Pulsen sitter i fingertuppene, jeg har øresus, hjerte i halsen og en stein i magen.

Hva pokker var det som skjedde der.

Jeg og mannen ser  på hverandre, mens det i baksete er helt helt stille.
Vi står ut i grøften, mannen har av ren refleks trykket på nødlysene

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Alt vi hører i bakgrunnen er den tikkende lyden fra lysene og Kaptein Sabeltann, men nå synger ingen med.
For 10 sekunder siden satt vi alle å sang, pappa med sin wannabe Sabeltann stemme og resten stemte i.
Hiiiiiv og Hoooi snart er skatten vår…så kan vi ta det rolig.

Bilen stapp full av god stemning for en gang skyld. Propp full av minner var vi på vei hjem fra en herlig ferie. Vi hadde fylt hverandres kopper med tid, oppmerksomhet, moro og gode minner.

Så kom du.
I rasende fart rundt svingen.

Mannens raske reaksjon var nesten umenneskelig, og i det du selv kastet deg ut på siden for å komme fram til hva nå enn du skulle før bilen foran deg, måtte vi kaste oss ut i grøftekanten.

Vi overlevde, men hadde det ikke vært for mannens reaksjonsevne, hadde jeg på langt nær vært i stand til å skrive denne meldingen nå.

Hvor lang tid sparte du?

For deg, var vi kanskje bare en bil.
Men jeg skal love deg at hadde du truffet vår bil hadde du ikke bare truffet en bil.
Du hadde truffet en familie.

En mann, En bror, en onkel, en sønn,  en fantastisk pappa, som betyr alt for meg og de tre barna våre.
ja for la oss ikke glemme de tre barna.
Tre små som knapt har startet livet, med livslyst og utforskertrang.
Tre små med sand i mellom tærne, legoland caps og som elsker Kaptein Sabeltann.
Tre barn som trenger mamman og pappan sin videre i livet.

Og meg, og magen min, i  magen har jeg kanskje den som trenger meg mest, vårt fjerde barn vokser seg stor og sterk der inne. Et liv som enda ikke har fått smake på luft og sett sin familie.

Fire små sårbare barn, og deres mamma og pappa.
En familie, ikke bare en bil.

Var valget om å spare den tiden verdt å ødelegge en familie? I værste fall gjøre slutt på den.
Og ja, la meg spørre, hva slags rett har du til å i det heletatt ta det valget?

Vi så deg knapt, i det du fløy forbi.
I det du risikerte ditt og vårt liv, i det du risikerte å ødelegge en familie eller to.
Ja for jeg håper og tror at også du har noen der ute som er glad i deg.

Pulsen roet seg ikke ned på en lang stund, barna sluttet å synge i baksete og vi avsluttet vår ferie med en real trøkk.

Du rørte oss ikke, vi kom oss unna deg.

Men allikevell traff du meg.
Hardt.

Vi hadde hverken tid eller oppmerksomhet til å få med oss hvem denne sjåføren var, men del gjerne historien med alle du kjenner som er på veien. Kanskje de tenker seg om neste gang.