Han sov, og jeg gråt.
Tårene trillet i det jeg plukket ut nålene ifra håret som hadde falt sammen etter en lang dag.
Jeg gråt, stille, for å ikke vekke han.
Uendelig takknemlig for at den fineste mannen jeg visste om i dag var blitt min mann, men likevel var ingenting som det skulle.
Jeg er sikker på at jeg, at vi så lykkelige ut.
Jeg smilte jo tross alt hele dagen.
Noen gledestårer delte jeg også.
Takknemligheten tok heldigvis overtaket over depresjonen innimellom.
Gav meg små glimt av slik det burde, og skulle føles.
Det er kanskje klisje å si, men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at denne mannen ville jeg bli gammel med.
Selv om jeg bare var 17 år. Magefølelsen ropte til meg bare måneder etter. DENNE må du gripe fast i, og holde så hardt du bare kan. Jeg fulgte magefølelsen, jeg grep tak, og slapp aldri. Ikke han meg heller.
2 barn utenpå et barn inni, ungdomskjærester, god etablert og klare for giftemål. Utad så vi ut som den perfekte litt over a4 familien, innad var det totalt kaos. ingenting, var slik det burde være.
Vi hadde lenge drømt om å gifte oss, et lite jordnært bryllup, med gode venner og familie.
En dag hvor kjærligheten stod i fokus, vår kjærlighet.
Vi vant en konkurranse, 100 000 til å bruke på bryllup, i våre øyne både bryllup og reise.
Men alle som hadde bidratt til at vi skulle vinne var ivrige, nå hadde vi jo tross alt råd til en skikkelig fest.
Og en skikkelig fest ble det.
60 gjester, storfint lokale, 3 retters middag og meget god drikke.
De fikk det slik de ville, selvfølgelig fortjente de det. De var jo tross alt venner og familie.
Det var jo takket være de vi vant.
Ingen så, at jeg spiste loff med smør på til middag fordi jeg ikke taklet å se mørkt kjøtt på tallerken som gravid
Ingen så at jeg kastet opp før jeg dro til frisøren
ingen så at jeg måtte legge meg ned for å sove litt mellom fotografering og middag
Ingen så jeg gråt en skvett alene på do før dessert.
Ingen så hvor ukomfortabel jeg følte meg i egen kropp og sinn.
Ingen så at sammen med babyen i magen, var en klump i hjerte.
Et mørke som bare ikke ville slippe, uansett hvor mye kjærligheten rundt meg lyste.
Han sov, skikkelig tungt.
Snorket gjorde han.
Mens jeg gråt.
Jeg gråt fordi jeg ikke følte det jeg burde føle
Jeg gråt fordi jeg giftet meg mens jeg var syk.
Jeg gråt fordi jeg var så uendelig takknemlig for å ha så mange flotte mennesker rundt meg.
Og jeg gråt fordi jeg ikke følte samme lykke som de gjorde på våre vegne.
Som han jeg giftet meg med gjorde.
Jeg gråt, fordi jeg ikke følte meg som meg selv.
Jeg gråter i dag,
Av lykke
Av takknemlighet
I dag kjenner jeg klart og tydelig på alle følelser, også de.
I dag, har vi vært gift i ni år.
Ni år siden jeg plukket hårnåler mens tårene trillet.
Etter en dag som ble perfekt, utad, kaos, innad.
Mannen jeg grep tak i og nektet og slippe er fortsatt min mann.
Han er fortsatt den fineste jeg vet om, om mulig enda finere.
I dag, er det også kaos, I dag er det også kjærlighet
Kaos og kjærlighet fra vår egen flokk.
Tenk
Vår egen flokk.
Sju små, et unektelig tegn på at det eksisterer mye kjærlighet mellom våre vegger.
Ingenting ble som det skulle den dagen, jeg sa ja.
Likevel er alt så uendelig bra nå.
Mye bedre enn jeg kunne forestille meg.
Jeg fryder meg over å være frisk, fryder meg over å føle på alle følelser
Fryder meg over å få leve livet med han som jeg elsker over alt og leve sammen med han i vårt ufattelige kaos.
Fy søren som jeg elsker deg.
fy søren SOM jeg elsker deg.
