Noen mager er små, andre er store.
Noen er spisse, andre er runde.
Noen er brede, noen er smale.
Noen er høye, noen er lave.
Gravidmagene er like forskjellige som vi mammaene som bærer de og babyene som er inni.
Jeg ser annerledes ut en mammaen borti gata her, det er det ingen som kommenterer, men at magen min er annerledes,
DET er det mange som har sitt å mene om.
At man blir en magnet som gravid er kanskje ikke så rart. Det er noe fascinerende, spennende, usannsynlig koselig og høytidelig med de som bærer frem barn, synes jeg. Jeg tar meg selv i å se litt ekstra både på menneske og magen. Ja jeg er ganske sikker på at jeg også viser ekstra omsorg med å passe på at hun har det godt. Likevel sier jeg ikke alt jeg tenker og mener om hvordan magen ser ut.
Det er faktisk slik, at til tross for at magen vokser fordi den gror en baby, så sitter den fortsatt på kroppen til et helt vanlig menneske med følelser og meninger.
Når du velger å kommentere magen eller kroppen til en som bærer barn, kommenterer du kroppen til et helt vanlig menneske.
Og la meg så spørre, når gjorde du det sist?
Filteret til de rundt har en tendens til å bli borte etterhvert som magen vokser til den gravide.
En ting er den fysiske berøringen som mange får et behov for, noe helt annet er kommentarene de tydeligvis føler de har en plikt til å dele.
Du er da ikke så stor du?
Det var da en veldig lav mage?
Var du så stor sist?
Oj nå har du blitt svær.
og klassikeren,
Er du sikker på at det bare er en der inne?

Alle disse er unødvendige kommentarer som er rettet mot en allerede sårbar kvinne.
Alle har de noe tilfelles, de er
totalt unødvendige.
Kommentarene over og alle andre har en tendens til å skape en tankeprosess.
En prossess det svært sjeldent bringes noe positivt ut av.
En bekymret vordende mamma som allerede har nok å tenke på, får enda litt til å tenke på.
Er jeg for liten? Er magen for stor?
Har jeg lagt på meg for mye? For lite?
Er det flere der inne??
Er babyen i magen for stor?

Å kommentere en gravid mage basert på hva DU synes om størrelsen bringer ingenting godt.
Du kan gjerne slenge på at du var like stor fullgått, eller at du selv var mye større.
Det jevner fortsatt ikke ut følelsene til mottager av budskapet.
Det er faktisk ikke alt du behøver å si høyt, selv om du tenker det.
Noen tanker gjør seg best på innsiden.
Jeg bærer frem barn for 6. gang.
23 uker på vei for 6 gang.
Gravid med magnetmage for 6. gang.
og 6 gang jeg får høre alle som mener mye om min mage.
Det er jo klart, at når man har en topptrent livmor som har gjort dette 6 ganger før, lar ikke magen vente på seg.
Heldigvis er jeg en av de som bærer kulen med stolthet.
Og heldigvis har jeg hørt de fleste kommentarer før og er klar over hva som kan vente meg.
Kommentarene har vært mange også denne gangen, de fleste basert på størrelse på magen, men også resten av meg.
Ofte sammenligner de med seg selv og bruker seg som fasit.
Jeg ble aldri så stor,
jeg var like stor ved termin,
jeg var akkurat like stor som deg.
Du kan da ikke ha lagt på deg mye ellers?
Du må passe på så du ikke blir for tung…
Og her om dagen var det ei som bastant mente at termin var feil, for denne kula måtte være fullgått..

For hvordan i alle dager skulle jeg se ut til termin om jeg bare var halvveis nå.
Ja det kan vi jammen lure på…
Det er slik at det ikke er sånn at man kan si noe om magen til den gravide, det er ikke det, det handler om.
For all del, snakk mye om henne og jobben hun gjør. Men sørg for å si noe fint.
Fortell henne at hun gjør en fantastisk jobb.
At hun stråler.
At hun er nydelig
Fortell at hun gløder,
at det er flott å se at magen vokser
og at du beundrer henne.
Gi henne ros, støtte og varme tanker.
Klarer du ikke det?
Ja, da holder du heller munn…
 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå