Jeg slår døren opp, fører deg elegant foran meg og ut gjennom døren.

Gir den nye sekken din en klapp og retter den opp igjen.
Ha en fin dag, sier jeg mens vi vinker og slenger hverandre et slengkyss.

Du går, jeg mener småløper, eller hopper lett bort til bussholdeplassen der hvor de andre står å venter.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Jeg blir stående en stund, bare ser på dere mens jeg må ta et ekstra godt drag inn med den deilige høstluften. Jeg har alltid likt den, høstluften altså. Men for seks år siden ble den ekstra spesiell for meg.

Jeg husker det som om det var i går, jeg stod på trappa da også, ikke denne men en helt annen.
Dagen var ikke blitt lys enda. Jeg måtte ut å puste da også. Dra inn litt frisk og kald høstluft.

Ikke fordi jeg skulle sende avgårde en skolegutt, men fordi jeg var lei.
Så UENDELIG lei, godt på overtid lå du fortsatt i magen, og viste INGEN tegn til å ville ut.

Lite visste jeg, at innen 24 timer var jeg blitt tobarnsmamma.

Seks år siden, stod jeg der, og seks år stor er du nå, kjære vakre urolige utrolige seksåringen min.

Du er blitt sendt i den virkelig verden nå, der hvor ulvene er. Det gjør vondt å se deg løpe vekk, godt å se deg komme tilbake like glad. Seks år stor, stor gutt, større en de fleste, men likevel liten nok til å løpe mot meg mens tårene triller om det skulle være noe.

Verden blir ny når man blir seks, den blir større.
Jeg ser du strever med å løfte blikket.

Hold meg i hånda om du vil eller må, jeg skal hjelpe deg å holde hode over vann.

Du er jo blitt stor gutt nå, sier alle. Mens de forventet at du skal klare oppgaven de har gitt deg.
med kryssede hender foran brystkassen og hevet blikk venter de tålmodig.

Selv en liten oppgave for de, kan være stor for deg, det er lett å glemme.

Du gjør så godt du kan.

Og det ser jeg, du gjør virkelig så godt du kan og enda litt til. Du strever etter å mestre, etter å lære og se.
Og tro meg, du mestrer hver eneste dag. Flere ganger mer enn du aner.

Med lopper i blodet og maur i bena sitter du stille en hel skoledag.
Du kommer hjem med nye bokstaver på lur og en historie eller to fra friminuttene.

Du har fått venner, og det aller viktigste, du er en venn.

Du er blitt en bror, ikke bare liten men også stor.
Storebror til to, og begge får de stjerner i øynene når du finner på sprell og show.

Det er ikke lenge siden du badet i vasken, nå må jeg passe på så du ikke går dypere enn bena rekker (eller mammas hjerte tåler)

Det er ikke lenge siden du diet, nå plukker du maten selv og elsker å smake på nye smaker.

Det er ikke lenge siden du gråt fordi du var alene på stuen mens jeg var på kjøkkenet, nå må jeg rope etter deg på verandaen.

Verden er stor, verden er skummel, verden er rå.
Men verden er også fantastisk, og full av minner som bare venter på å bli dine.

Du skal glede deg, urolige utrolige seksåringen min.

Du har så mye i vente.

Kjære urolige utrolige seksåringen min.