Jeg ser du er veldig slapp sier hun mens hun noterer ned i boka si.
Skribler ned noe raskt med en helt ny kulepenn.
Har du vondt i magen også?
tja, innimellom sier jeg, men ikke så veldig.
Ikke-så-veldig gjentar hun mens pennen går flittig.
Gap opp sier hun spontant.
Okei sier jeg.
I munnen går en lysende glinsende sak.
Hmmm sier hun.
Akkurat hva jeg trodde, dette er alvorlig.
Alvorlig sier jeg og setter meg opp.
Nei nei, ligg ned,
jeg må hente assistenten min.
Jeg legger meg lovlydig ned igjen og ser hun forsvinner ut.
Og iløpet av kort tid kommer hun tilbake, bak seg kommer en lyslugget yngre assistent.
Han mumler høyt bak smukken mens han gløtter opp på den prektige legen.

Hun gløtter over plastikkbrillene mens hun sier med klar og tydelig stemme.
VI HAR EN DIAGNOSE sier hun med tydelig utestemme.
Tydelig inspirert av Doktor Mcstuffin noterer hun litt ekstra før hun legger en hånd på skulderen min.
Jeg tror du bør ligge her til det går over sier hun .
Hun ber assistenten blåse litt på meg, og han føler velvillig instruksene.
Mens hun samler sammen doktorsakene sine setter jeg meg forsiktig opp og spør med klump i halsen.
Vil det ta lang tid?
Nei det vet jeg ikke sier hun å rister oppgitt.
Hun er tydelig mer opptatt av å samle alle sakene sine før assistenten putter alt i egen munn.
Men hva er det som feiler meg da? Spør jeg, uvisst om jeg vil vite svaret.
Hun ser på meg en stund før hun slår ut med armene.
Du skjønner, mamma..
Du er babysyk du..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå