Etter innlegget mitt om Daniels første måned har jeg fått veldig mange spørsmål om samme tema.
I et lite avsnitt skrev jeg at vi har våre grep for å bekjempe søskensjalusi og svært mange av dere var interessert i å høre hvilke grep dette var.
I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt å dele, men ettersom spørsmålene har hopet seg opp ser jeg at det helt tydelig er et ønske 🙂
Årsaken til at jeg ikke ønsker å dele er todelt.
1: jeg er ingen ekspert. Jeg kjenner kun mine egne barn. Har ingen pedagogisk utdannelse, er eller ikke mer enn en hobby psykolog på papiret.
2: Barn er så innmari forskjellig. De aller fleste har en eller annen reaksjon når det kommer et nytt medlem inn i hus. Det er like stor omveltning for de som det er for oss. Så det å forvente at det hele skal gå reaksjonsfritt er å være vell optimistisk.
Men, man kan hjelpe barna på veien mot det å bli storesøsken. Forberede på den måten man tenker passer for barnet. Både i forhold til personlighet men også alder. Det finnes mange gode råd der ute, og her er de tiltakene vi gjør for å forebygge søskensjalusi:
Ta med barna hele veien.
Barn har ekstremt sterke radarer. Så raskt jeg kjenner at svangeskapet preger meg på et vis som gjør at jeg oppfører meg annerledes informerer vi barna hvorfor mamma er som hun er. Jeg blir raskt preget av trøtthet, hodepine og kvalme og det er mye enklere for barna å forstå hvorfor om de får vite årsak.
Vi venter med andre ord ikke til uke 12, men forteller det når vi føler tiden er inne.
Lesehest?
Dersom du leser høyt til barna finnes det mange fine bøker man kan lese som har baby i magen tema.
Mamma har baby i magen, I magen bor en baby, Uno i mammas mage, Hei lille frø er noen eksempler.
Å lese slike bøker åpner også opp for spørsmål og gode samtaler med den vordende storesøsken.
Mimre:
Å se tilbake i tid, og se seg selv som baby på bilder og film vil være med på å vise hvordan en baby er og hva den krever.
En gylden mulighet til å minne barnet på at babyen vil kreve armene til mamma og eller pappa til en hver tid.
Pappa på banen:
Dette punktet har falt naturlig hos oss.
Jeg blir dårlig til bens og sliten i innspurten i svangerskapet, noe som gjør at det blir naturlig for barna å spørre etter pappa.
Dermed blir det ikke kjempe stor overgang når babyen kommer og mamma sitter ammestuck rett som det er.
Så tilgjengelig som mulig.
Den aller største utfordringen synes jeg er at jeg rett som det er sitter stuck fordi babyen er sulten… igjen..
Ammingen er krevende de første ukene og rett som det er skal det skje noe annet samtidig som man ammer.
Min strategi er å sitte så tilgjengelig som mulig. Vi trekker oss selvsagt tilbake innimellom. Men de få timene barna er hjemme etter skole og barnehage før de skal legge seg prøver vi så godt vi kan å være tilstede med de. Jeg sitter sjeldent å ammer alene. Og får rett som det er selskap.
Enda en nuss… erre mulig.
Inkluder:
La den nybakte storesøsken bidra der den selv ønsker. Dersom det vises litt interesse, kast deg over den og vis begeistring over at han eller hun vil delta. Enten det er å trille, rugge, bære,kose, skifte bleie eller bare prate litt.
Ikke si ikke:
Dette er kanskje det punktet som krever mest konsentrasjon. Spesielt med mindre søsken som har en litt annerledes og litt mer brå tilnærming enn oss er det vanskelig å holde tilbake nei og ikke når de utforsker den lille nye. Med de minste prøver vi å la de få se og røre litt på sitt vis, men selvfølgelig med grenser. Og når vi da skal veilede, prøver vi så godt vi kan å ikke bruk nei eller ikke.
Så hva sier man da? Vi prøver så godt vi kan å veilede med å fortelle hva som er greit å gjøre.
I stede for å si ikke ta i øynene på babyen sier vi kos på panna.
I stede for å si ike så hardt, sier vi kose forsiktig.
Var det forståelig?
La det bli en fest.
Gjør det å bli storesøsken til noe stas. Feir slik du tenker den nybakte storesøsken vil feires! Han eller hun har jo tross alt steget i gradene!
Ha is og partyhatter og lag en “fest” og feir den nye rollen. Skryt masse for hver interesse og handling ovenfor lillesøsken og vis forståelse hvis de ikke ønsker noe med den lille å gjøre i begynnelsen. For tro meg søskenkjærligheten er der.. og den dukker opp, når du minst aner det.