Er vi framme snart?
Nåå da?
Er det langt igjen?
Er vi framme nå?
Hvor lenge til?
Er vi framme?
Det er vel kanskje det mest slitsomme når man legger ut på langtur med barna i bilen.
Full av motivasjon i det vi vrir om nøkkelen (for de som fortsatt gjør det) Klare for en tur fullpakket med bilbingo og hakkebakkeskogen.
Men ettersom kilometertelleren øker, Egner har gått sin femte runde og barna har spurt det obligatoriske spørsmålet mange nok ganger, begynner tålmodighetens beger å minke kraftig.
Som mannen sist sa når vi var ute på tur.
Vi er framme når bilen stopper, og tro meg, det vil dere merke.
Aldri har jeg så mange venner som rundt termin,
aldri har så mange brydd seg om hvordan jeg har det, hvordan jeg føler meg og ikke minst hvordan kroppen min oppfører seg.
La meg først begynne å si, jeg skjønner dere venter, jeg skjønner dere er spente, jeg skjønner dere er utålmodig. MEN…. kan er det mulig å begrense denne nysgjerrigheten? Spare seg for den unødvendige kommentarene? Er det mulig å IKKE oppføre seg som et barn i baksete på vei til tusenfryd?
Ja,er det ingen baby enda altså?
Ingen som vil ut?
Har du ikke termin i dag?
Skjønner han ikke veien ut?
Har dere prøvd å ha sex? Det hjalp for oss?
Ha meg unskyldt, jeg er proppet av hormoner.
Jeg har holdt ut 40 uker (+++!!) med en kravstor leietaker i magen.
Som har tatt fra meg blodtrykket, energien og matlysten og til gjengjeld gitt meg tynt og flisete hår, kvalme, tørr hud og vonde ledd.
Kroppen er sliten, hodet er anspent.
Jeg er ikke meg selv.
Jeg går som en tikkende bombe,
Jeg aner ikke hva som venter meg de kommende dagene.
Jeg prøver å nyte, jeg prøver å glede meg, selv om jeg også er redd.
Livredd.
Også skjer det da, du ringer, sender meg sms eller huker tak i meg på butikken.
Er han kommet enda?
Nei jammen godt du minnet meg på det, det har han ikke gitt. FOR DET hadde jeg jo HELT glemt.
Hele familien er i ventemodus, vi får ikke gjort noe, alt står på vent.
Det vi trenger nå er omsorg, pleie, gode ord, støtte, avlastning, og noen som oppriktig bryr seg.
Tem nysgjerrigheten.
Hold den for deg selv, det er den siste vi trenger akkurat nå.
Lurer du? kom med middag på døra så ser du om vi er her eller ikke.
Har du en magefølelse? Kom med vaskebøtta, ta et skippertak her så ser du om jeg sitter her enda.
Lurer du på om jeg merker noe? Ta meg med på Kino så ser du om jeg klarer å sitte rolig eller om jeg puster meg gjennom riene.
Er det lenge siden du ringte? Lenge siden du så meg? Lenge siden du i det heletatt tenkte på meg?
La vær å bry deg nå.
Jeg både ser og hører at jeg høres ut som et monster av et kvinnemenneske nå.
Men jeg gjemmer meg bak hormonmonsteret, utavmegselvtilstanden og slitenheten.
Jeg, vi forstår dere venter, det gjør vi også.
Men ikke spør.
Vær så snill.
Vi forteller, deler og roper det ut når han er her.
Stolte som bare nybakte foreldre kan være.
Vi snart ferdige nå, slitne.
Kilometertelleren er snart rundet.
Snart stopper bilen, og tro meg, da vil dere merke det 😉
Ikke spør.
Fantastisk bra skrevet, akkurat slik jeg følte d under begge graviditetene!
Skjønner deg så altfor godt, sitter her selv på dag 8 over termin, og er utålmodig nok som det er uten at alle andre skal mase i tillegg! :p
Veldig bra sagt!!
Bra skrevet. Skjønner akkurat hvordan du har det, da jeg var så heldig å gå over termin i alle mine svangerskap. 21, 14 og 12 dager over. Ønsker deg masse lykke til fremover! ??
Kjenner meg veldig igjen!! Orka ikke ut av huset nesten på slutten. Å reise på butikken var et mareritt. Merkelig hva folk får seg til å spørre om. Lykke til,uansett når det blir! 🙂
Tusen takk <3
Oj oj 21 dager.. det for en si.. daaa haadde jeg blitt smågal 😉
Takk 😀
Uff, sender deg all medfølelse.
Mitt stalltips, kos deg skikkelig, unn deg hva som helst, shopp litt på nett, kjøp mat du har lyst på, ta deg en eviglang dusj.
Ja det er ingen ny følelse skal jeg være ærlig..opplevd dette på de tre tidligere og.. ikke så mye mas på nr tre siden hun kom en uke før termin.
AMEN! Jeg har gått 12 dager med begge mine, er gravid med tredjemann og har valgt å ikke dele termindatoen min med noen, for å slippe det der. Prinsen kommer når han kommer, lykke til med siste innspurt ?
DET var jammen meg smart!
Enig! For ikke å glemme “hæææææ, er du her enda? Burde ikke du reist for å føde?” nei du, jeg velger å la være å føde, jeg. Synes det eeeeeer så gøy med overtid ?? *hmrf* Men for vår trøst – maks to uker igjen. Av hele livet!! ? termin idag jeg også…
Uff, sender mange gode tanker din vei og sier hold ut! Det ER verdt det, selv om det er vanskelig å se det og kjenne på det akkurat nå. Plutselig er det over 🙂
Jeg har blitt satt igang med alle tre; 13, 8 og 8 dager på overtid, så jeg kjenner følelsen!
Siste svangerskapet følte jeg aldri at jeg skulle komme i mål, men nå sitter jeg her med ei lita som er 3 måneder idag 🙂 Jeg vet at jeg hadde det helt forferdelig på slutten, men nå virker det helt fjernt likevel. Så lykke til! Tenker på deg og gleder meg til dere deler nyheten :)))
Skjønner hva du mener!!
Prøvde selv å si det samme til folk rundt meg under mine 2 svangerskap, i tillegg til at jeg hatet at folk uanmeldt tok på magen og skulle kjenne..
Men da fikk jeg kjeft gitt, av familie, kollegaer og venner – de måtte da få se/kjenne/spørre..!
Som om en gravid dame plutselig har blitt allemannseie.. 🙁 føler med deg!!
Jeg syns igrunn ikke den masinga var så ille, jeg… Men så syns jeg ikke det gjorde noe å få spørsmål om strekkmerker, vektøkning, sex og ellers alt annet de lurte på om svangerskapet mitt 😉 Vær så god, bare spør, jeg elska uansett å prate om åssen jeg hadde det. Ordentlig selvsentrert :p Men så er jeg av de som helst vil spør andre de samme spørsmåla som jeg fikk, selv om jeg ikke gjør det, da det egentlig er ganske personlig 😉