Jeg anser meg selv som en åpen og ærlig mamma.
Vi snakker om det meste her hjemme, og opererer med lite filter.
Men jeg møtte meg selv i døra, når eldste spurte.
Mamma, hvordan lages barn, sånn egentlig?
Vel jeg satte igrunnen igang med friskt mot,
Satset med begge beina og begynte der det hele begynte.
Vell, du vet jo hvor babyer kommer fra? starter jeg.
(kartlegger grunnkunnskapene før undervisningen settes i gang)
Jaaa, sier hun mens hun himler med øynene, tydelig litt ukomfortabel.
De kommer fra magen, alle kommer fra magen.
Men hvordan kommer de dit?
Og det er vel herifra det skled rett ut.
For det grunnleggende er igrunnen greit å snakke om, at det trengs både en dame og en mann (alle andre metoder får vente til senere tenkte jeg)
Men selve prosessen, vel den er ikke så enkel å prate om som jeg hadde tenkt.
Det ble mye kremting, lett røde kinn og mottakeren av budskapet hadde det nok enda værre.
Innen jeg idet heletatt hadde fått kommet meg fram til penetrering, som jeg forøvrig ikke har øvd nok på å si høyt….så lå hun langt under bordet og jeg var igrunnen glad for å slippe litt øyekontakt.
Det var neimen ikke enkelt.
Men jeg kom meg gjennom tilslutt, på en haltende og lettere svett måte.
Jeg kjente jeg ble glad i hjertet når jeg fikk se denne videosnutten, det er ikke bare jeg som muligens synes ting er pittelitt vanskelig å snakke om.
Liker spesielt den delen hvor pappaen prøver å snakke billedlig med å sammenligne mammas vagina med en lomme 😉
Jeg har pratet åpent med min datter hele veien og gitt ærlige svar når hun har spurt. Hun har lært fra hun var veldig liten at hun bestemmer over sin egen kropp og at alt som skjer med kroppen er naturlig. Jeg synte ikke det er flaut å snakke om, men har forståelse at andre kan syntes det er vanskelig å snakke med barne om dette. Newton på NRK har forresten en veldig fin serie om pubertet og kropp som er verdt å få med seg. Min datter er ni og et halvt år.
Synes det er viktig å være åpne og ærlig med barna våre, og at ungene har iallefall en trygg voksen å snakke med om slike ting. Internett kan vise mange vrangbilder av sex om de må ty til det for å lære.
Sønnen min på 7 spurte i en alder av 3 år, hvor han da fikk vite at pappaen hadde en frø som mammaen fikk i magen, så ble det til en baby når frøet svømte inn i egget.
I en alder av 6 år lurte han på hvor pappaen fikk frøet fra og hvordan det egentlig kom inn i egget. Da fikk han vite seansen med at mammaen og pappaen har sex, at spermen kommer ut fra penis. Spørsmål som “hvordan vet jeg om det er tiss eller sperm som kommer ut av tissen?”, “kommer spermen plutselig så jeg må forte meg å rope på kjæresten min og ta tissen min i hennes?” og “gjør det vondt når spermen kommer ut?” måtte besvares også. Det var i grunn en fin samtale, vi lo mye men det var aldri flaut. Sex er jo veldig naturlig og en veldig fin ting ?
Jeg tror ikke at man må “ta praten” jeg, for det er ikke en engangsgreie å lære barna om dette… men man må være lydhør for spørsmål og kommentarer barna har og så gripe muligheten til å ha en samtale om alt mulig – ikke bare sex, men om grenser, om kjærlighet, om vennskap, om følelser… det er mye som må læres, og om man hele tiden gir barna litt informasjon og kunnskap (tilpasset alderen deres) så vet de hvor de skal gå om det er noe man lurer på. Vi har også lånt litt bøker på biblioteket om vi har sett at barna har hatt spørsmål som vi ikke har kunnet besvare – så har vi funnet svarene sammen med dem. Selvsagt er det ubehagelig å snakke om noen ting, men det må man bare “blåse i” om man ønsker at barna skal lære av oss og ikke av klassekamerater, blader (vel ,sånne eksisterer kanskje ikke lenger?) og internett.