Jeg elsker jobben min. Virkelig.
Jeg er så takknemlig for å ha en jobb som gir meg sommerfugler i magen, utfordringer, mestringsfølelse, variasjon og frihet

Selv om jeg skal være ærlig og si at det krever sitt å si rakrygget og stolt at jeg jobber som influenser.
Jeg mener, det kan ikke diskuteres en gang. Blogger er et yrke satt i bås.

Og de fleste har gjort seg opp en mening om det jeg driver med før de i det hele tatt vet hvilken sjanger jeg jobber i.
Jeg er stolt av jobben jeg gjør her inne.
Hver eneste innlegg inneholder en del av meg. Her inne skriver jeg innlegg som hjelper og inspirer andre.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Og med en god dose innsats, kreativitet og hardt arbeid og har det blitt ganske mange av de.

Jeg har blitt kjent med mange av mine lesere løpet av mine 5 år som blogger, sånn på ordentlig.
Fulgt dere i mammarollen, fra to blå streker til første bursdag.
Jeg er svært takknemlig for å kunne ha muligheten til å bli kjent med så mange mennesker.

Jeg får se en del av andres hverdag via sosiale kanaler og åpenhjertig kan jeg dele både gode og tøffe øyeblikk med dere.
Og de beste av alt, dere deler med meg.

Jeg lever for å dele, det ekte og virkelige.
Noen tror jeg deler alt, det gjør jeg selvsagt ikke. Men min erfaring er at åpenhet kan skape magi.
Kan gjøre underverker og ikke minst gjøre hverdagen bedre for noen der ute.

Jeg elsker jobben min, sa jeg det?
men er livredd ansvaret.
Hver eneste dag, gjennom alt jeg gjør og sier, påvirker jeg noen der ute.

Lenge har ordet hatt en negativ kraft hos meg.
Jeg mener,
Hvem liker å innrømme at de har blitt påvirket?

Sannheten derimot er jo noe helt annet, hver eneste dag blir vi påvirket i en eller annen grad, enten vi vil eller ikke.
Ikke bare av reklame, men også av andres meninger, holdninger, tips, råd og erfaringer.

Våre tanker, følelser og meninger forandrer seg og tilpasser seg utifra hva vi lærer, erfarer, ser og hører.
Enten det er noen som står oss nære, eller er mer fjerne.

Men la meg fortelle deg noe litt skremmende, dette er ingen påstand, men basert på faktiske undersøkelser.
Det er faktisk slik at t i følge undersøkelser stoler 1/4 av mine lesere mere på meg enn sine beste venninner.
Hjelp!

Det er ikke lett, så ærlig skal jeg være, det å være 100% seg selv i sosiale medier.
Særlig når du vet at flere av dine sider, meninger og valg er utradisjonell og mot normen.

Alt jeg sier, mener, deler kan påvirke noen i en eller annen grad og det
synes jeg er fryktelig fryktelig skummelt.

I dag snakkes det om vår, altså influencerenes makt og påvirkning. Det er ingen tvil, den er så absolutt tilstede.
Influencere skaper trender i mote og musikkbildet, interiørbutikker går tomme fordi Gjelsvik har hengt den samme på veggen og plantasjen har snart ikke grønne planter igjen. Vi påvirker med våre holdninger, meninger og ikke minst hvordan vi viser oss frem.

Unge jenter  som blir daglig påvirket av av influencere i andre sjangere enn meg.
Den såkalte perfekte kroppen blir trykt opp i ansiktet dems hver eneste dag, uansett hvilken app de åpner.
Instagram, facebook, snapchat, tiktok.

Vi influencere er jo overalt, hele tiden. Det er jo tross alt jobben vår.

Det diskuteres i vildens sky om hvem som har ansvaret.
Noen mener det er du som leser bloggen, som må bli flinkere til å skille mellom fantasi og virkelighet.
Andre mener det oss som influensene, som bringer budskapet?
Det er, om du spør meg, ingen som har rett.

Jeg mener, der er vi som forbrukere som selv er ansvarlige for hva vi lar oss eksponere for.
Det er ingen av oss som skriver blogg eller driver kanaler som TVINGER deg inn,
vi påvirker deg kanskje, kanskje til og med lokker deg inn, men det finnes ingen bindene avtale i det du har trykket følg.

Du leser mine ord frivillig, ser mine bilder frivillig, følger min story frivillig.

Samtidig er det mitt ansvar å sørge for at det jeg kommuniserer er klart og tydelig og noe jeg kan stå for.
Noe jeg håper andre kan få utbytte av i en eller annen positiv grad.

Jeg er ingen ekspert på noe som helst, annet enn å være meg selv. jeg er ingen fagperson.
Jeg er bare meg. En mamma som kjemper for å overleve småbarnskaoset, hver eneste dag.

Jeg velger å stole på mine lesere, jeg har troen på at de er oppegående mennesker som ikke glemmer sine egne holdninger blant mine ord. Men likevell sier jeg, rett som det er, og nå igjen,  du skal aldri ta meg som en sikker kilde.

Å bli kalt en påvirker, eller influencer om du vil, slet jeg lenge med å ta rakrygget.
Jeg ville da ikke påvirke noen?
Men etter en stund, viste dere meg at å påvirke er også inspirere.
Inspirere til å våge å ta annerledes valg.
Inspirere til å stå for sine meninger.
Inspirere til å si ting, akkurat slik de er.
Påvirke andre til å være seg selv, akkurat slik de er.

Det er klart jeg kan bidra til å endre eller påvirke, men da er det mitt ansvar å være varsom om hva jeg skriver om.
Jeg mener lite om mye, vaksiner, nattamming, skjermtid, kjøtt eller ikke kjøtt, sove alene, samsove, på eget rom eller ikke.

På enkelte områder holder jeg mine holdninger klokelig for meg selv, det er  tema jeg vet kan ha konsekvenser.
Om du vaksinerer eller ei, samsover eller velger å la barnet vokse opp som vegetar
er opp til deg å ta stilling til, ikke meg. Jeg kan fortelle deg hvorfor jeg velger mitt, og da må du huske å bruke filteret ditt.

Jeg kommer aldri med en fasit i tema uten fasit, men deler gledelig mine erfaringer dersom den kan være verdifull for noen.
Min påvirkningskraft er stor, sånn er det, enten jeg vil eller ikke.
Et ansvar jeg tar alvorlig.
Men ikke glem, at du har et ansvar du også.

Så enkelt og så vanskelig er det.