst det er det!

      Hilsen 1.gangsmor på 7.måneden, som aldri lar frøkna ligge og grine for seg selv, og nettopp isted tok en u-sving hjem igjen fra planlagt butikkrunde fordi hun våknet og ville ha mer mat for natten. (Og flaske fra pappa dessverre ikke er godkjent på kveldstid)❤

    18. Så bra du slår hardt i bordet med dette. Vi har selv 4 barn en på strax 12 og ej på strax 4 og ej på strax 3 og minstemor på 7 mnd. 4 barn født og oppfostret av meg. Jeg kjenner mine barn best, ingen kan komme til meg og si at d jeg gjør er galt. Jeg følger min kompetanse som mamma og min magefølelse, og hvis jeg er i tvil så roper jeg høyt til min bedre halvdel, som på lik linje med meg kjenner våre barn best.
      Iom at vi har et stort gap mellom 1 og 2, noe som ikke var i vår vilje, så har mye forandret seg sånn faglig legger jeg merke til. Men vi kjører vårt løp, sånn som faller oss naturlig og d som er best for våre barn og vår familie.

      Vår 4 åring har ikke kommet dit helt ennå med å slutte med bleie, vi øver og øver hver dag og d blir bedre. Men gudbedremeg hvor mange råd vi får, men ingen nytter, for de kjenner ikke henne så godt som vi gjør. Vi tar små steg hver dag for å slippe den bleia.

      Så har vi vår 3 åring, som aldri har sovet mere en natt sammenhengende, før nå når vi var på randen alle mann og spesielt henne. Råd og tilsnakk har vi fått av alle. Men her i dette tilfellet så har hun for lite melantolin i kroppen , så d er årsaken til det helt absurde søvnmønsteret hennes. Vi fulgte våre mamma og pappahjerter og fikk hjelp. Møtte stor motgang både på helsestasjonen og til fastlegen, aberet med å kjenne legen og atpåtil er småbarnsfar selv med barn i samme alder som våre🤦‍♀️ men vi sto på vårt og vi fikk hjelp og vi har en helt annen hverdag 💜

      Så minstemor som sov de første 4 mnd, men hang derretter i puppen da hun var våken. Ammet og ammet, dag og natt når hun var våken. Måtte ta igjen og der har jeg og får enda høre om at nå må d være nok, spiste jo nå nettopp jo. Men jeg kjenner henne best, ingen andre. Nå som hun er 7 mnd og ikke får i seg stort av fast føde da hun brekker seg og d ser ut som hun ikke liker d, så er matsituasjonen en kamp, og ja vi ammer og ammer døgnet rundt for at hun skal få i seg nok. Må har hun faltet ut på kurven sin og selfølgelig kommer d en rynke og masse bekymringer. Og innsatsen for å få i henne en skje med grøt el litt mme el litt most potet og gulerot blir gjør noe med en kjenner jeg. Bekymringer opp etter ørene, så nei vi trenger ikke å få høre av alle rundt oss om hvorsan vi skal oppfostre våre barn. Jeg blander meg ikke inn i adres liv og oppdragelse el oppfostring av deres barn. Så jeg skulle ønsket at jeg også kunne slippe å få høre hva andre mener om meg og mine små. Mine 4 har forskjellige behov, vi møter dem der de er når de trenger d. Vi to som foreldre står sammen om våre valg.

      Jeg følger deg hver dag på snap og leser bloggen din, du er en super dame som setter lys på så mange viktige ting her i livet, du er jordnær sånn som jeg ser d og er deg selv. Digger d. Stå på med ditt og vi må ikke la oss vippe av pinnen👍👍ble et lang kommentar, men kjenner meg igjen i så mye av d du setter lys på. Stor klem til deg

    19. Kunne ikkje vert meir enig med deg!! Bedrevitere klarer iallefall eg meg bedre uten. Kvar og ein til sitt! 😀

    20. Hos oss sov førstemann nesten utelukkende i vår seng fram til hun var 4 – først pga temp.regulering og senere pga amming og mangel på eget soverom. Nå er hun åtte og sover i egen seng hver natt, men om hun våkner og kommer inn, er hun alltid hjertelig velkommen! Hun sluttter helt å komme den dagen hun ikke har behov for det lenger 🙂

    21. Huff, jeg seriøst hater at noen gir meg gode råd når jeg ikke har spurt.. Vil jeg ha hjelp, spør jeg om det. Men hva vi gjør med våre barn, når vi gir dem pupp, å hvor vi legger dem, da tror jeg seriøst det handler om instinkt, å da trenger vi ikke at noen sier oss hva vi burde gjøre, for vi gjør det mammahjertet føler riktig.

    22. Jeg har også kjent på de rådene, flere ganger. Jeg har bysset og kost og latt barna sove i våres seng. Trygghet og omsorg må komme først. Heldigvis har jeg en mann som alltid sier “følg morsfølelsen, den har alltid rett” 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg