Jeg må nesten myse for å se klart, litt usikker på om det er tirsdag eller torsdag i dag.
Helt ærlig litt usikker på om det er natt eller dag også.
Hode har en ulmende hodepine på lur konstant, ikke så rart når nakken er stiv og øm etter utallige timer med amming.
Jeg er trøtt, skikkelig trøtt. Så trøtt at jeg forstår inderlig godt at søvn eller mer riktig mangel på søvn kan brukes som torturredskap.
Oppå meg har jeg et nyfødt nurk, det føles ut som han kom i går samtidig som at han har vært her en evighet.
Klumpen på brystet er seks uker gammel og i dag er barseltiden offisielt over.
Men jeg nekter.
Jeg gir nemlig ikke slipp på deg så lett du vakre, slitsomme og voldsomme barseltid.
Jeg tviholder på deg litt til. Du får ikke stikke av denne gang.
Helt ærlig, så er det ikke fordi jeg koser meg så inderlig med deg, men fordi jeg absolutt ikke føler meg ferdig med deg.
Vi to, trenger litt mer tid sammen før jeg er klar til å slippe verden inn.
Eller selv tusle ut.
Du skjønner, kjære barseltid.
At jeg er sliten, skikkelig sliten, trøtt, sår og overveldet.
Jeg har gjort dette før sier du?
Ja så absolutt, flere ganger enn de fleste. Men aldri med han, som snorker meg inn i øret i skrivende stund.
Aldri har jeg vært nybakt mamma til han.
Mange vil kalle meg erfaren, sju barn burde gjort meg dreven.
For all del jeg har kanskje mine triks, men barsel er og blir barsel.
En påkjenning for kroppen, psyken og familien.
Alt blir annerledes når du, kjære barseltid kommer på besøk.
Ting går i et annet tempo, og det er godt men også utfordrende.
For selv om du er på besøk, kjære barsel. Så spinner verden rundt oss like fort.
Middagen skal fortsatt lages, matpakker smøres, klærne vaskes og jammen trenger jeg å dusje litt innimellom også.
Men, du gjør noe med meg, noe jeg ikke helt klarer å sette fingeren på.
Men når du er på besøk, barsel, så tillater jeg meg å se annerledes på ting.
Jeg lar rot være rot, støv være støv og verden utenfor får bare suse avsted.
Det er derfor jeg trives med deg.
Du gir meg en unnskyldning til å bare være, være mamma, til et lite nurk som sover aller best tett inntil.
Samme hvor mye skittentøy som venter.
Så derfor, kjære barseltid.
Ber jeg deg bli.
Bare litt til.
Hilsen mamma til en liten kar på 6 uker.
Fine lille ❤
Min kar er 15 uker i dag, og vi nyter enda. Ligger sammen i senga og koser når det måtte passe oss – ja, for de klærene kan vaskes i morgen 👌
Du skriver så ærlig og fint. Fikk tårer i øynene her. Mine jenter er 10 og 12. Men husker barseltiden godt på begge ❤️ Nyt hvert sekund og la rot være rot.
Han er så nydelig!! 😍
Det er så sånt som du skriver. Kanskje har man gått gravid, født og hatt baby flere ganger tidligere, men hver situasjon og baby er ny. Like spennende, sårbar, skummel og fantastisk. «dette har du gjort ført» er kanskje ment fint, men jammen kan det være provoserende å få høre gang på gang også. Har man ikke rett til å føle som man gjør fordi man har gjort det før? 🙂