Det er totalt kaos i stua.

Klokka er min VÆRSTE fiende akkurat nå.
Klokka er 0740, om 5 min skal seks personer sitte i bilen.
You do the math.

Ikke hopp i sofaen nå Markus, gå å ta på deg sko.
Han står å hopper mens gliset nesten går rundt.

Vi må reise nuh, kom igjen.
Overraskende nok, hopper han tre hopp til også kommer han.
Jeg prøver å ikke virke overrasket, men benytter muligheten til å slenge ut et “kjempe bra” Markus ekstra høyt for å lokke frem lillesøster som jeg har sett luggen på bak sofaen et par ganger.

Sånn kom igjen, nå er det to minutter til vi må være ute, på med sko.

Babyen som surver på armen blir snappet opp av pappaen.
Som en dans gjør vi hver våre oppgaver, fantastisk å kjenne at noe fungerer denne forbanna hektiske morgenen.

Matilde…

Hun kniser,

MAtilde

Hun ler…

MATILDE, nå MÅ du komme.
Jeg merker monstermammaen bare vokser i meg.
Nå er det like før jeg sprekker.

Hun skyter fart og løper ut på stuegulvet.
Står klar, til å løpe stikk motsatt vei som jeg har planer om.

Se nå drar pappa, Markus og, alle er klare nå uten om deg.
Og nå venter barna i barnehagen på oss.

Hun står bare midt på gulvet med bestemtleppa si, med brede ben og lett knekk i knea.

Kom å ta meg da mamma lyser det ut av øya hennes.

Matilde nå MÅ du komme,
Jeg teller til 3 også skal du stå her å ta på deg sko, hvis ikke må du og jeg bli her hjemme i dag.

Hun rører seg ikke, bestemt i blikket og i tillegg står henda på kryss nå.

Eeeeeeeeeeeeeen

Hun spærrer opp øynene.

Toooooooooo

Setter opp et smil og et blikk full av forventning.

Matilde….

Hun holder pusten.

TRE

Hun slår henda sammen, klapper og hopper og jubler.

Jeg skjønner INGENTING.

Jaaaaa maaaammaaaa..
Hun løper mot meg, kaster de små henda rundt lårene min og roper.

Du klarte det mamma, du klarte å telle til tre.