Det er mye som har skjedd de siste dagene.
Helt vanvittige saker har foregått rundt oss og med oss.
Vi veltet om livene våre i juli, flyttet privat og gjorde en massiv endring i bedriften vår.
Så stor at for en drøy uke siden fikk jeg en av mine største drømmer oppfylt.

Sammen med min mann åpnet vi dørene til vår egen butikk.
Dagene før var helt sinnsyke. Vi jobbet 12 timers dager, rasket oss hjem for å se ungeflokken som ble passet på av bestefar og min søster.
For så og sove litt før vi skulle på jobb igjen.

Så kom dagen. 1. august og vi stod stolte å ønsket velkommen til en god mengde mennesker som hadde reist både langt og kort for å se og handle i vår butikk.
De påfølgende dagene har bestått av å møte mange mennesker, hjelpe mange mennesker og ikke minst lære MYE.
lange dager fylt med usannsynlig mye moro og ikke minst mange spennende mennesker.
Energien min har uten tvil gått til butikken de siste dagene.
Sugd ut alt jeg har hatt av krefter og jeg har følt meg tom når jeg kom hjem.
Det hjelper jo ikke akkurat på energilageret at man bygger et lite menneske også.
For kula er med, på alt som skjer.

Blogg og facebook har måtte lide, rolige dager, med lite nytt og spennende.
Mange av dere har etterspurt mer innhold, og flere har spurt om jeg har tenkt å gi meg.
Og svaret er uten tvil NEI 🙂
Å få lov til å dele, engasjere og inspirere er det som er det som inspirerer meg.
Det som holder meg oppe, ja rett og slett frisk og ikke minst som motiverer meg.
Det har kanskje vært deilig, å tatt en ørliten pause, vel helt stille har det ikke vært, men stillere.
Også må jeg bare kjenne min begrensning.
Men det er en kanal som har vært med meg hele veien og som jeg ikke klarer å legge fra meg.
Nemlig snapchat.

Jeg må bare innrømme, jeg er rett og slett avhengig.
Jeg er rett og slett takknemlig for det gule lille spøkelse og verden den bringer med seg.
Det er en liten flokk der inne, som utrolig nok følge med på hva vi gjør, hva jeg tenker, føler og mener.
Og som synes det både er alrigth og hyggelig å se gjennom storyen min løpet av en dag.
Det varierer, hvor mye og hva jeg deler med dere.

Enkelte dager er det nærmest uendelig med innhold, mange små øyeblikk, kanskje er vi ute på vift eller vi tar for oss et tema.
Andre dager er det kun få snapper med små glimt fra en travel hverdag.
Jeg liker å dele, men det er ikke den delen jeg er avhengig av i grunn.
Det jeg er avhengig av, er dere.
Snapfammen min.

Dere som deler små glimt av deres hverdag, hendelser, øyeblikk, store som små.
Jeg har fått følge svangerskap fra positiv test til første ri.
Små sjarmtroll fra nyfødt til første skritt.
Jeg har rett og slett blitt godt kjent med flere av dere.
Dere er blitt mine små orakler, jeg kan spørre dere om alt, søke gode råd og tips.
Diskutere og engasjere. Ikke alt vi er enige i, heldigvis. Men fy søren så mye jeg lærer av dere.
Dere er omsorgsfulle, heier meg frem og gir meg motivasjon.
Og alt dere deler gjør at jeg føler meg innafor, normal og mer enn bra nok.
Innimellom tenker jeg at en hver sliten småbarnsmor burde få ha tilgang til min snapkonto.
For det dere deler, er virkelig fantastisk.
Dere gjør småbarnslivet vakkert.
Tusen takk, for at dere vil engasjere dere i mitt, og lar meg få en sniktitt i deres.
Dere aner virkelig ikke hva dere gjør med og for meg.

Og du, vil du joine oss.
Kan du klikke HER for å legge meg til (om du er på mobil) Eller søke etter Idebankmamma på Snapchat