Det er vanskelig å forklare, men det er nesten som om sløret ble borte på en måte.
Som om tåken lettet og jeg så deg klart og tydelig foran meg.
Ikke noe grums og bakgrunnsstøy.
Du var deg selv, slik du pleide å være.
Når jeg var liten, og du var edru.
Men så ble det plutselig sånn, at du kun ringte når du var full.
Når du hadde drukket akkurat nok til å tenke at det er hyggelig med selskap, men for mye til å tenke klart.
Det ble slitsomt, når du var slik.
Borte, men tilstede på en måte.
Du kunne prate i timesvis med rødvinsglasset i hånden. Kontrasten ble stor, når du knapt snakket til meg ellers.
Ofte kunne jeg høre du konsentrerer deg for å ikke snøvle og du virrer fra tema til tema,
det er rett og slett slitsomt å henge med på samtalen din.
Det hele føles bortkastet da jeg vet at i morgen husker du trolig ingenting.
I morgen ville du trolig ikke snakke med meg igjen, fordi du ringte meg full dagen før og var redd for å bli konfrontert med det.
Du spør masse, Hvordan det går med meg og hvordan det går med barna.
Du prater om de som om du møtte de i går, selv om virkeligheten er en helt annen.
For rundt meg er en ungeflokk du ikke har fått tatt del i på flere år.
Du spør hvordan det går på skolen, men glemmer hvilken klasse de går i.
Du spor om barnehagen men husker ikke at vi har to små som går i den.
Du glemmer at jeg er gravid da du spør om jeg vil komme på et glass vin.
Du glemmer det meste, men tror du husker alt.
Jeg hører du drikker store slurker mens vi prater.
Du snøvler mer og mer, og tilslutt forstår jeg deg ikke.
Mamma, jeg må skifte en bleie sier jeg, mens tårene renner.
Jeg må legge på.
Hun hører ikke på meg lengre, tankene er druknet og hun fortsetter å prate.
Mamma?
Hun prater videre, usikker på om det er julen eller jobb hun prater om.
Mamma?
Hmm, hun blir stille en stund.
Jeg benytter sjansen,
Jeg liker deg bedre når du ikke drikker mamma, sier jeg mens stemmen knekker.
Så derfor må jeg legge på nå også kan vi snakke sammen når du er edru.
Hun blir stille litt, stillheten gjør vondt, kanskje hun hørte meg?
Hvor skal dere feire jul? Vil dere komme hit?
Jeg legger på.
Jeg hater vin, jeg hater øl, jeg hater sprit, jeg hater cider, jeg hater rusbrus, jeg hate alkohol.
Jeg hater det.
Alkoholen tok fra meg, det viktigste og kjæreste jeg har.
Alkoholen tok fra meg mamma.
Det skjedde gradvis, og som sand mellom fingrene følte jeg at jeg mistet henne.
Hun mistet oversikten, først over andre, så over seg selv.
Gjorde irrasjonelle valg, ble bekymringsløs på en bekymringsfull måte.
Alkoholen tok hele henne, i et jafs.
I et dypt mørkt jafs.
Hun kom aldri ut igjen,ble tygget opp og fortært av rusen.
Tilslutt, var hun knapt seg selv.
Rusen kunne ingen pause ta, det vanlige ble for tøft å takle.
Oftere full enn edru.
Vi andre betydde ingen ting lengre, så lenge hun hadde alkohol.
Alkoholen gjorde verdens beste mormor om til en utrygg omsorgsperson ingen kunne stole på.
Jeg hadde ikke noe valg, barna måtte beskyttes.
Jeg mistet mamma, barna mistet mommo.
Jeg hater alkohol.
Mamma er dø,
hun døde ikke av alkoholen, men av kreft.
Kreften tok ikke fra meg mamman min, alkoholen gjorde.
Jeg hater alkohol.
Jeg sier det igjen, jeg hater alkohol.
I dag markeres rusfri dag.
Fokus for Rusfri dag i år er sommer og rus, med fokus på barna. Hvorfor? Mange barn trenger at vi oppfordrer til refleksjon og til fravær av skade og utrygghet. Vi vet at mange barn lenge har hatt det vanskelig nå når skolene har vært stengt. Det er mange barn som heller ikke får den sommeren og ferien som de har gledet seg til fordi voksne rundt dem unner seg for mye alkohol.
Rundt 90 000 barn lider årlig av foreldres rusbruk, og nesten 3 av 10 barn opplever at foreldrene drikker mer i ferien enn ellers i året. På en uke i sommerferien drikker nordmenn totalt 300 000 liter mer enn ellers i året. 300 000 liter, på en uke!
Vi har alle et ansvar. Vi må tørre å bry oss, tåle å høre spørsmål og selv ta ansvar.
Vi må vi respekt til menneskene rundt oss.
Ha en god sommer fine folk.
Kjære deg ❤ tårene triller!
Ingen fortjener å se på sine nærmeste forsvinne på den måten, ingen barn og ingen voksne ❤
Jeg sier det igjen! Nok engang setter du fokus på et ufattelig viktig og sårt tema ❤ takk!!! ❤
Klem fra en trofast følger igjennom mange år ❤
Hvordan skal jeg starte å skrive denne kommentaren? Vet ikke, ikke annet enn at jeg kjenner meg igjen og det er så trist 💔
Denne traff meg midt i hjertet da jeg vokste opp med en alkoholisert far. Jeg klarer ikke å huske hvor mange ganger jeg måtte leie pappa opp i senga fordi han var for full til å gå selv. Når jeg hadde lagt pappa måtte jeg jage ut andre voksne menn som ikke klarte å avslutte festen selv om verten var lagt seg. Måtte rydde opp etter fest for jeg klarte ikke å se på tv i spritstanken dagen etter. Alt dette mens jeg var mellom 9 og 14 år.
“Vi har alle et ansvar. Vi må tørre å bry oss, tåle å høre spørsmål og selv ta ansvar.
Vi må vi respekt til menneskene rundt oss.”
Fordi barna fortjener det ❤️❤️
😭 Det er som å lese om min Pappa. Han lever ennå, men på en måte ikke.. Om du skjønner? Har knapt noe som helst kontakt nå, for jeg ønsker ikke at barna mine skal oppleve en slik ustabil Bestefar. 😢 Føler med deg ❤️
Huff, føler med deg. Min mor drakk når jeg var liten,og trengte henne aller mest.
Min far begynte å drikke når de skilte lag (da jeg var voksen).
Jeg beskytter også mitt barn mor bestefaren sin ❤️
Takk for at du deler <3
Så ærlig. Så fint skrevet.❤
Når skoleåret er slutt, får jeg alltid en klump i magen. Jeg vet at for mine, og andre læreres, elever, er det ofte noen som gruer seg til sommerferien. Det trygge i hverdagen blir borte. Erstattet av reker og vin; mye vin. Rødvin og øl til grillmaten; mye rødvin og øl. Cognac til kaffen; mye Cognac. En kald pils på verandaen, på svaberget eller i solstolen. Mange kalde pils.
Jeg er enig med deg, Nina, rus tar ifra mange barn de de burde kjenne seg trygge sammen med. Og det er så vondt å tenke på.
❤💔
Så trist og vondt å lese… stor klem til deg
Mammaen min var alkoholiker så jeg kjenner meg igjen. (Hun er dø nå). Viste aldri hvordan tilstanden hennes var når jeg kom hjem fra skolen. Jeg var 12-13 år når jeg flyttet til min 8 år eldre søster i fosterhjem. Er snart 40 år, er gift og har 2 flotte sønner(17 og snart16 år). Hadde bestemt meg tidlig for at mine barn ALDRI skulle få oppleve det som jeg har opplevd. Klem til deg Nina.
Mammaen min var alkoholiker så jeg kjenner meg igjen. (Hun er dø nå). Viste aldri hvordan tilstanden hennes var når jeg kom hjem fra skolen. Jeg var 12-13 år når jeg flyttet til min 8 år eldre søster i fosterhjem. Er snart 40 år, er gift og har 2 flotte sønner(17 og snart16 år). Hadde bestemt meg tidlig for at mine barn ALDRI skulle få oppleve det som jeg har opplevd. Klem til deg Nina.
😢💜💜
Sterkt ❤️
Takk for at du deler 💖 Har selv en far som er alkoholiker, og kjenner meg igjen i alt du skriver.
Takk for at du deler ❤️
Du er god! Jeg kjenner meg veldig igjen, men med heroin. Foreldrene mine er sterke heroinmisbrukere, og jeg kan ikke si jeg kjenner de. De ringer når de er ruset, og selv om jeg hater det, og ikke skjønner noenting av det de sier, så fortsetter jeg samtalen.. og dagen etter så blir de sure på meg. For de har jo tross alt vært «rusfri» i mange år.. i dems fantasi.. Jeg har alltid hatt ett håp. Men jeg vet de ikke kommer ut av det.. jeg kommer aldri til å bli kjent med de før jeg mister de.. og det er sårt å vite.. :/ jeg er 19, og mistet de allerede ved fødsel. Overlevde to av mine første år med å klare meg selv, og være mamma for min lillebror.. 2 år gammel 🙁 det er godt å høre andre deler, jeg føler meg mindre alene da, så takk for at du deler <3
Det er så rart hvor like alkoholikere er.. Min bror er i fornektelse, men fullstendig lik som din mor var..
Jeg sier også til min bror at jeg liker han bedre når han er edru, og at jeg tør ikke ha han på besøk fordi jeg må verne om min familie. Og siden han ikke tar ansvar kan jeg ikke ta den sjansen…
Du treffer så spot on… Og jeg er helt enig.. Hater virkelig alkohol.. Det er som å ha en sorg over et menneske som lever men ikke er tilstede..
Kondolerer masse med mamman din ❤
Takk for at du deler❤️
Det er dobbel sorg,vente sorg og sorgen når døden faktisk kommer,Rus tar over liv og ødelegger alle muligheter og ikke minst kroppen,Rusen er egoistisk. Den traff Nina,virkelig!
Så ufattelig trist😭
Og enda triste er det at vi er så mange som opplever denne hvite sorgen. Jeg har en familie som er basert på rus og dårlig mental helse. Søskenbarn er og har vært rusmisbrukere og den ene går i lar. Jeg har en bestemor som solgte hasj. Bestefar klarer seg ikke en dag uten alkohol og drukner sakte men sikkert. Tante og onkel er på lar og likevel missbrukes alle typer rusmidler. Pappa.. han drikker minst 3øl annenhver dag og nekter å innse at det er et problem men heldigvis endres ikke personligheten til noe annet enn at han blir litt rasistisk og homofob.
Det er så tungt å leve med at man er omringet av rus. Selv er jeg ikke fan av dette lenger og er stolt over at jeg er litt over 2år som rusfri. Det eneste jeg unner meg iblant er en liten kopp med kaffe og baileys. Vinglass, ølglass og shotglass står egentlig bare til bynt. Jeg hater ikke rus men jeg liker det ikke heller.
Så bra skrevet, jeg er selv vokst opp med en alkoholisert far og de senere årene også en mor. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver det er både trist og vondt 💔🥺 Vi venter nå vårt første barn og det er vanskelig å ha en så utrygg omsorgsperson som skulle ha vært en trygg og kjærlig bestemor. 😔
Så utrolig bra skrevet. Er helt tårevåt i øynene. Alkohol er skummelt! Jeg vet det så godt selv hvor lett det er å finne trøst i en flaske. Heldigvis kom jeg meg unna det før det gikk for langt. Desverre er ikke alle like heldige.
Ja det er veldig lett, og veldig skummelt. Det krever viljestyrke og innsikt det du har gjort. Klapp på skuldra til deg.
Skjønner veldig godt hva du mener <3
Kjenner meg så alt for godt igjen. Mamma med psykiske problem, piller og alkohol. Vi har fått lillesøster i hus, og det er supersårt ikke bare at jeg blir «valgt» bort, men også hennes to skjønne barnebarn som hun ikke har noen relasjon til. Var det et aktivt valg fra din side og ikke treffe henne når hun levde? Jeg vingler mellom å beskytte meg selv og kidsa, samtidig som jeg så gjerne skulle ønske jeg var til hjelp for henne slik at hun blir bedre.
tusen takk. jeg skulle bare ønske det var like “lett” for andre. alkohol har ødelagt så mange liv. så trist å se at folk mister alt rundt seg fordi dem ikke klarer å finne trøst i noe annet enn flaska. så blir man avhengig og fattig. nei huff, det er ikke noe liv. skulle ønske det var mer hjelp å få til alle som sliter enten det er rus eller psykisk eller sykdom. Norge er et rikt land, men jeg syns ikke vi har den hjelpen vi trenger. det virker som at hvis man sliter så er man ikke verdt noe. og da blir man jo så klart sånn “hvorfor prøve?”.
Så fint at du skriver om dette, og jeg kjenner meg godt igjen i de telefonsamtalene! Min mor lever ennå, noe jeg mange ganger er usikker på om jeg er takknemlig over – det er en følelsesmessig berg-og dalbane..! En kollega, som snakket med sin datter flere ganger daglig, spurte meg en gang om hvor ofte jeg snakket med min mor, hvorpå jeg svarte «en gang i uka kanskje». Hennes respons var «en gang i uka?! Hva slags datter er du?»… Den kommentaren sved – hun skulle bare visst hvor mye som ligger bak de samtalene, hvor mange år med tårer, sinne og fortvilelse…
❤Jeg vil bare sende deg 1000 gode tanker og klemmer ❤
Dette innlegget treffer meg veldig. Tung barndom, traumer, vonde minner. Problemet i familien er ikke borte selv i voksen alder med egne barn. Det er tøft å være i. Det fører til utestenging, trekke seg unna, skjerme barna. Men det gjør vondt verre.. en ond sirkel
Dette innlegget traff, det traff meg veldig!
Jeg har også en mamma som drikker mye, men som nekter for det. Jeg har vokst opp med foreldre som har drukket ved hver anledning og jeg glemmer aldri feriene hvor de drakk og kranglet.
Det er så ufattelig vondt å være vitne til at mamma er full hver helg og jeg vet egentlig ikke hva jeg kan gjøre når hun ikke innser eller innrømmer overforbruket selv.
Jeg unngår å ta telefonen når hun ringer i helgene, fordi jeg vet hun er påvirket – uansett tid på døgnet.
Tusentusen takk for at du delte dette med oss, det tror jeg mange setter pris på💛
Klem jente, 22 år