Noen ganger, føles det bare ut som alt bare baller på seg.
Den ene dritten etter den andre ramler på deg, og før du aner det står du med møkk opp til halsen og du har ikke annet valg enn å knipe igjen munnen, selv om det lukter ekstra ille når du bare puster gjennom nesa og håpe det ikke kommer mer.
Livet er ikke for pingler, det får vi alle erfare i mindre eller større grad.
Noen ganger tar jeg meg selv i å bli imponert av denne kroppen jeg har festet hodet på og ikke minst hodet.
Hvor mye fysisk og psykisk påkjenning den tåler uten å knekke sammen.
Sett utenfra tenker jeg den burde ristet som et aspeløv akkurat nå.
Men jeg står, og det temmelig støtt.
Men hele meg, fra topp til tå er fryktelig fryktelig sliten.
Jeg deler mye her inne, men ikke alt.
Og det kommer jeg ikke til å gjøre nå heller.
Men stede for å bare prate i koder og diffust, kan jeg jo bruke dette innlegget bare for å minne deg på, at de kan foregå mye bak en lukket dør du ikke vet noenting om.
At vi som medmennesker nærmest har et lite ansvar, for å bry oss om og ikke med.
Vi har en tendens, de fleste av oss, til å skulle klare alt selv.
Å be om hjelp sitter langt inne, rart egentlig, når vi vet så inderlig godt at det er akkurat det vi trenger.
Går det bra?
spør vi.
Ja,
svarer vi alltid.
Selv om det ikke alltid stemmer.
Selv om vi kanskje måtte bruke 15 min ekstra på badet før vi mannet oss opp for å handle melk og brød.
Selv om vi våknet med en klump i magen og en overveldende følelse av å ikke vite hvordan man skulle komme gjennom dagen.
Selv om vi gråt oss i søvn natten før, uvell av alt som står på, lei, ensom og utmattet.
Ja, svarer vi.
Alltid.
Alle har vi vårt, men de aller fleste av oss har også litt å gi, og for noen er litt, ufattelig mye.
Kanskje burde vi heller spørre,
Hvordan går det med deg?
Her kan vi fortsatt svare bra, selv om alt står på hodet.
Men terskelen er kanskje lavere til å svare.
Joda…
Det fredag i dag, helg og kanskje til og med fri?
Tid med familie, venner, eller bare roe ned?
La meg komme med en utfordring.
Om du selv er en av de som har litt å gi, gi i helgen.
Om det så er ferske boller i en kurv på døra, en luftetur med hunden mens den vordende mor får tatt et bad,
en telefonsamtale du burde tatt for lenge siden, eller en invitasjon til middag.
Vit at du kan gjøre forskjell for noen.
Strekk ut en hånd, gi en klem, gi litt, det kan bety så mye.
Inspirer barna i huset til gode gjerninger, til å bry seg om, og se at de kan gjøre en forskjell.
Og enda bedre er det om vi kan skryte av oss selv litt også. For om man gjør andre godt, er det ekstra hyggelig å få en klapp på skuldra også.
Så bruk kommentarfeltet, fortell meg, hva du gir i helgen.
Tar du den?
Denne helga hadde jeg tenkt rolig siden det har skjedd mye før og neste helg er det avlastning helg igjen så vi er 1 ekstra 🙂 det er veldig givende og koselig! Men jeg tar jo selvsagt utfordringa! Så i helga skal jeg besøke min min ekstra bestemor og spørre om hu vil være med ut å eta! 87 år å sprek og bor heime og be med mine foreldre å! De er fantastiske og stiller opp når det er noe! Godt å kunne gi noe tilbake
I dag har jeg tatt med meg min far på hytta, blir til i morgen. I morgen er jeg så heldig få låne to av barnebarna mine på overnatting💙❤️ Det er så lite som skal til for å gjøre en forskjell, et smil, en klem , rett og slett vise at man blir sett av en annen kan gjøre en forskjell på en vanskelig dag. Lag deg en god dag og ønsker deg og din skjønne familie ei god helg, klem ❤️
Denne helgen skal vi ha dobbelbursdag, da min mann og jeg har bursdag på samme dag! Høygravid med nummer tre og to små under fem år, så er slike arrangementer blandet med glede og frykt. Kroppen føles som den har vært inni en fliskutter og takler det å være gravid særdeles dårlig..tanken på å ordne til bursdag, ja.. Den føles uoverkommelig. Men! Denne gangen har jeg sagt ja til hjelpen som er blitt tilbudt. “Superkvinnen” har sett sine begrensninger og takket ja til de som har spurt om de kan bidra med noe. Og utrolig nok, når jeg takket ja så ble de så glade. Og de takket for at de fikk hjelpe til!! Min søster ordner tilbehøret til mat, min far steker karbonader og naboen baker. Så man kan vel nesten si at jeg har bidratt med å spre giverglede til andre 😉 (om det er lov?) God helg!
Takk, Nina, for at du utfordrer oss til å rette fokuset bort fra oss selv(…og mobilen) av og til. Jeg skal i alle fall ta imot mannen min om noen timer. Jeg vet han har jobbet ekstremt hardt denne uka. I morgen vil jeg/vi gjøre noe for naboen. Er så takknemlig for gode naboer.
Jeg er ikke en sosial person. Det tapper meg for energi å være sammen med folk. Liker å være alene. Men når det er sagt så er jeg ikke ensom . Jeg har venner og vi er samme ulla. Treffes av og til og da er det tipp topp. Men denne helga har jeg sagt ja til to besøk dette fordi jeg vet det vil bety mye for de som inviterer. Jeg skal ta med kake. I dag er ringe dagen . Ringe til de jeg blir minnet om. Skriver noen koselige kort som jeg sender. Så lage meg en plan på de som jeg skal invitere på besøk neste uke. Da har jeg det bedre når jeg prioriterer egentid. Man må finne sin vei i vellingen. Ikke la andres forventning styre en. Ønsker dere en god helg💜
Har ikke så mye å gi igrunn, kroppen og hodet er på lavgir etter mange år med angst… Men vil gi tenåringsungene mine en god klem når de kommer fra skolen, for jeg vet hva tanker/hormoner/venner/uvenner gjør med en liten(men likevel stor) kropp. Prøve å se på sola og finværet ute uten at jeg får dårlig samvittighet for å ikke gå tur, og heller ikke se at vinduene er alt for skitne. Så skitne at det er flaut hvis det kommer besøk. Så joda det går bra. Hvis bra betyr at innvendig så er det uvær men på utsiden så ser det ut som en liten solgangsbris, mild og god men som bare farer forbi uten å feste seg. Sånn bra. Lykke til med helg💜 Uansett på hvilken måte helga tar imot dere💎
easy forex exchange rate https://currency-trading-brokers.com/forex-comparisons-ratings-reviews-united-kingdom-australia-new-zealand.html
Jeg skal rett og slett gi til meg selv. Fikk nr 2 for 14 dager siden. Med en mann med babyangst og et storesøsken med store behov for mamma har den siste tiden vært tøff. Nå kjenner jeg det røyner på.. så i helgen skal jeg senke kravene til meg selv, senke skuldrene og prøve å møte mine egne behov litt.
Hva med en utfordring andre veien? Neste gang noen spør om det går bra, svare Nei, det gjør egentlig ikke det?
Ofte er det nok, bare å ha sagt det høyt til noen helt utenforstående, til at det etterpå går bittelittegranne bedre. Og man må jo selvfølgelig ikke utdype noe mer. For det er lov å si at det ikke går bra når det faktisk ikke gjør det.
Altså 😭😭😭😭 tusen tusen takk ❤️
Jeg passer våre venners hund i helgen slik at de kan kjøre slalom og ta litt vinterferie med, sønnen sin😊. Har bare voksne barn og enda ingen barnebarn. Så da blir det hundepass i stede. 😍 ❤️
Her er også livet blitt snudd litt opp ned akkurat nå med to nære familiemedlemmer som antakelig kommer hjem fra sykehus i løpet av helga. Så vi skal hjelpe til med det vi kan hos begge 2. Husvask og lage mat og være godt selskap 😊
Denne helga skal jeg gi til andre… En bursdag skal feires, og et hus skal visst ryddes litt før det.
Men til uka skal jeg gi meg sjøl tid – etterlengtet tid til mine egne prosjekter og ting jeg skulle ha gjort lenge.
Som er dytta til side altfor lenge…
Og så har jeg lyst til å glede noen som fortjener det.