I dag skal jeg være på tv, et helt egen episode om meg og min familie.
Ikke bare får de se meg og hvordan en “vanlig” dag hos oss er, men jeg åpner også hjerte og forteller om hvordan mine år med fødsel og barseldepresjon var.
Jeg gruet meg.. og det ikke uten grunn:
“Jeg forstår det ikke,dessverre.Kanskje adopsjon hadde vært det beste for barnet????”
” Hu burde jo ikke hatt lov til å ha barn”
” Når det skjer gang etter gang burde man kanskje skjønt at naturen gir dama et hint, hun burde ikke laget flere”
“stakkars unger, sikkert merka for livet og ender opp på nav hele gjengen”
” Fy søren, det hun driver med er jo mishandling på det groveste, noen må sende bekymringsmelding asap”
” Tenk å henge ut unga sine slik, fortelle hele verden at du ønsket henne dø”
Dette er bare en brøkdel, og alt har blitt delt nå FØR hele episoden er blitt vist, ingen av aner hvilke tiltak vi har gjort, hvor vi er i dag.
Men alle har de kraftige meninger om situasjonen vi var i og hvor grovt vi har mishandlet våre barn.
Det var DETTE jeg gruet meg til, det er DETTE som har hindret meg å snakke om det tidligere og det er DETTE som gjør at det sitter (dessverre) tusenvis av mammaer å lider i stillhet og ensomhet akkurat nå.
Og det vet jeg, så alt for godt.
Og det var NETTOPP pga disse holdningen jeg bestemte meg å bli med på episoden.
Alle disse kommentarene har en ting til felles, eller det vil si alle de som står bak disse kommentarene har en ting til felles. Uvitenhet.
Ingen av de har så mye som en liten smule anelse om hvordan dette er og hvordan det hele foregår.
I likehet med flere andre sykdommer er depresjon noe du ikke kan kontrollere eller forutse at du får.
Selvfølgelig tilsier statistikken at om du har hatt det ved tidligere svangerskap er sjansen stor for å få det igjen, men jeg har vist statistikken feil, for med tre svangerskap med depresjon kom fjerde uten.
Depresjon kan forebygges men aldri forhindres.
Det er tanker og følelser som ikke kan kontrolleres men som styrer deg totalt.
Og for en uviten sjel, kan det være fryktelig fryktelig vanskelig å fortstå… og om man ikke vil eller ønsker å prøve å forstå blir det enda værre.
For det er nettopp disse menneskene som gjør det enda værre for de uheldige som blir rammet av fødselsdepresjon, dessverre så er tallene tydelig, mange mødre rammes av dette av en eller annen grad.
Og de trenger å høre at de så absolutt ikke er alene, at de ikke er forferdelige, at de er bra nok og at dette kommer til å ordne seg.
Og jeg er så uendelig glad for at jeg gjorde det:
“Et veldig viktig tema som må belyses mer, både på barsel, helsestasjonen og i media! Mange lider i det stille, meg inkludert…”
“Takk Nina. Du har min fulle respekt. Du er utrolig tøff som står frem med dette. Du har ingen ting å skamme deg eller føle deg flau over. Det som skjedde har du dessverre ingen kontroll over og det gjør deg IKKE til et dårligere menneske”
“godt at noen står opp og prater om det.”
Takk for at du deler med oss! Sleit med det samme, men har ikke sagt det til noen… Dette er fandens verk, og et tema som må belyses for at det ikke skal være tabu.
Du er modig! Det var utrolig godt og vondt på samme tid å høre disse ordene sagt høyt. 
“Gleda mæ til å se 🙂 Hadde d også, tort e ikje sei d tel nån. Tøft av dæ å fortell åpenhjertig om d ! Kan hjelpe andre”
“Takk for at bryter stillheten, håper dette hjelper de som sitter alene, men også de som sitter uviten”
“Har du vært i mitt hode? Så godt å høre at jeg ikke var alene”
“Tusen takk for at du deler! Jeg fikk mitt første barn året jeg fylte 19, Jeg kjente på det du forteller, og det er den værste følelsen en mor kan ha. Så alene man føler seg! Skulle ønske noen hadde fortalt meg om dette.”
Takk, tusen takk.
Vil du se hvordan det går med oss?
Vår episode er i dag på TV2 Livstil kl 20 00.
Vil du følge med oss i det daglige?
Følg meg gjerne på snap: idebankmamma
Jeg gleder meg til å se denne episoden. Synes du er fantastisk tøff, og ikke minst sterk som stiller opp og snakker om dette temaet som er så tabubelagt 🙁
Fantastisk <3
God klem til deg. Jeg er ikke helt der enda at jeg vil gå ut med min historie, men jeg håper at jeg en gang blir like tøff som deg.
Stå på videre. snuppa. Og la haters være haters, de vet ikke hva de snakker om.
Det er så viktig tema det du står frem med og jeg er så glad for at du på tross av at du visste hva reaksjonene kom til å bli faktisk gjorde dette ! Ignorer alle de idiotene som ikke vet hva de snakker om, selvfølgeli er ikke barna dine ødelagt.
Kjære Nina, du er så utrolig modig og tøff som tør å gi (fødsels)depresjon et ansikt! Jeg hadde selv et snev av fødselsdepresjon med min første, men hadde mange år etter etter en jobbsituasjon som sendte meg ut i en “vanlig” depresjon som varte langt inn i mitt tredje svangerskap. Det var fryktelig tungt, og ikke noe jeg unner noen! En utrolig vanskelig sykdom å ha, nettopp pga folks fordommer, uvitenhet og mangel på empati og forståelse. Ikke la disse folka tråkke på deg, fokuser heller på alle som føler de nå blir møtt med forståelse og som kanskje endelig tør å fortelle det til noen – fordi du var på tv og fortalte din historie! Hurra for deg!!
Jeg heier på deg ????? Gleder meg til å se i kveld ?
Blir helt rystet av hva nettrollene klarer å lire av seg, litt av en skrivefantasi må jeg si! Heldigvis er de i et ekstremt mindretall, viktig å huske på! Vi andre trenger slike som deg Nina, stå på!
Disse folka som skriver stygge ting er de samme folka som kommenterer under artikler i VG (og som forøvrig er grunnen til at det finnes borrelås på voksensko). Du må ikke ta deg nær av disse kommentarene, selv om det er vanskelig. Sug til deg de positive kommentarene, dem er det MANGE av.
Du er veldig tøff som deler dine innerste tanker. Dine barn ser ut som glade, friske barn som VET at mamma’n er glad i dem. Dine barn er heldige som er født inn i en familie som setter akkurat familie så høyt. For meg ser det ut som du er en fantastisk mamma, og jeg ser opp til deg på mange måter.
Stå på Nina! Når du deler vil det alltid være noen som er uenige – og noen som er usaklige drittsekker. Vi er mange som heier på deg og som elsker bloggen. Stor stor klem
Stå på! Har gått gjennom dette 2 ganger selv. Dette er ikke noe man bestemmer over selv. Alle de som kommer med negative kommentarer kan værsågod prøve dette selv, da tror jeg de får seg et sjokk!!! som du sier, de er uvitende…
Takk. Leste artikkelen på tv2 i dag, og fikk tårer i øynene.
Ingen fortalte meg at dette kunne skje da jeg gikk gravid med førstefrøken! Det kom som et realt sjokk, depresjon og angst. Men har kavet meg opp og frem, men det tok fryktelig lang tid før jeg turte og sette ord på det til noen. Følte meg utilstrekkelig både i rollen som mor og kjæreste.
Takk igjen, du belyser et viktig og aktuelt tema! Det er nok mange som lider i stillhet. Du e rå ❤️
Åhoi, hva folk kan klare å få sagt altså.. er det mulig. Jaja. Prøv å ta til deg aaaaaalle de gode kommentarene, klemmene, heiaropene og smilene du får, vi er mange som står ved din side!!
All psykisk sykdom er dessverre ofte forbundet med tabu, stigmatisering, fordommer og uvitenhet. Men åpenhet om disse temaene knuser både myter og fordommer, derfor er det så viktig å bruke stemmen sin det man kan. De som kommer med stygge kommentarer må man rett og slett bare ignorere. Mest sannsynlig sliter de med et eller annet selv, og bruker angrep på andre som et forsvar for seg selv.
Selv hadde jeg heldigvis, og merkelig nok, ikke fødselsdepresjon, men har hatt min del av depresjoner utenom. For min del var jeg på mitt friskeste på den tiden faktisk. Men de samme tankene kan dukke opp selv i en “vanlig” depresjon, uansett hvilken alder barna har fått.
Syns du er kjempe tøff! Håper disse stygge kommentarene preller av deg, og at du tar med deg alle støtten 🙂 Du burde være kjempe stolt av deg selv!
Syns du gjorde en nydelig figur på “kjære mamma”! Tårene trillet! All ære til deg, -du er kjempetøff!!
For en fin og rørende episode! Tøft gjort 🙂
Så episoden og for en fantastisk jobb du har gjort, og for en fantastisk mann du har? Det er så bra at at dere står frem og forteller. Stå på ?
Takk for at du står frem! Jeg har ikke turt å snakket om min fødselsdepresjon jeg hadde for 8 år siden før nå i det siste. Turte ikke, for folk forstår det ikke før de har vært oppi det selv. Jeg gikk på antidepressiva og gikk til psykolog. Det var én av de tøffeste opplevelsene jeg har vært utsatt for. Forsto ikke hvor den fantastiske rosa skyen ble av i barselstiden. Jeg har programmet på opptak, skal se det litt senere ikveld. Ha en fin kveld!
Hei? jeg håper virkelig at alle de støttende og positive kommentarene kan hjelpe med å viske ut alle de uvitende og negative… Det finnes dessverre en del mennesker der ute uten spesielt mye empati og en merkelig evne og behov til å uttale seg negativt om ting de ikke vet noe om. Ikke tenk på det! ? Du er sterk, tøff og helt klart ei flott mor som det står stor respekt av. Jeg heier på deg.
Hilsen Nina
Har nettopp sett episoden, og den er virkelig på topp 5-listen over sterkeste episodene i Kjære mamma. For en styrke! Og for en nydelig familie! Har følgt deg lenge og ser så utrolig opp til deg. Håper du klarer å ta til deg de positive kommentarene og overse de negative. Jeg blir så sjokkert over hva folk presterer å si. Håper du er skikkelig stolt av deg selv og familien din 🙂
For ett flott program og ikke minst for en flott familie. Tårene triller. Stå på videre. Bloggen er til stor inspirasjon ?
Ble rørt og glad av dagens episode; havnet selv i kjelleren da lillebror plutselig var påbegynt før storesøster va fylt 3mnder..
Først nå når hun er 3,5 og han 2,5 har jeg fått hjelp – bedre seint enn aldri, eller?
TAKK for at du viste alle at dette er lov!
Du, og din familie, er fantastisk!!!
Jeg ser at jeg ikke har noe “nytt” å komme med her, men ville bare vise at jeg er enig i kommentarene over, og vise deg min fulle støtte! ??