Gratulerer så mye med bryllupsdagen til dere begge to 😍😍
Gratulerer så mye på bryllupsdagen til dere begge. Dere er heldige som fant hverandre og har sammen en fin flokk. 🥰
Gratulerer så mye på bryllupsdagen til dere begge. Dere er heldige som fant hverandre og har sammen en fin flokk. 🥰
Nydelig og ekte innlegg. ❤️ Gratulerer med bryllupsdagen!
Først og fremst: Gratulerer så mye med dagen!😊 Så må jeg bare si, kjenner meg så igjen i det du beskriver:( Savner å kjenne på følelser. Føler at de største øyeblikkene i livet går meg forbi uten at jeg klarer å kjenne på de. Hva gjorde du for å bli frisk?
Jeg leste om din tidligere depresjon da jeg selv var deprimert i fjor en lang periode. Og det ga meg et lite håp om at det faktisk går Ann og bli frisk! For der og da føles det helt utenkelig. Gratulerer med dagen, og for at DU har det bedre nå:D
Håper dere har en liten seremoni som du drømte om på tiårsdagen.
Gratulerer så mye til dere begge!
Gratulerer så mye med bryllupsdagen💐💜🧡
Jeg leser at du var syk, men greier liksom ikke helt å gripe fatt i hva du mener. Teksten er så uklar….Du vil sikkert ikke si hva du var syk av, men da blir det å si A men ikke B. Og poenget er da? Jeg som leser tenker….du følte deg ikke bra i egen kropp..du hadde anoreksi eller bulimi? Du hadde barn: svangerskapsdepresjon? Du var kvalm og spiste kun loff? Fordi du var gravid og ville skjule det for de andre?! Du trenger ikke poste dette og du trenger ikke si hvorfor du var syk. Men ville bare gi deg en tilbakemelding på at du har iallefall EN leser som er veldig forvirra nå
Gratulerer med dagen! Du fortjener et nytt bryllup (det er jo så moderne med fornying av løftene likevel) Et bryllup som er akkurat slik du og han ønsker det. 😊
Åh, så utrolig sterk lesning😢😢😢
Du er sterk, Nina – og mannen din er søren meg heldig som har deg også❤️
Gratulerer med bryllupsdagen❤️❤️
Lenge leve kjærligheten
Nå er det sånn at hyperremisis gjør en person syk.. og eg har aldri lest bloggen hennes før men klarer å lese mellom linjene.. syns det var ett fint blogginnlegg eg 🙂
Samme har jeg det å. Vi har begynt på familievernskontoret for å få hjelp. Dette er så sårt og vanskelig
Gratulerer så masse med bryllupsdag begge to. Dere er så fine sammen ❤️🥂🌺
To!
Heisi: Jeg er en annen leser (som leser en del bøker, og derfor er vant med ulike skrivestiler, virkemiddel i tekst og annet som man i dag kun dessverre lærer på VK1 norsk), og jeg synes det var en kjempefin måte å beskrive hennes opplevelse av dagen på. Jeg ble på ingen måte forvirret, og jeg tenkte ikke på noe som helst tidspunkt i lesingen at jeg MÅTTE vite hva som “feilet” forfatteren av innlegget.
Akkurat hvilke problemer/diagnoser som førte til disse følelsene, er for meg (og burde være for andre også) komplett irrelevant! Hun beskriver det hele på en måte som gjør at f.eks jeg, som sikkert har helt andre diagnoser/livserfaringer, også kunne kjenne meg igjen i de følelsene hun beskriver. Det er mange som kan ha en opplevelse av diskrepans mellom det man føler og det andre ser, også de uten sykdom/diagnoser, og det å dele en slik opplevelse kan gjøre at andre i samme situasjon ikke føler seg så unormale eller alene.
Følelser er ofte universelle, uavhengig av diagnoser, hudfarge og kulturbakgrunn. Man bør kunne beskrive hva man føler, uten å føle at man må stå til ansvar eller svars i forhold til den “ytre handlingen” i situasjonen. Hvis man som leser blir veldig forvirret av å lese en slik tekst, er det kanskje bare å lese teksten én gang til, denne gangen med et annet fokus enn HVA som har skjedd. 🙂
Hurra for ærligheten og kjærligheten. ❤️ Hurra for hverdagsliv. Kjenner igjen følelsene du beskriver. I motgang og medgang. Vært gift i snart 40 år, elsker min mann og er nå bestemor til 4 ❤️