Da er vi altså kommet hit, at det er like langt frem som tilbake.

Vel når sant skal sies så er jeg jo egentlig ikke det. For jeg har jo faktisk ikke vært gravid i over 20 uker..

Men om man forholder seg til termin og første dag i siste mens(som jeg aldri hadde)
Så er jeg offisielt halveis i svangerskapet.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Babyen i magen skal nå bare vokse og vokse, og modnes.

Jeg merker jo at man blir ikke like oppslukt i svangerskapet med fire små soldater rundt seg.
Men reisen blir ikke mindre spennende, snarere tvert imot.

Ettersom magen har vokst… har
tanker, drømmer og lurerier på hvem det er som skjuler seg i magen dukker opp rett som det er, både hos meg og pappan men også hos barna, de kommende storesøsken.

Vell, minstemann skjønner ikke stort stakkar. Men de andre er fryktelig spente.

Hvem er det, hvordan ser barnet ut og hva vil være favorittleken?
Hvem vil babyen ligne på, vil håret bli lyst som Matilde sitt, eller mørkt slik som de andre?

Babyen snakkes til rett som det er, og siden hørselen er temmelig utviklet, har hun glede av å høre barnestemmer flere ganger om dagen.

Ja for det er nettopp det det er, en liten frøken som skjuler seg i magen min.
Tro som ei klokke kommer det annenhver ut av magen min, Jente, gutt, jente, gutt og jente.

Som jordmor sa, du kan jo ikke stoppe nå, må jo se om neste blir en gutt.
Vell… en flokk på fem tror jeg jammen vi sier oss fornøyd med.

Tenk så heldige vi er.

Svangerskapet så langt har vært gjennom en hektisk tid, mye å gjøre både med jobb, en liten ettåring, to skolebarn og ei i barnehage.

Men formen har igrunnen vært temmelig ok de 20 første ukene.
Sliten ja, svimmel ja, uggen og kvalm ja, men ikke totalt utmattende.
Det SKAL jo kreve litt å bygge en liten sjel.

Tenk deg.. jeg har et lite menneske i magen min…
En liten frøken, mon tro om hun får viljen til mamman sin denne også.

Magen har poppet, og tiden er inne for mammabukser og sokker som ikke matcher…
Gått vi går imot varemere tider ettersom magen vokser..

Hun sparker hardere og hardere for hver dag, og viste seg frem for storesøster lillejulaften.
Og pappan fikk jammen kjenne trøkk en julemorgen han også.

Magisk.

Jeg priser meg lykkelig for at vi enda har 20 uker igjen (håper jeg) og håper de sisteukene går en smule saktere enn de første.

Det blir litt svangerskapspreik fra meg…. det blir det siste (tror jeg) og dermed må det meste dokumenteres.