Hvordan skal dette gå?

Det var min første tanke da disse to lyste mot meg.
Etter en tøff natt med minstemann på knappe 7 måneder kom det både overraskende og uventet.
Dagene etter var en berg og dalbane av følelser,
en stor del av meg kjente at dette orker jeg ikke, makter ikke.
resten av meg klarte ikke engang å tenke på alternativet.
For en liten periode, håpet jeg nesten kroppen skulle kjenne nok på følelseskaoset inni meg til å forstå at det var på tide å ordne opp selv.
Iløpet av få dager var det akkurat som om kroppen gjorde sitt ytterste for å overbevise meg om at det jeg ikke
trodde kunne skje hadde skjedd.
Plutselig sa det poff, og jeg hadde en heftig kul på magen,
jeg ble trøtt som en strømpe (merkelig utrykk)
og jeg frøs og frøs og frøs.

Jeg var SÅ kald.
Jeg som har kjent kroppen min ut og inn begynte å få bange anelser om at dette ikke var et ferskt svangerskap.
Jeg fikk en ultralyd og hadde rett.
Jeg tror du vil se, sa hun og viste meg skjermen.
Hun hadde rett.
Armer, ben, en dansende kropp.
10 uker på vei.

Og jeg har ikke merket noenting.
Eller om jeg tenker meg godt om, så har jeg kanskje det.
Små hint her og der, som kanskje burde ha gjort at det hadde ringt en bjelle.
Men det gjorde det altså ikke.
Fra den dagen ble tankene helt annerledes.
Både hos meg og min mann.
Vi var begge enige,  her var det bare å brette opp ermene og ta imot gaven vi hadde fått.
For uansett hvordan man vrir og vender på det, så er disse små egenproduserte soldatene en gave.
Virkelig.
Første steg var å fortelle barna.
Jeg var ufattelig spent.
Veldig spent.
Og litt redd.
De vet så alt for godt hva det å få søsken innebærer.
Det er ikke bare kos og hygge, det innebærer også en del gråt, slitne foreldre og en del som må stå på vent til mamma og pappa er oppe å gå igjen.
Vi prøvde å legge det frem som en nøytral nyhet, ikke legge det frem med brask og bram og fyrverkeri.
Vi ville det skulle være rom for å reagere akkurat slik de ville.
Og fy flate for en gjeng vi har rundt oss.
Vi visste at vi hadde flokken vår i ryggen, og de frydet seg over at de skulle få ta imot et søsken til.
Vi fortalte det rundt middagsbordet.
Det ble ikke spist mye middag den dagen, men delt masse gode ord, gledes tårer og følelser.
Og vi fikk oss en god latter da vesle Oda på to gav den lille magekula et klask med små lubne hender og sa, Halloooooo baby med hode på skakke.

Fra den dagen, føltes alt annerledes.
Å dele det med resten av verden har vært skummelt.
Vi opplevde uten tvil en god miks av tilbakemeldinger når vi delte nyheten om nr 6.
Og flere av de gikk inn på meg, uansett hvor hardt jeg prøvde.
Jeg ville så inderlig og desperat at de rundt i det minste skulle respektere vårt valg.
Å ha mennesker rundt oss som pratet våre valg ned og ikke minst tydelig viste sitt misnøye over barnet vi hadde bestemt oss for å glede oss over var tungt.
Derfor valgte vi en litt annerledes måte å fortelle denne gangen.
Alle våre nærmeste fikk vite, samtidig via en tekstmelding.
Høres kanskje kaldt ut, men
på den måten fikk de fordøye nyheten uten å se oss, og gjøre seg opp tanker og formeninger uten at vi trengte å høre de med en gang.
Det viste seg å være en god løsning for oss, iallfall for meg.
For helt ærlig var det ganske så tøft å stå i reaksjonene sist, iallfall når de kom kastet på og jeg stod der sårbar og åpen.
Men man lærer så lenge man lever 🙂
Også var det dere da, det var med skrekkblandet fryd jeg slapp bomba til dere også.
Jeg hadde møtt flere av dere de siste ukene, og mange av dere hadde lagt merke til kula.
Den var umulig å skjule.
Så jammen, var det godt å slippe kula fri.
Og dere, som jeg pleier å si.
dere ass….
Det var 100-vis, ja faktisk  1000-vis av meldinger som tikket inn i innboksen. min de neste 24 timene.
og ikke en, ikke en eneste en var med negativ ordlyd eller mening.
Og vips så satt jeg å kjente på at mange, mange mennesker gledet seg med oss.
Og det var virkelig godt å kjenne på.
Vi VET denne gangen at dette blir siste barnet.
At vi har med oss flere nære som gleder seg med oss, og at vi tillegg har dere i ryggen gjør det hele ekstra stas.
 
 
pssst om du vil lese hvordan. vi delte med dere, finner du det her

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå