Utkledningsdag i barnehagen.

Stor ekstase hos de små i familien.
For første gang skjønner både lillesøster og storebror hva som skal skje, vi sitter å har en hyggelig samtale rundt middagsbordet om det store som skal skje.

Først teller vi dager, og det er bare fire dager igjen.
OJ fire dager tenker jeg, jammen må jeg skaffe kostymer.

Man kan både være kreativ og gjøre ting rimelig, men etter en uke med influensa og mye å ta igjen går jeg for den lettvindte løsningen.
Jeg kjøper kostymer 😉

Storbro råder det INGEN tvil hos, han har planene klare.
Han er så ivrig at han hopper av tripptrappstolen og gjør noen heftige karatespark mens han rynker seg morsk på nesa.

Ja da, gutten skal selvfølgelig være

SPIDERMAN.

Lillesøster sitter å skuler skeptisk på storebror, det er tydelig hun tenker.

Vi får lurt minispidermann tilbake til spaghettibollen og spørsmålsrunden går videre til veslemor.

Hva vil du kle deg ut som da minsta?

eehhhh, ehhhhh, ehhh,

Prinsesse? Utbryter storebror ivrig.

Nei svarer vesla bestemt.

Doktor Mcstuffins? Sier han enda mer ivrig.

Nei, svarer vesla enda mer bestemt.

TINGELING!!?

NEEI.

Jeg vil være… ehh.. ehh..
Køpølse.

Mannen setter spaghettien i halsen.

En hva da? sier jeg og hører ekstra godt etter.

KØPØLSEEEE sier vesla oppgitt å himler med øya..

En køpølse?

Jaaaaa.

Jeg gløtter bort på mannen og han på meg, hva i himmelens navn er det hun mener?

Men, hvor bor denne køpølsen da? Sier mannen og jeg skjønner hvor han vil.
Samtalen rundt middagsbordet har utviklet seg til en kreativ runde med gjett hvem.

Ehhhhm, på loffet sier hun og nikker ivrig.

På loftet?

Ja, høøøøyt oppe.

Men, hva sier denne køpølsa da? sier jeg.

Ikke pølsaaa…køpølseee, retter hun meg.

Nei nei, beklager, hva sier køpølsen?

ehhm,, den sier voooooooaaaaææææææ.
Hun lager den rundeste munnen jeg har sett og løfter armene høyt.

Jeg begynner å ane hva hun skal frem til men skyter ut et kontrollspørsmål.

Og hva liker køpølsen å gjøre?

Hun setter opp et smil og svarer.

Skremme !!

Det er ikke lett, å forklare seg når tunga krøller og ordene ruller.
Når man vet hva man vil men ikke får fram det man vil.

Men nå lille venn, skjønner vi hva køpølse er.
Og takk til deg som velger en ting som mamma kan lage helt selv av et hvit laken med hull.

Selvfølgelig skal du få være et

SPØKELSE…