Hvordan skal dette gå?

Hvordan skal dette gå?

Det var min første tanke da disse to lyste mot meg.
Etter en tøff natt med minstemann på knappe 7 måneder kom det både overraskende og uventet.
Dagene etter var en berg og dalbane av følelser,
en stor del av meg kjente at dette orker jeg ikke, makter ikke.
resten av meg klarte ikke engang å tenke på alternativet.
For en liten periode, håpet jeg nesten kroppen skulle kjenne nok på følelseskaoset inni meg til å forstå at det var på tide å ordne opp selv.
Iløpet av få dager var det akkurat som om kroppen gjorde sitt ytterste for å overbevise meg om at det jeg ikke
trodde kunne skje hadde skjedd.
Plutselig sa det poff, og jeg hadde en heftig kul på magen,
jeg ble trøtt som en strømpe (merkelig utrykk)
og jeg frøs og frøs og frøs.

Jeg var SÅ kald.
Jeg som har kjent kroppen min ut og inn begynte å få bange anelser om at dette ikke var et ferskt svangerskap.
Jeg fikk en ultralyd og hadde rett.
Jeg tror du vil se, sa hun og viste meg skjermen.
Hun hadde rett.
Armer, ben, en dansende kropp.
10 uker på vei.

Og jeg har ikke merket noenting.
Eller om jeg tenker meg godt om, så har jeg kanskje det.
Små hint her og der, som kanskje burde ha gjort at det hadde ringt en bjelle.
Men det gjorde det altså ikke.
Fra den dagen ble tankene helt annerledes.
Både hos meg og min mann.
Vi var begge enige,  her var det bare å brette opp ermene og ta imot gaven vi hadde fått.
For uansett hvordan man vrir og vender på det, så er disse små egenproduserte soldatene en gave.
Virkelig.
Første steg var å fortelle barna.
Jeg var ufattelig spent.
Veldig spent.
Og litt redd.
De vet så alt for godt hva det å få søsken innebærer.
Det er ikke bare kos og hygge, det innebærer også en del gråt, slitne foreldre og en del som må stå på vent til mamma og pappa er oppe å gå igjen.
Vi prøvde å legge det frem som en nøytral nyhet, ikke legge det frem med brask og bram og fyrverkeri.
Vi ville det skulle være rom for å reagere akkurat slik de ville.
Og fy flate for en gjeng vi har rundt oss.
Vi visste at vi hadde flokken vår i ryggen, og de frydet seg over at de skulle få ta imot et søsken til.
Vi fortalte det rundt middagsbordet.
Det ble ikke spist mye middag den dagen, men delt masse gode ord, gledes tårer og følelser.
Og vi fikk oss en god latter da vesle Oda på to gav den lille magekula et klask med små lubne hender og sa, Halloooooo baby med hode på skakke.

Fra den dagen, føltes alt annerledes.
Å dele det med resten av verden har vært skummelt.
Vi opplevde uten tvil en god miks av tilbakemeldinger når vi delte nyheten om nr 6.
Og flere av de gikk inn på meg, uansett hvor hardt jeg prøvde.
Jeg ville så inderlig og desperat at de rundt i det minste skulle respektere vårt valg.
Å ha mennesker rundt oss som pratet våre valg ned og ikke minst tydelig viste sitt misnøye over barnet vi hadde bestemt oss for å glede oss over var tungt.
Derfor valgte vi en litt annerledes måte å fortelle denne gangen.
Alle våre nærmeste fikk vite, samtidig via en tekstmelding.
Høres kanskje kaldt ut, men
på den måten fikk de fordøye nyheten uten å se oss, og gjøre seg opp tanker og formeninger uten at vi trengte å høre de med en gang.
Det viste seg å være en god løsning for oss, iallfall for meg.
For helt ærlig var det ganske så tøft å stå i reaksjonene sist, iallfall når de kom kastet på og jeg stod der sårbar og åpen.
Men man lærer så lenge man lever 🙂
Også var det dere da, det var med skrekkblandet fryd jeg slapp bomba til dere også.
Jeg hadde møtt flere av dere de siste ukene, og mange av dere hadde lagt merke til kula.
Den var umulig å skjule.
Så jammen, var det godt å slippe kula fri.
Og dere, som jeg pleier å si.
dere ass….
Det var 100-vis, ja faktisk  1000-vis av meldinger som tikket inn i innboksen. min de neste 24 timene.
og ikke en, ikke en eneste en var med negativ ordlyd eller mening.
Og vips så satt jeg å kjente på at mange, mange mennesker gledet seg med oss.
Og det var virkelig godt å kjenne på.
Vi VET denne gangen at dette blir siste barnet.
At vi har med oss flere nære som gleder seg med oss, og at vi tillegg har dere i ryggen gjør det hele ekstra stas.
 
 
pssst om du vil lese hvordan. vi delte med dere, finner du det her

16 kommentarer

    1. Herlig 💛 å gratulerer med en spire i magen! 💛 Men dette kan jo UMULIG komme overaskende på når du har 6!! 6 barn fra før 😆🙈🤭 altså nå mener jeg ikke å være frekk, men er ikke sånn at det er storken som kommer å leverer ungen 🤭🤣 dette vet jeg å selv som har 4 små 😊💛💛💛💛 Lykketil med nr 7på vei:)

    2. Blir rørt når jeg leser denne teksten, og så glad på deres vegne 🥰 Det blir en heftig tid fremover, men tenk så mye glede og kos dere vil få med denne gjengen! Selvfølgelig støtter vi dere, vi begynner jo å kjenne dere nå ❤ Håper bare du vet at dere har mange i ryggen hvis dere møter på noen negative… Klem til alle 6 + mageboern.

    3. Lykke til med svangerskapet 😊 dere er tøffe og fantastiske mennesker . Heldig den lille som kommer til dere 💕
      Gleder meg til og følge dere videre 😊

    4. Er det noe jeg kommer til å huske resten av livet,- så er det disse vidunderlige øyeblikkene du har fortalt om de små som skal komme, og øyeblikkene du seinere deler når dem vokser til 🥰 ..Ja, ikke bare det..men dere alle i alt dere deler 🤗
      Min minste er snart fem år, – men det er hakket før jeg reiser fra Mandal til butikken din for å kjøpe en barnevogn jeg ikke trenger.. 😂 Du altså .. 🤩
      Masse lykke til 💖🤗
      ~ Maria.

    5. Men NÅR har dere tid og energi til hanky panky med 6 barn? Hadde ikke energi med 1 baby engang 😅 Gratulerer så masse med det 7. mirakelet❤️

    6. Gratulerer så mye! Dere er så heldige! Skjønner det er tunge tider hos dere også men dere har alltid hverandre! For alltid! Vi har ett barn og jeg kjenner jeg blir lei meg på hennes vegne at det ikke kommer fler, at hun aldri får søsken. Heier på deg og dine!

    7. Gratulerer!!!!
      Jeg er selv nr 7 i søskenflokken (har 5 til etter meg) og det er fantastisk å vokse opp i en stor barneflokk! Vinbar også udugelig glade hver gang vi skulle få en søster eller bror😊
      Har selv bare 4 😊
      Ønsker deg lykke til i svangerskapet og hjertelig tillykke til dere alle 😅

    8. Gratulerer så mye💕🌸
      Jeg har fulgt deg ei stund nå og jeg har ikke barn sjøl en gang😆 det er så gøy å følge deg og din flotte familie☺️ Dere er så skjønne alle man🌸☺️ Gleder meg å følge dere videre på reisen☺️

    9. Gratulerer så mye ☺️ Det var ganske overraskende, men er det noen som fikser dette så er det dere 👍🏻 Måtte lese den saken du linket til også, den var utrolig flott skrevet.

    10. Så utrolig koselig! Dere er en fin gjeng. Jeg må liksom innom dere på Snap her, og mine barn er jo blitt tenåringer. Synes det er koselig å følge dere ❤

    11. Gratulerer så mye! Så fantastisk flott av dere!
      Selv ønsker jeg meg også mange barn, og har nå tre😍 synes det er helt utrolig så sterke og fine mennesker dere virker som😁 stå på!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg