Jeg vet ærlig talt ikke om jeg kan kalle deg det lengre.
Ferie altså.
For jeg skal si det slik, at det er svært lite i livet mitt som klarer å fullføre mine kriterier for ferie.
Vi snakker å sove til kroppen selv våkner, lange sene måltider til solnedgang, reiser, slappe av etter vinteren og vårens stress.
Få sommerfargen det meste av kroppen, utekonserter, utepils, pause fra rutiner og null døgnrytme.
Men slik har det ikke vært på en stund. Jeg skal ærlig innrømme at det tok meg noen år,
men har innsett at kriteriene måtte endre seg.
For kjære sommerferie, du kommer jo, selv om jeg er omringet av små selvproduserte soldater.
Og du er til tross etterlengtet, det er bare jeg som må jobbe med hva jeg kan forvente av deg.
Jeg skal innrømme at ukene, dagene mot at du gjør din entre er en liten følelsesmessig berg og dalbane
For i de hektiske morngingene hvor jeg drukner i barnehagesekker og matpakker kjenner jeg at du ikke kan komme raskt nok.
Men når ettermiddagsknekken kommer og jeg har flere små rakkere som krangler som busta fyker, aner jeg ikke hvordan jeg skal
komme meg gjennom deg med puls, hår og hode i god behold.
For det krever sitt, såpass kan vi vel være enige om både du og jeg.
For selv om du er etterlengtet og god, krever du også litt av en allerede sliten småbarnsmor.
Å gi slipp på døgnrytme og rutiner var kanskje var noe av det jeg likte best ved deg, nå er det kanskje det dummeste jeg gjør.
Du, kjære sommerferie, var en av de første som viste meg at sene kvelder, ikke betyr sene morninger på disse små.
Ofte fungerer faktisk konseptet motsatt. Tro det eller ei.
Jeg tar meg selv i, til tross for 13 år med små barn, fortsatt å lengte etter slik det en gang var.
Noen ganger så intenst at jeg klarer å lure meg til å tro at alt var så mye bedre før mellom oss to.
For all del, sene kvelder, lange drinker, steikende sol, eksotiske måltider var flott det.
Og tar det gjerne igjen.
men jeg kjenner at det er lite som kan slå dette:
For selv om resultatet av sommerferien kanskje ikke lengre er brunfarge og noen ekstra kilo fra all avslapping og de deilige måltidene med utepils så har du satt ditt spor.
Med erfaring både som sykepleier, mekler, reiseleder, entertainer og advokat Iløpet av dine uker har jeg
blåmerker på leggene og om jeg er heldig noen fregner på skuldrene.
Så må jeg nok si, kjære sommerferie, at våre tidligere stunder ikke kan måle seg med de 12 siste.
Oppladet er jeg kanskje ikke, snarer mer utladet.
Men propp full i hjerte.
og som du kanskje vet, er det det som holder liv i alt.
hjerte.
For du, kjære sommerferie, gir noe vi sjeldent har mye av ellers.
TID.
På og vondt, om jeg skal være ærlig. Men oftest er det en treningssak.
Det går et par dager, før ungene kommer i modus.
Og når det skjer.
NYTER vi.
Jeg har ikke samme forventningene til deg som jeg hadde før.
jeg har lært og fortstått at vårt forhold har forandret seg.
Sliten blir jeg, hvert år av deg. Det ble jeg før også
Ofte mer sliten når du drar enn når du kommer.
Jeg vet at selv om du flyr forbi, kan jeg nesten ikke vente til hverdagen kommer å tar over igjen.
Men med årene har jeg lært at du så vanvittig mye å gi også.
Selv om det kanskje ikke er eksotiske reisemål og lange måltider som venter oss
Så vet jeg at du har utallige øyeblikk som lagrer seg i hjernebarken og blir der.
Øyeblikk jeg tar meg med, vi tar med oss.
Som evige, magiske, sommerminner.
Okei… blir du aldri lei av å syte om hvor forbanna sliten du er? Du har blitt mer og mer ekstrem og i nesten hver bidige snap, instainlegg eller blogg nevner du hvor utslitt du er. Såklart er du det. Du har 7 barn. Barn du har valgt å få, barn du har syti deg gjennom graviditeten på. Barn som tydligvis gjør det ekstremt utslitt hver bidige dag. Du burde vell da skjønt ludo på unge 4-5 at oi…. dette er slitsomt. Men hvorfor få en hel hærskare om det eneste dem gjør med deg er å slite deg ut. Helt forbanna ærlig, hva forventa du???
Denne kommentaren er et perfekt eksempel på at man ikke trebger å si (skrive) alt man mener. Om det er et problem for deg at det deles ærlig fra en hektisk hverdag så er det kanskje greit å følge noen andre i stedet?
Kjøre “oppgitt”. Opp til høyre i artikkelen finnes det tre prikker over hverandre, der kan du velge å ikke lenger følge idébank for småbarnsforeldre. Trykk på den så slipper du å bli plaget med slike artikler/innlegg. Så kan vi andre som liker å lese dem få lese de i ro og fred uten kommentarer overøst med eder og galle som du har skrevet over her 😂 Alt som står i innlegget stemmer med min hverdag, bring it on sommerferie, jeg gleder meg! ❤️💪
Nemmen, se på den du.
Lurer på om du leste hele innlegget før du bestemte deg for å kommentere jeg? 🙂
Klart jeg er sliten innimellom, det tror jeg helt ærlig ikke har noe med at jeg har syv små å gjøre, men at jeg er småbarnsmor, klart jeg er trøtt innimellom, men det er ikke så rart, jeg har en 9 uker gammel baby.
Sist jeg sjekket søyt jeg meg ikke gjennom graviditeten, har faktisk vært yrkesaktiv og sprek temmelig lenge på de fleste, men det er kanskje angsten du tenker på?
Vel, ja den har jeg informert om, med et mål og ønske om en mer åpenhet rundt fødselsangst, for den eksisterer, men om du vil kalle det syting, kan vi vel kalle det det også.
Jeg forventer å bli sliten, jeg forventer å være trøtt. Men det betyr da ikke at det er like lett å takle til en hver tid, og det har jeg stor tro på at mødre der ute trenger å høre innimellom, for når noen andre sier det høyt, vil de som lytter føle seg mindre alene.
For jeg foretrekker å si det som det er, å være konstant fresh, lykkelig og omgitt av idyll får noen andre ta seg av.
Jeg elsker innlegget ditt! Takk å lov for at du også er sliten men nyter ❤️ Klart vi alle blir slitne av 12 uker sommerferie. Barna som skal underholdes, mates og ikke minst ha en minnerik ferie. Men Gud d er slitsomt! Om man har 1 eller 15… Jeg digger deg!
Nydelig skrevet, og helt gjenkjennelig også for meg som “bare” har to små.
En ærlig feiring av livet, med alle sine opp- og nedturer. Takk for at du deler <3
Nyt de små glimt av et glass vann i fred, slippe å rekke noe og bare være. Mellom megling og styr. God ferie.
Til Oppgitt! Leste du hele innlegget? Eller stod du opp med feil fot? Eller er det noe du har fått for lite av?
LA oss andre lese, uten slike sure misunnelse kommentarer.
Jeg er stolt over mødre med mange barn, stå på, dere er fantastiske😁👍
Dette var da ikke et syteinnlegg!!
Synes du beskriver sommerferien bra!! Å nyte di små øyeblikkene,gjemme små minner i hjertet! Vi har ofte forventninger om ferie og idyll.. Barn er barn,ferie eller ei!! Det viktigste er tiden sammen,og den kan være like utfordrene som den er fin. Så er det å leve i denne berg og dalbanen,av fine øyeblikk og krevende øyeblikk. Jeg synes det er fint du er så ærlig!! Det er jo sånn livet er! En dag kan bestå av hele følelsesregisteret, tror neppe det er noen som ikke kjenner på di samme følelsene rundt 2 mnd sommerferie!! Og med 7 barn,fra baby til tenåring,så er det nok mange fine minner som skapes,men også kjipe øyeblikk(men det som er så fint,er at di ikke lagres like godt;)
En annen ting er at noen vil irritere seg over dem som alltid viser glansbildefasade,andre vil irritere seg over klaging! Det jeg synes om deg Nina,er at du viser begge deler,og det som er imellom,alså mye fra livet akkuratt som det er!
God sommer!!
Nina, du er fantastisk! Ærlighet og du sier det som det er! God sommer til deg og dine💕😊