Man kan bare gi opp kampen mot mobbing.

De siste døgnene har det hele blitt klarere for meg.
Jeg som selv har blitt mobbet i min ungdom har i voksen alder vært aktiv i kampen mot mobbing.
Mitt beste bidrag har vært mine barn.
Hver eneste dag jobber vi med at man skal respektere at vi alle er annerledes, at vi mener ulike ting, tror på forskjellige ting, eller ingenting, ser forskjellige ut og er i ulike situasjoner.
At det ikke er noe som heter “annerledes” men at vi alle er unike.
Jeg har selv kjent på å se barna mine bli mobbet, enten i mild eller alvorlig grad.
Jeg mener at en viss form for mobbing må eksistere, men det finnes stor forskjell på ok mobbing og mobbing over streken.
Vi mennesker fasineres av hverandre, og enkelte ganger kan det være vanskelig å forstå andres valg, meninger, religion eller utseende.
At vi da bruker litt tid på å forstå er greit, men det er aldri greit å miste respekten.
Uansett hvor vanskelig det er å forstå.
Jeg har innsett nå at vi kjemper i feil ende.
uansett hvor mye vi fyller på, men fornuft og forståelse er det fortsatt noen i andre enden som bidrar i negativ retning.
Mennesker som har mistet det lille som er igjen av respekt, og tråkker ned andre mennesker for å sette seg selv enda høyere.
Mennesker som uten å vite nok mener mye om hvordan et menneske tenker og føler.
Og som respektløst forteller hva du gjør galt, hvorfor du føler, tenker eller mener feil.
Problemet er ikke at det er uenig, for all del uenighet er sunt.
Problemet er at uenigheten kommer ut, uten filter og respekt.
Ingen fortjener å få høre at man er dum, feit, teit, udugelig, stygg, lat.
Sosiale medier har kanskje gjort det vanskeligere for oss, vanskeligere å beholde respekten for andre.
eller kanskje enklere å mene om andre.
En skjerm, og et tastatur i hånden gjør det kanskje enklere å si hva man mener før man har tenkt seg om. mangelen på et ansikt foran seg gjør terskelen lavere og selvfølelsen høyere?
Men til tross for at ordene ikke kommer ifra munnen, men svart på hvit gjør de ikke enklere å takle, snarere tvert i mot. Hogget i stein er de, budskapet er der, evig.
Og kan leses igjen, og igjen og igjen.
Og igjen.
Vi kan gi opp kampen mot mobbing, om vi skal fortsette å kjempe kampen fra feil side.
Så er det kanskje i barn og ungdommen mobbingen kan sette spor,hvor mobbingen er mest tilstede både virkelig og digitalt. Men det er i voksen alder vi kan gjøre en endring.
Vi er rollemodeller, forbilder enten vi vil eller ikke.
Våre holdninger smitter over, gjenspeiles i våre små soldater.
Ikke bare hva vi sier og gjør ansikt til ansikt men også med skjermen foran oss og tastaturet i hånden.
Vi har en lang vei å gå….

6 kommentarer
    1. Du skriver så reflektert, har så gode og viktige tanker – og barna dine er uendelig heldig som har deg og din mann som foreldre og forbilder ❤️ Dette er ikke noe jeg sier bare for å trøste, men fordi jeg ser det, leser det og forstår det gjennom det du deler, forteller og skriver! Du har fått ufortjent mye hets og refs, slik som jeg (og flere) har sett og forstått, og det er rystende og skremmende å se voksne folk mobbe på den måten de gjør! For det begynner med de voksne, og så overføres det fort som fy til barna.. holdningene og verdiene man har, og hvordan man forholder seg til andre og hvordan man er som medmennesker!
      Jeg har selv blitt utsatt for mobbing i oppveksten, og det har preget meg og formet meg, både på godt og vondt. Det positive er at det har gjort meg mer ydmyk og forståelsesfull, og at jeg har forstått at verden ikke er rettferdig, og at det nytter å være god mot andre og at det viktige er å se GULLET i andre, og ikke lete etter feil eller mangler ❤️ stå på, og vit at vi er mange som beundrer seg og ser mye godt i deg! For du er et godt menneske, og ingen er feilfrie ❤️

    2. Kjemper mot mobbing med deg Nina! ❤️ Er så riktig som du sier, en kan godt mene forskjellig g og også kunne respektere andres meninger!

    3. Men hva er ok mobbing? I mitt hode skurrer det litt, ingen form for mobbing er da greit…?

    4. Veldig godt spørsmål. Det jeg mener er at vi må kunne erte hverandre litt. Det er gjerne med på å provosere frem ting vi kanskje ikke hadde gjort om ingen pushet oss. Jeg ser på mobbing og erting på samme sak. Jeg tror vi må erte og terge hverandre litt, det er sånn vi mennesker her. Men når det gjøres for å løfte oss selv, er grensen nådd for lenge siden. Klarte jeg å forklare meg? ☺️

    5. Da forstår jeg hva du mener, jeg tenker ikke på erting og mobbing som samme sak. Derfor det skurret litt hos meg.

    6. Du sier mye som er viktig, og det er skremmende hvor lite filter folk får når de sitter bak et tastatur. Hvis man ikke ville sagt det til personen det gjelder, hvorfor skal man behøve å skrive det? Vi er på vei mot en skremmende fremtid, dersom denne mobbingen på nett får fortsette..
      Jeg tenker meg bestandig om før jeg poster noe, for jeg vil ikke være frekk eller spydig eller skrive noe som kan såre. Det er en fæl følelse å få, så jeg vil helst gjøre det motsatte; bringe glede, støtte eller trøst med det jeg kan skrive. Det gir både meg og mottaker en bedre følelse ❤️
      Uansett, dere har min støtte, og jeg får vondt av å se hvor slemme folk kan være mot dere uten å i det hele tatt vite noe om dere..

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg