Jeg var en mye bedre mamma før…

Jeg ble mamma.
Jeg husker det så inderlig godt.
Der jeg satt å drømte om at vårt forhold som kjærester og samboere skulle utvikle seg til å bli foreldre.
Et idyllisk bilde av hvordan det skulle bli når vi to skulle bli til tre, ja kanskje til og med fire.

Jeg skulle ha to barn, helst en av hver.
En mini meg, og en mini han.
Fødselen hadde jeg lite eller  i grunnen ingen fantasi om før jeg selv ble gravid.
Hvordan de skulle komme til tenkte jeg ikke så mye på.
Men hvordan de skulle bli, visste jeg godt.
For jeg, jeg skulle bli en mamma med alt på stell.
med god ordren både i skuffer og skap.
Med rutiner for det meste i hus og hjem, inkludert barna.
Med en innebygd og naturlig klokke skulle de legge de små søte hodene sine på puten og sovne mens jeg leste en pedagogisk riktig bok. Innen siste side var lest skulle de puste tungt og være på vei inn i drømmeland.De skulle våkne av seg selv rundt 06.30 stelle seg før vi samlet oss rundt felles frokost før dagen begynte. Velstelt, pene i tøyet. Stille og rolig skulle de forlate huset og klare for en dag i barnehage og skole.
Ca fem år i mellom, det ville være perfekt.
Det er klart jeg hadde aldersforskjellen klar, fem år var anbefalt av ekspertene for å minke krangling og øke kjærligheten.
Når dagen omsluttet ettermiddagen skulle vi samles igjen.
lage felles middag og alle skulle smake.
Her var det ingen kjære mor, her måtte man spise det man fikk.
Mas var uaktuelt, vente på tur, at verden er urettferdig og høflighet skulle være en naturlig sak.

Å være mamma, skulle være mitt alt, mitt kall.
Ingenting skulle gjøre meg så komplett og hel. Så tilfredstilt og
lykkelig som det å være nettopp mamma.
Jeg var en mye bedre mamma, før jeg selv ble mor.
Jeg hadde klare formeninger om hvorfor andre barn oppførte seg slik de gjorde.
Hva mødre og fedre gjorde feil og hva konsekvensene av dette var.
Barn som sprellet ved butikk kassene fordi de ville ha ,lo jeg av,
Bortskjemt og ufordragelig var de, det var jeg sikker på.
 
Så stod jeg der, en helt vanlig tirsdag med en sprellende fire-åringer under armen mens jeg betalte for melk, brød og en pose tomatsuppe fordi hun ikke spiser pølsegryten vi andre liker så godt.
Lillebror på 1,5 sitter tålmodig å venter i vogna og godt er det siden jeg har en spirende lillesøster i magen som kom litt brått på.
Mens svetteperlene pipler får jeg oss alle ut av butikken samlet.
Vell hjemme snubler jeg over et lass med sko ifra hun som er eldst og han rett under.
Jeg kommer med en klageglose om at de aldri hører og rydder plass på kjøkkenøya før jeg
slenger jeg varene på disken og begynner på middagen.
Jeg ber en stille bønn om at jeg får spist middagen varm mens jeg setter grytene på bordet.
Det er jo lov til å drømme.
Ettermiddag blir til kveld før jeg rekker å blunke.
Det er på tide å brette opp ermene siste hakk.
Det er tid for leggetid.

En evig kamp mot klokke, tålmodighet og grå hår.
Jeg vinner heldigvis hver gang,
Nesten.
Minste vil ha mammakos, nestminste mangler pusen sin, mellomste vil sove i strutteskjørt og nest største er redd for mørket og siste, vel.. hun er snart 13..
Men så skjer det,
stillheten kommer.
Den varer ikke lenge før natten tar meg.
Men den er nødvendig. Nesten som en unik medisin hvisker den ut dagen som har hvert.
Det er i denne timen jeg får puste, puste helt ned i magen og tid til å tenke.
Tenke hvor uendelig rik jeg er og hvor heldig jeg er som får lov til å være mamma.
Noen dager idyll, andre dager kaos. Noen dager fylt med mening, andre dager fylt med tull.
Uansett er de dager jeg gjemmer i lommen med gode minner.
Dager jeg vet jeg kommer til å se tilbake på mens jeg sukker så dypt at jeg synker litt sammen.
Så var jeg kanskje en bedre mamma, før jeg selv ble det.
Men lite visste jeg at meningen med livet (mitt) skulle være fem små apekatter som på hver sin måte farger livet mitt med farger jeg ikke ante fantes.

8 kommentarer
    1. ♥️♥️♥️♥️ Så herlig og erlig skrevet♥️♥️♥️♥️ Digger deg♥️♥️♥️♥️

    2. Så fantastisk skrevet, og jeg Trosvik alle har vært der. Alle har nok vært den perfekte mammaen, før vi fikk barn vel og merke ??

    3. Åååhhh, nydelig og sant, så sant – men jeg er sikker på at du er verdens beste mamma for alle fem – og du, tenk så kjedelig det hadde blitt hvis de alltid gjorde som vi sa…???

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg