Hun vokser akkurat som hun skal.
Helsesøster har tastet tallene etter seksukers kontrollen i datamaskinen.
Dommen er klar.
jeg gir minsta en high five.
1 kilo opp. 5,5 kilo og akkurat der hun skal være.

Minstemor imponerer på stellematten med noen salige glis og deilige gurglelyder mens bodyen går på.
Hvordan går det med dere da?
Det går bra med oss…? Ja ikke sant, det går bra med oss gjentar jeg mens jeg dikker med den deilige 6 uker gamle sjelen som ligger å spreller på stellematten.
Ja dere to ser ut til å ha det bra, men hva med deg og mannen?
Huh? Jeg blir litt satt ut av spørsmålet.
Kjærestetid? Har dere tid til det?
Det er som om en 10 liters bøtte med dårlig samvittighet blir tømt over hodet mitt.
Kjærestetid?
Ståa er vel der at jeg knapt husker definisjonen av det.
Kjærestetid.
Kjærestetid ja, hva legger du i det?
Sier jeg å prøver å spøke det hele bort.
Har dere tid til hverandre. Bare dere to?
Bare oss to? Jeg legger hånden på den vesle kroppen som ligger på bordet.
Hun er seks uker, hun er som en parasitt,sier jeg og ler.
Vi er aldri bare oss to. Hun er med meg hele tiden.
Men hun sover litt på dagen?
Hun har sluttet å taste på tastaturet, helsesøster. Hun har satt seg til rette for å prate.
Hun lytter, titter på meg med et undrende og interessert blikk.
Jo da, hun gjør jo det. Men vi har fire til også. Minstemann er også hjemme sammen med minstefrøken.
Vi har to firma, vi har et hus.
Jeg får en vond følelse i magen mens jeg forklarer meg.
Hva skjedde med kjærestetiden? Har vi glemt den? Er vi iferd med å kjøre rett inn i det største skjæret i sjøen?
Feil kurs? Mistet fotfeste?
Dere må være forsiktig nå Nina, viktig at dere er sammen om dette. Så dere ikke går i hver deres ende og surner.
Jeg må smile.
Den dårlige samvittigheten jeg fikk skylt over meg for litt siden tørker raskt opp.
For det er akkurat det vi er, sammen om dette.
Det er ingen av oss som surner.
Ingen av oss som står i et hjørne alene.
Vi er sammen.
Sammen om dette prosjektet.
Kjærestetid? Hva definerer det?
Min definisjon er at den endrer seg.
Endrer seg etter fasen man er i.
Men uansett hvilken fase man er i, er den viktigste ingrediensen kommunikasjon.
DEN må man aldri miste.
Man skal i stå i sin ende og forvente at den andre skal forstå hva man tenker, føler og forventer.
Man – må – snakke – sammen.
Kjærestetid, når hun først nevnte det, tenkte jeg på kos.
Kanskje fordi jeg savner nettopp kos, det vet jeg iallefall min mann gjør.
Intimitet er jo nettopp det som skiller en venn og en kjæreste?
Og kos, kommer, men akkurat nå, får jeg mer enn nok kos fra en seks uker gammel bylt som vil ligge på meg til en hver tid.
Jeg har kroppskontakt med et annet menneske 20 timer i døgnet.
Det er ikke mye kos, men det er mye annet.
Det er teamwork, det er samarbeid.
Det er gyldne øyeblikk vi alltid vil bære med oss.
Det er en fersk sjel som vi i fellesskap har skapt, og som vi felleskap skal bli kjent med.
Kjærestid nå er å lage rom, dekke hverandres behov.
Behov som slumring for meg og minstemor på morningen mens han sjonglerer 4 barn til barnehage og skole i andre etasje.
Det er en å la han få spille ball med gutta hver onsdag selv om jeg er så sliten at øynene går i kryss og det siste jeg vil er å ha kveldsuroen helt alene.
Kjærestid nå er å se en episode Orange is the new black med en sovende frøken på brystet.
Det er et kyss i gangen, mens vår lille hær av barn skaper kaos rundt oss.

Kjærestetid nå er teamwork og fellesskap.
Vi har et mål for øye, komme oss gjennom denne tiden.
Putte alle de fine øyeblikk i lomma og legge det tøffe bak oss.
Det går bra, med meg og mannen sier jeg og smiler.
Vi har det travelt men godt.
Vi jobber godt sammen. Vet jo ting vil bli annerledes om kort tid.
Vi nyter så godt vi kan det vi står i nå, og gleder oss til det som kommer
Helsesøster smiler tilbake.
Godt å høre Nina,
Godt å høre.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå