Sommerfuglene i magen danser, det er så jeg nesten ikke klarer å ligge stille.

Innimellom må jeg bare gjøre noe kast i senga for å temme sommerfuglene. (les: prøve å gjøre noen kast)

Klokken er alt for mange og jeg vet jeg burde sove, men spenningen gjør at hjertet hamrer så hardt at jeg kan høre dyna røre på seg i takt med hjertet.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg prøver å lukke øynene, men idet de glipper helt igjen begynner tankene å spinne.

Skjer det i natt?

6 dager igjen til termin nå.

Så nære at hvis jeg strekker litt ekstra på fingrene kan jeg så vidt berøre den.
Følelsene danser utenpå kroppen, jeg er både redd og forventningsfull på en og samme gang.

Vil dette være siste kvelden jeg legger meg og ser bort på den tomme sengen?

Vil nesten gang jeg prøver å legge meg her være med en liten bylt på 50 cm?

Flere ganger om natten våkner jeg av at det murrer…. og jeg må ligge litt våken og kjenne om det kanskje kommer en til.

Kroppen forteller meg det klart å tydelig at det nærmer seg.
Vondt overalt, tung overalt, stor overalt.

Og av og til kjennes det rett og slett ut som en vannmelon prøver å trenger seg ut… ja der du vet.

Veslemann i magen, er ikke liten i magehulen lengre, han tar all plassen, flyter ikke i vann lengre men hviler seg på mageskinnet mitt, strekker i huden og har laget fine tigerstriper.

Tisser tusen ganger i døgnet, ja snakker om det så må jeg opp en tur til nå kjenner jeg.

Jeg hører klokka tikke, gløtter på den før jeg løfter dyna… klokken er bikket midnatt..

Hvem vet…

Kanskje…

I natt?