Jeg skal ikke være sein med å innrømme, at akkurat nå er jeg skikkelig sliten.
Rett og slett tvers gjennom sliten.
Jeg er sliten (sa jeg det?) men med en higer etter å gjøre noe. En merkelig og må ikke glemme fryktelig slitsom kombinasjon.
Jeg vet jo hva jeg burde, hva som er det riktige å gjøre.
Men det er jo ikke det jeg har lyst til.
Akkurat nå har jeg lyst til alt annet enn det jeg er tvunget til å gjøre.
Det er igrunnen bare en ting jeg er tvungen til og d…og det er..
Å være mamma.
Så heldig er jeg, at jeg er mamma.
Men fy så lei jeg er av å være mamma akkurat nå.
Hun jeg er aller mest lei, er 7 uker og 1 dag.
Hun er nydelig som få, vakker rett og slett.
Men hun har igrunnen ikke gjort stort annet enn å klistre seg på meg i sånn ca 7 uker og 1 dag.
Akkurat slik en 7 uker og 1 dag gammel baby skal gjøre.
Og det er jeg inderlig takknemlig for, at den lille bylten fungerer som hun skal,
men det er da lov å bli pittelitt lei innimellom for det?
Okei, jeg juger.
Jeg er ikke pittelitt lei, jeg er i grunnen ganske så lei.
På kanten til drittlei til tider faktisk.
Og du må forstå
Det er ikke sommerfester, rødvin i kveldssol og slikt jeg lengter
Nei jeg lengter etter å kunne dusje når jeg selv vil og ha tid til å shave leggene. Jeg lengter etter å gjøre ferdig det jeg begynte på, uten ammepauser så lange at jeg glemte hva jeg begynte på. Jeg savner minst 4 timer sammenhengende søvn og jeg lengter etter å gå meg en tur alene som er litt lengre unna enn 15 min radius fra huset sånn tilfelle matalarmen går.
Jeg har cravings på egentid
Hun krever meg, slik hun skal. Med andre ord konstant søken etter mat, nærhet og kos. Akkurat slik det skal være.
Hun får slik som hun vil ha. Mye nærhet, mye mat og mye kos. 24/7, hele tiden.
Sammen gjør vi det vi kan for å gi henne den beste starten hun kan få jeg og mannen. Jeg er stolt over jobben vi gjør, sammen.
Men får hun velge, og det gjør hun som regel, velger hun meg.
Så tett som mulig, helst med en pupp i munn. Om magen er full er det halsgropen som gjelder.
Slik sitter vi, store deler av dagen og hele kvelden. Slik har vi sittet siden hun endelig kom ut.
Med fuktig halsgrop pga pusten til vesla. Klam på brystet pga kroppsvarmen hennes.
Og mettet på nærhet for de nærmeste månendene (les årene) har vi fullført kveldene.
Alt vi kan for å unngå kveldsuroen.
Jeg vet det er siste innspurt. Det er ikke lenge til hun plutselig finner kveldsroen og tar natta tidlig som sine søsken.
Hvor hun foretrekker sengen istede for et klamt bryst og helst vil puste ut ifra en fuktig halsgrop.
og det ironiske da, er jeg vet så inderlig godt…
At det er akkurat dette jeg kommer til å savne.
Så da er det bare å nyte da…
Følg gjerne vår hverdag på snap:Idebankmamma
Instagram for øyeblikk:@ Smabarnsforeldre
I dette innlegget fant jeg mer trøst enn jeg tror du kan forstå. Tusen takk! ❤
Du setter ord på det jeg tror alle mammaer føler nå og da, ofte eller sjelden. Noen ganger når jeg legger meg tenker jeg: i natt orker jeg rett og slett ikke å amme. Det går ikke. Så våkner lillegutt og skal ha mat, og jeg ammer. Hver gang. Det går, selv om jeg oftest gleder meg til nattmat er over. Men som du sier, da kommer jeg til å savne det.. så må vi bare nyte det, på en eller annen måte. Disse skjønne og krevende barna våre ? Stå på!
Du beskriver følelsene jeg selv hadde for et år siden! Jeg var så sliten, og når ammingen ikke gikk på skinner i tillegg ble det ekstra slitsomt! Godt vi ikke er alene om de følelsene ?? Og som du sier, nå når jeg har en ettåring nyter jeg de få gangene han har ro til å ligge inntil brystkassen min et lite minutt?
En god klem ❤
Småbarnstiden går fortere over enn man aner! Nyt øyeblikket,.for plutselig en dag vil ikke barnet ditt ha deg med på omtrent noe som helst ?
Kjenner meg sååååå godt igjen ❤ må være lov å si at man blir lei.
Åååå takk gud for sånne som deg! Som sier det som det er av å til… føler akkurat det samme til tider! Er så godt å vite at vi er flere.. og at man ikke skal ha dårlig samvittighet for at man til tider tenker sånn?
Akkurat sånn var det ja. Ganske så klaustrofobisk til tider med en frimerkebaby. Som du sier så roer det seg snart. Det gjorde det for oss også heldigvis. Nå er han snart 4 mnd og det er så deilig at han nå klarer ligge litt for seg selv og være fornøyd med det!