KAN NOEN SENDE MEG OSTEEEEEN?

Hun er godt i gang med dagen, vært oppe i flere timer alt.
Vi andre hvisker fortsatt søvnen ut av øynene rundt frokostbordet.

KAN N-O-E-N SENDE MEG OSTEEEEEEEEN?

Annonsørinnhold

Trendy jakker som får frem vårfølelsen

Ja ja ja den kommer sier jeg mens jeg knabber til meg de skivene jeg ønsker.

TAKK!!

Vettu vennen, du trenger ikke rope sier jeg og kjenner en gryende hodepine etter nattens nattevåk med minstemann som tilsynelatende sitter blid og fornøyd i høystolen ved siden av.

JEG  HAR IKKE FÅTT MEEELK JOOOO.
Den lyse stemmen har et voldsomt til volum til å komme fra en så liten kropp.

Jeg rasker på, heller i melk før hun rekker å spørre igjen.

Det er helt stille, alle spiser og bare stirrer.

MAMMA, DRIKKER DU KAFFE??!!

Kjære jenta mi, innestemme, kan du prøve å huske det.

JA JEG HAR JO INNESTEMME.

Nei, vennen, du har overhode ingen innestemme.
Hører du slik mamma snakker, DET er innestemme

ÅÅÅÅ!! JEG SNAKKER JO SÅNN!

Jeg ser desperat rundt meg etter hjelpemiddel.
Ser du ørene til lillebror? De små ørene tåler ikke store lyder.
Så vi alle må passe på at vi ikke bruker store lyder når vi er inne med han.

Hun gransker meg, prøver å lese om jeg tuller eller ikke.

Hun sier ingenting, bare tenker.

Jeg drikker kaffe og er fornøyd.
Nyter stillheten mens klokka fyker alt for fort, slik den gjør hver morgen.

Susj så er det på tide å presse oss inn i den alt for lille gangen og skape kaos.
Merkelig nok kommer vi oss ut påkledd alle mann.

Kom igjen Matilde, minsta står som alltid igjen ved trappa.
Men istede for furteleppe og øyekontakt, står hun å ser i løse luften og tilsynelatende uberørt av at jeg har snakket til henne.

Kom da Matilde…

Det er akkurat som om hun ikke hører meg.

M-A-T-I-L-D-E?

Hun snur seg, ser på meg med et oppgitt måpende blikk.

SÅNN JAAAA…sier hun og begynner å gå opp trappen.

Hva da?? sier jeg.

Hun går de siste stegene mot meg, for hun stopper markant opp.

MAMMA, HØRER DU HVORDAN JEG SNAKKER??
NÅ ER VI UTE, OG DA….. HAR VI UTESTEMME.