Jeg slooo meg mammaaa… jeg fikk voooondt.
Tårene spruter på mellomstemann. Han reiser seg opp fra gulvet og løper inn i armene mine.
Jeg trøster og blåser men gråten er ustanselig.
Hvor er det du har vondt da venne?
Deeeer sier han og peker på hode.
Jeg blåser, stryker og koser men tårene spruter.
Vil du ha kosebamsen sier storesøster og rekker han kosekluten.
Jaaaa sier han og strekker seg mot den.
BOM så er det stille.
Kosekluten er plassert i armkroken og tårene triller nå stille nedover kinnene.
Ble det bedre nå?
Mellomstemann nikker stille med nesa godt neddi kosekluten.
Som ren magi, er det hele over.. takket være denne:
Som ren magi tar denne vekk vondt når ikke mammablås og trøst er nok.
På merkelig vis inviterer den jon blund innom hus hver kveld og sørger for at de små sover.
På en utrolig måte roer den ned og betrygger mini på de utroligste steder som både kan være skumle og alt for nye.
Kosebamsen, er og blir en småbarnsforeldres beste venn og fiende. For hva gjør man om man mister den?
Gud forby om den skulle bli borte.
Stadig ser man en mammas eller pappas deseprat handling etter en mistet kosebamse.
Vi har snudd huset opp ned for å finne en forsvunnet liten koseklut,
Gått flere runder på samme kjøpesenter fordi den ble lagt igjen iløpet av handleturen.
Pappaen har klatret på innsiden av gjerde til elgen i bjørneparken (lang historie, tar vi en annen gang)
Vi har snudd etter 15 mil på vei inn i en ferie fordi vi oppdaget at den blå vesle kluten ble glemt.
I Frankrike har de en egen hotline for savnede bamser, hun driver business på desperate foreldres jakt etter barnas trygge følgesvenn. Et kosedyr, koseklut eller en god gammeldags teddybjørn.
I media ser vi stadig et stakkarslig og forlatt kosedyr som savner eieren sin, ja til og med politiet har bidratt for at disse små søte dyrene skal finne tilbake til sine eiere.
Hva gjør man når man plutselig står uten?
Den som trøster når mammamagien er brukt opp, når tårene fortsatt spruter etter alle midler er bruk.
Man blir desperat, rett og slett.
Og tro ikke at man kan lure, for vi har prøvd.
Og mellommann hadde ingen problem med å skjønne at denne:
ikke var denne:
Man skal ikke undervurdere makten til en koseklut
Hverken den blå lille utslitte, eller den ekte gode varme kosen vi kan gi til hverandre.
//Trykk Like om deres hverdag blir reddet av en kosebamse innimellom
Åja, kjenner veldig godt igjen denne! Her har vi en liten myk kanin fra Kaloo som har fått navnet “Kalle”. Undertegnede trodde hun var smart og har skaffet 4 versjoner av samme kosebamse, for å så ha backup i tilfelle tap eller behov for vask. Men, nå har versjon 3 fått tilnavnet “vaske-Kalle” (fordi han har skrekkelig behov for en vask) og er kost så mye med at han har fått hull (og behøverlig blitt sydd av oldemor). Dermed finnes det ikke tvil hos vesla på 2,5 år hvem som er den “riktige” Kalle, og alle mors lure back-up løsninger har gått i vasken (bokstavelig talt). Så nå sitter jeg og funderer på om jeg selv kan på finurlig vis klare å “kose” hull på versjon 4 av Kalle på samme sted, sy igjen hullet, og forsøke å overbevise mini om at Kalle v4 er den samme som Kalle v3 så sistnevnte kan ta et “bad”.
Noe sier meg at Kalle v3 aldri kommer til å bli vasket …..
Vi vasker den etter han har sovnet så legges den tilbake en drøy time senere bare litt fuktig. Eventuelt også rett etter de har stått opp i helgene, de klarer seg uten noen timer da.