Håper ikke du blir sint nå mamma..

Jeg vet ikke om du blir sint nå mamma.

Hun står med beina i kors og tvinner fingre.
Lett solbrent i kinna etter en lang dag ute.

Kinnene er fulle av herlige sommerfregner.

Håret rufsete,
klærne møkkete.

Blir du sint?

Jeg smiler og småler, men vennen min, jeg vet jo ikke hva du skal fortelle meg.

Men jeg kan love, jeg skal ikke bli sint.

Okei..

 

Altså… jeg og Frida var ute sammen vettu, hun nøler..

 

Ja det vet jeg.

Mamma, sier hun og avbryter seg selv.
Vi måtte bare.

Blir du sint?

Sint? Vennen min, jeg vet fortsatt ikke hva det er.
Men jeg blir ikke sint, du kan bare fortelle.

OKei.
Hun nøler enda litt til.

Jeg og Frida,
Hun tvinner fingrene fortere og fortere.

Okei, jeg og Frida, vi måtte bare, fordi det var så lenge siden, og vi savnet det sånn.
Så vi spurte hverandre, og begge sa det var greit.

Så, klemte vi.

Jeg og Frida klemte mamma, vi glemte oss på en måte, men det var greit.
Vi spurte hverandre. Men så kom vi på at vi burde spurt dere også.

Hun stod der, midt på gulvet, fingrene hadde sluttet å tvinne.
Men nå rant tårene.

Jeg mente det egentlig ikke mamma, sier hun mens hun tørker tårene til ingen nytte.
men jeg savnet det sånn skikkelig.

Tårene mine renner også.
Dette er rett og slett uvirkelig.

Vondt og trist å se henne så knust og redd.

For det som en var helt vanlig og knapt noe vi tenkte over før.

En klem.

Vettu jenta mi, det går helt fint sier jeg og vinker henne bort til sofaen hos meg.

Også må du huske, at meg kan du klemme på, så mye du vil.
Hver dag, flere ganger om dagen.

Jeg holder henne, hardt, og hun enda hardere.

Vi sitter sånn en stund, jeg holder til jeg merker hun slipper taket.

Hun tørker de siste tårene og ser opp på meg og smiler.

Det er jo ikke rart vi savner da mamma, for en klem er jammen godt.

ja, sier jeg og smiler ned til henne.
Det er det jammen,.

21 kommentarer
    1. Dette er den store sorgen på jobb i barnehage om dagen. Jeg så et barn rygge unna et annet som ville gi klem, fordi de ikke er på samme gruppe. Det er helt grusomt!
      Syns nesten det er godt de glemmer seg litt innemellom ❤
      Håper bare vi ikke glemmer hvor viktig en klem kan være når alt dette er over.

    2. Å der renner tårene mine igjen😭😭😭😭 Tenk hvor viktig det er..det å få en klem. Voksne trenger det og barn trenger det. Denne tiden er vond og uvirkelig for mange. Min frøken på 6.5 år startet på skolen igjen forrige Mandag. Hun var ikke på gruppe med sin bestevenn og kom hjem lei seg og fortvilet. Såre hender og en trang til å gråte. Bestevennen hennes har følt på det samme og gleden ble derfor ekstra stor i dag når venninnen sender en videosnap via mor og spør om min Julie vil komme hjem til henne i morgen. Hun ser nølende bort på meg,jeg smiler og nikker❤ Hun sender en snap tilbake med ett stort ja..spørsmålet etterpå: Kan jeg gi henne en klem mamma? Ja, sier jeg..det kan du mens jeg nusser henne i pannen❤

    3. Uff gruer meg til guten min skalni bhg og eg på jobb. Ja kun 1 år t han begynne i bhg men uff..glede meg t dce lov og klemme❤❤❤❤❤barn er herlige ❤❤❤❤❤

    4. Hællandussan altså ♥️♥️♥️😢😢 Tåran bare rant her. Nåkka så søtt. Det e godt å klæmme på hverandre. Det e det.

    5. FHI har gått ut med at alle kan ha én fast klemmevenn så lenge begge to er friske. Så bare la jenta di klemme Frida du, det er faktisk helt lov 🧡

    6. 😭😭😭
      vi startet opp med barnehage i forige uke og A ble såååå glad for å se vennen sin, og motsatt, de har ikke sett hverandre siden nedstegninga…de kastet seg rundt halsen på hverandre, barnehage ansatte på gruppa ble helt blek, men mamma hjertet synes det var helt greit❤️Tenk så sterkt savnet har vært og hvor stor lykken var

    7. Tenk at de skal få så mye skyldfølelse for en klem 😔 Det er virkelig en annerledes tid. Håper de kan gi en klem naturlig i fremtiden uten å ha redselen for sykdom i bakhode ❤️

    8. Fast klemmevenninne høres ut som en god ide – hjerteskjærende lesing <3 Men det får meg også til å innse at verden har forandret seg siden jeg vokste opp i forrige årtusen. Da var det nemlig ingen som klemte hverandre utenfor hjemmet. Klemmer var forbeholdt familien. Som liten fikk jeg klem av tanter, onkler, besteforeldre og foreldre, men aldri av venner, barnehagetanter eller lærere. Siden det ikke var noe jeg var vant til, savnet jeg det aldri heller. Vi fikk helt sjokk første gang vi var sør for alpene og folk vi knapt kjente kastet seg over oss med kyss, klapp og klem. Det føltes som en invadering av intimsonen, og jeg husker godt at jeg tenkte på det som uhygienisk. Senere har denne kontinentale skikken kommet hit også, og forandringen har skjedd så umerkelig at folk ikke lenger tenker over det. Nå er det å få en klem av noen utenfor husets fire vegger blitt det som mange savner mest. Det viser bare at vi venner oss til alt.

    9. 🥰🥰🥰 Det er vel det værste med koronaviruset, at man ikke får gi den klemmen man er vandt til, til venner og familie noe som er så sårt trengt i disse dager. Tenker på besteforeldre som ikke kan få besøk av familien sin, man forstår at konornaviruset er farlig men ensomhet er nesten verre. Datteren din minner oss på hvor viktig den klemmen er🥰 tenker på at denne koronatiden setter livet i perspektiv om hva som egentlig er viktig🥰

    10. Akkurat slik sa min datter også❤️ Har en vennefamilie hvor alle unga ser på hverandre som søskenbarn. De to jentene hadde gjemt seg og gitt hverandre en klem fordi de savner hverandre. Men begge var redde vi skulle bli sinte. Stakkars barn der er neimen ikke lett for de alt som skjer i verden om dagen og alle nye regler om avstand. Skjønner godt den klemmen var sårt trengt!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg