November er her…
Jeg sitter helt alene i stuen, gløtter utover stuegulvet som her og der har rester etter dagens lek og moro.
Jeg lar det bare ligge, skal jeg være ærlig har jeg vell ikke stort valg.
Du tar stor plass nå, i magehulen.
Så stor plass at jeg bare kan glemme å plukke opp bilene og klossene.
Så vi får la de ligge til i morgen, se om de flytter seg da.
Det er stille, jeg hører klokken tikke, lysene blafre.
Jeg vet at om kort tid vil det ikke bli mange slike stille kvelder på en stund.
Er du som søskene dine lik, vil du holde liv i oss utover kveldstimene.
De venter nå, søskene dine.
Ja du har sikkert kjent de små hendene som støtt og stadig er å klemmer og stryker på deg.
Spesielt den kommende storebror er fylt med sommerfugler i magen.
Den lille gutten med de store spørsmålene har snart gått tom for ord.
Han har spurt alle spørsmål, og står igjen med alt for lite svar.
Hvem er du? Hvordan ser du ut? Vil du like oss?
Han har ventet lenge nok nå synes han.
Han lurer på om du ikke er enig?
Det er uvirkelig å tenke på, ja nærmest ufattelig.
At du, vår lille, uendelig store overraskelse snart har ruget ferdig.
I hele år har du vokst i magehulen, og fra du overrasket oss med et blått kryss i mars har tanken vært uvirkelig og for stor.
Fire barn, var virkelig ikke i våre villeste fantasier.
Og nå, er du her snart.
Ferdig og klar for å smake på luft for første gang.
Klar for å kjenne på den iskalde verden.
Jeg teller ikke måneder lenger, ikke uker, nå er det dager.
Men jeg er ikke lei, og på mange måter så er jeg ikke klar.
Du trenger ikke ha det travelt enda lillebror.
Gi meg litt tid.
De små klærne er ikke vasket enda, bagen er ikke pakket.
La naturen gi meg litt fødelyst og motivasjon (les: plager nok til å ville ha deg ut)
Nei alt er kanskje ikke klart enda lillebror.
Kjære lille du, i magen min som veltet lasset og gjør familien så uendelig komplett på samme tid.
Kjære lille du, som vi gleder oss til å se, kjenne og føle på.
Kjære vesle lillebror
jeg skal love deg en ting, uansett når du velger å komme.
Selv om ikke alt er klart er gleden og forventingene klare.
Og fem par med åpne armer.
Så utrolig vakkert skrevet!?? Kjenner meg veldig godt igjen i alt du setter ord på her. Eneste forskjellen er vel at hos oss er det lillesøster i magen, og tre kommende storesøstre som venter og kjenner på magen min?
Masse lykke til når lillebror kommer! Det blir nok helt fantastisk?
Klem fra en annen kommende firebarnsmamma?