Kjære nybakte mamma

Det er lenge siden jeg  har skrevet til deg.
På mange måter føles det litt rart også, siden jeg skriver med en stor kul på egen mage.
Jeg skriver kanskje til deg for å minne meg selv på tiden som kommer, for tro meg, det er så inderlig lett å glemme.
Selv om man enten eller helt fersk, to barns mor eller syv barns som jeg snart skal bli.
Det er et par ting, jeg tror du kanskje trenger å vite, eller iallfall høre.
For det kan være temmelig vanskelig, å være den du er nå.
Sårbar,  sliten, stolt og forvirret.
La meg fortelle deg et par ting.
Først av alt,
babyer gråter.

Noen gråter mye, andre gråter lite.
Noen ganger knekker du koden raskt, og roer gråter, andre ganger vil babyen gråte, kanskje i minutter til og med timer.
Og det er lov, å kjenne at man  har lyst til å gråte med, slipp tårene fri. Det er lov.
Jeg lover deg, det vil gå over, til slutt vil både du og babyen sove.
Iallfall for en liten stund.
Du er på en emosjonell berg og dalbane

Og om det er godt eller dårlig nytt vet jeg ikke, men for å si det enkelt har du gått på en karusell som aldri stopper.
Å gråte en skvett fordi du føler deg ensom, utmattet og usannsynlig sliten i det ene sekundet, for så å gråte en skvett overveldet av takknemlighet og lykke er helt normalt. Helt normalt. De fleste vil få testet sine grenser på måter du ikke ante ville være mulig de første ukene som mamma.

Alle feiler.


Å legge vekk telefonen og lukk deg inn i barselboblen,
er kanskje det jeg har aller mest lyst til å si, men jeg vet at det i 2020 nærmest er umulig.
Men husk at vi alle vil vise våre beste sider på sosiale medier, spesielt i rollen som foreldre.
Så tro meg når jeg sier, ingen av oss har full kontroll, vi er bare veldig gode på å late som.
Å sammenligne seg med andre gagner ingen, det gjelder både deg selv og ditt barn.
Og viktigst av alt, legg vekk den fantasien du hadde om alt dette før du fikk barn.
Du visste ikke bedre.
Du vil føle deg ensom selv om du ikke er alene.

Følelsen ensomhet har sneket seg på meg hver eneste barseltid, og den overrasker meg hver eneste gang.
For er det noe jeg ikke er, så er det alene. Det er meg og et annet menneske, hele tiden.
Det er fryktelig lett, å isolere seg, gå i hi som jeg kaller det. Og for en stund, er det greit.
men så er det på tide å komme seg ut.
Det føles kanskje både tungt og slitsomt, men det er så inderlig viktig.
Kom deg ut.
Det har både du og baby godt av.
Si ja.

Dersom du er så heldig at noen tilbyr seg å hjelpe, øv deg på å si ja.
All hjelp du kan få akkurat nå, er verdt sin vekt i gull.
Du har mer enn nok med bylten du har i armene.
Og om ingen spør, våg å spørre.
Du kommer til å trenge hjelp, så enkelt er det bare.
Og har du mulighet,
Gjør noe for deg selv.


Det er så lett, å glemme seg helt. Det er skummelt hvordan babyen og alt rundt spiser opp all plass, og man glemmer helt den man ser i speilet. Ta vare på deg selv, det gir også mye til alle rundt deg.
Du kommer aldri til å bli perfekt 
Uansett hvor hardt du prøver, kommer du aldri til å bli en perfekt i denne rollen.
Du vil føle usikkerhet og utilstrekkelighet flere ganger enn du kan telle.
Du vil tro og føle du feiler, gang på gang.
Men du feiler ikke, du lærer.
Noe nytt, mest sannsynlig hver eneste dag.
Både om deg selv og barnet ditt.

Kjære nybakte mamma, du har litt av en reise i vente.
Øv deg på å se det flotte, pust dypt gjennom det tunge.
Du har så mye flott i vente.
Gratulere av hele mitt hjerte.

1 kommentar
    1. Flott skrevet Nina! Jeg vil bare legge til en ting: Det er ikke krise hvis du ikke klarer å amme. Babyen klarer seg helt fint med morsmelkerstatning!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg