Jeg har opplevd det selv.
Jeg kommer ALDRI til å glemme følelsen som rushet gjennom kroppen i det jeg skjønte at babyen min ikke fikk puste.
Jeg rakk å nok å gå noen runder rundt meg selv og stua før jeg klarte å huske hva man skulle gjøre.
Om jeg gjorde det riktig er uvisst, men det hjalp ikke.
Mannen var roligere og mens jeg var på tråden med 113 klarte han å få veslemann til å puste igjen.
Hele seansen var nok ikke lengre enn 2 minutter, men for meg føltes det ut som en uendelig evighet.
Jeg rakk å tenke det værste, jeg rakk å kjenne på frykt, frustrasjon og fortvilelse.
Jeg følte meg hjelpesløs og ikke minst kunnskapsløs.
Etter den hendelsens satte jeg mer enda mer inn i hva man skal gjøre dersom ulykken oppstår.
Jeg burde selvsagt gjort det før.
Kjære mamma og eller pappa, DEL denne videoen med de du kjenner! Den kan uten tvil redde liv.
Et viktig budskap! Selv har jeg nettopp tatt førstehjelpskurs via jobben, og føler meg trygg på at jeg vet hva jeg skal gjøre. Man kan jo aldri bli utlært i dette, og bør friske opp kunnskapen ofte. Delte dette og håper flest mulig ser det 🙂
Ja det er så innmarri viktig. Men man innser ikke hvor viktig før man selv står midt oppi det.
Eg har førstehjelps kurs fra rødekors( er medlem i hjelpekorpset), og har tatt ambulanse skulen, bortsett fea læretid, men rett før jul, så ramlet minsten på to år fremover og ser oå meg, begynner å grine, så slutter han p puste. Han får kramper, øynene ruller og han blir bevistløs/puster ikke! vi får ringt 113, eg starter førstehjelp, og han puster etter 40 sekunder ca ifølge amk. Eg har aldri vert SÅ redd i mitt liv!!!! eg følte rett og slett at eg døde der og da. Men amk sviktet oss. Da de hørte at han var begynt p puste, så sa damen på amk at puh, det var godt å høre, da trekker eg ambulansen tilbake, så får dere ringe legevakt!!!! da skal eg si deg at eg ble enda mer redd! er langt ifra prosedyrene! Skummelt når barna ens blir syke, og bevistløse/ikke får puste! 🙁
Uff, det grøsser igjennom meg bare ved tanken. Jammen godt du hadde førstehjelpskurs og noe teknikk i bakhodet.
Min datter satt fast en drue i halsen før hun var rundet året og da skrudde bare autopiloten seg på; snudde ungen opp-ned og stakk fingern inn i munnen og fikk vippet den ut. Har aldri tatt noen førstehjelpskurs (selv om jeg synes det veldig bra), tror det viktigste er å holde seg rolig å ikke “frike” ut.
Da jenta mi var 8 mnd satte hun en liten ved-bit i halsen. Jeg oppbevarte kurven oppå et bord så hun ikke skulle nå den. Men ved-biten hadde falt fra vedkurven og ned på gulvet. Der fant hun den og puttet den i munnen… Heldigvis visste jeg hva jeg skulle gjøre! Men jeg fikk den ikke opp! Ringte 113 mens jeg fortsatte å dunke mellom skulderbladene. Den kom opp i det sykepleieren sa at “ambulansen er på vei”! Hendelsen sitter fortsatt ikke meg, 15 år etterpå!
Hendelsen sitter fortsatt i meg, skulle det være!
Har også kjent på den følelsen at barnet mitt ikke puster. Selv om man er sykepleier og jobber innen akuttmedisinen så handlet jeg kun som mamma den dagen vi ble rammet. Ikke særlig gøy og utføre hjertelunge redning på sin egen 1,5 åring men med fantastisk veiledning fra AMK og hurtig ankomst av lege, brann og ambulanse var det veldig betryggende og god ivaretagelse mens det stod på. Det eneste jeg klarte å tenke var; hvem er du når og om du vokner lille venn?? Det hele endte med helikoptertur på oss der jeg var 5 mndr på vei med lillesøster. Det hele endte godt – men vi vet ikke med sikkerhet hva årsaken til pustestoppen på vesla var.
Takk for repetisjonen:)!
Jeg tok et førstehjelpskurs for en tid tilbake, førstehjelp på barn og baby.
Det var greit å kunne kjenne på hvordan man utførte øvelsene. Men det er viktig å repetere og friske opp minnet i blandt.
Det spørsmål som kom opp flere ganger på kurset var; Hvordan vet jeg at jeg dunker hardt nok?
Svaret var det samme hver gang; Det vet du den tredje gangen du dunker. For på tredje gangen har du fått panikk, og DA dunker du hardt nok.
Uka etterpå var jeg på tur sammen med 2,5 åringen. Han fikk latter krampe med mat i munnen. Begynte å hoste.
Jeg dunket som vanlig. Han hostet mer. Jeg dunket en gang til. Han hostet fortsatt. Ingen ting skjedde. Jeg fikk panikk! Og akkurat som kurslederen hadde sagt; på det tredje dunket har du hardt nok.
På kurset lærte vi to måter å holde babyen på når man dunker. Det var lærerikt! For her er det teknikk som gjelder.
Jeg dunket og dunket med dukken på fanget men fikk ikke ut det som satt fast. Med dukken på armen var det overhode ingen problem.
Takk igjen for påminnelsen:)