Kjære dørstokk,
Du som bare er der, helt nede ved gulvet.
Selv om du er liten, ja hos oss er du hverken lang eller brei, vi merker deg igrunnen knapt.
Alikevell er er du ufattelig vanskelig å trå over.
Jeg skal være ærlig med deg, det jeg skriver til deg nå har vi både drømt og snakket om lenge.
Vi vil trå over deg, oftere.
Du skjønner, selv om du er liten, så kan du innimellom virke både høy og lang.
ja faktisk som en hel mil, en dørstokkmil.
Med tre små i hus kan det være en utfordring å komme seg ut.
Det er mye som venter her innafor deg, ja i huset. Det er rotete, møkkete, klær skal vaskes, jobb må gjøres, regninger må betales, ting må vedlikeholdes.
Og for ikke snakke om alle forberedelsene vi må gjøre for å komme oss ut, luer, dresser, ulltøy og de vottene som så og si alltid skiller lag. Fullstendig kaos er det i gangen rett innafor deg. Det føles krevende rett og slett og alt man burde gjort tynger mer og mer på skuldrene.
Men alikevell vil vi altså trå oftere over deg.
Hvorfor lurer du kanskje på?
Vell kjære dørstokk, årsaken er nemlig, at det skjer noe magisk i det vi trår over deg.
Det er akkurat som om vi møter harmonien i døra.
Ungene blir roligere, vi blir roligere og vi puster plutselig med magen.
Bråk og støy blir lavere, krangling blir sjeldnere og tiden går fortere.
Vi koser oss ute, vi har det godt ute og vi lærer mye både om hverandre, naturen og oss selv ute.
Så kjære dørstokk,
Denne gangen mener vi alvor.
Selv om du prøver deg på både rotete stue, hauger med klær og en mil.
Nå er det nok, vi kommer til trå over deg oftere.
Vi vil ut.
Lik og del om DU også vil vinne over din dørstokk.
