Min lille kriger

Posted on

Er han snill?

Sover vell natten gjennom nå?

Sitter selv han nå?

Hvorfor åler han? er han ikke ett år da?

Se der krabber han ja, det var jammen meg på tide.

Står han nå?

Går han?

Nå er han jammen to år snart, da går han vel?

 

Lille Kriger, ingen vet, bortsett fra meg og deg, hvilke kamper du har kjempet frem til nå.
Hvilken helt du er, hvilken kjemper du er.

At du er sterkere enn mange tror, selv om din fysikk kanskje er svakere enn den burde.
At du er klokere enn de fleste selv om du kanskje ikke har mange ord.

Hvor mange dager, kvelder og netter jeg så inderlig skulle byttet plass med deg, bare for å avlaste deg litt.
Holdt ut av ubehag og smerter, vurderinger, analyseringer og det tristeste av alt, forventninger.

Forventinger fra mennesker som knapt vet hvem du er, hva du liker, hva du kan og ikke minst hva du har vært gjennom.

Jeg vil du skal vite, at jeg er uendelig stolt, stolt over at du er akkurat den du er, og at du er min.
At du er en del av flokken, en solstråle, en godklump, en vi alle har lært fryktelig mye av.

Du har fått meg til å tenke større, lengre og mer.
Du har fått meg til å ville kjempe enda hardere for å skape rom, også for dere små.

Etter du, ble en del av oss, har jeg ofte lurt på vi som sitter å spør spørsmålene, og putter de små i bås tenker med, når vi selv sitter med store krav om at det skal være rom for at vi skal få være oss selv, forskjellige. Akkurat slik vi er. Med egne kvaliteter, egne interesser, egen personlighet.

Hvordan vi kan gnåle, for det er vi gjør, om viktigheten av å forstå at vi alle er forskjellig, at alle vi, som har levd et liv bærer hver vår sekk som ingen andre kan se.

Glemmer vi at også de små bærer sekker?

Jeg har vært feig, jeg må innrømme det.
Istede for å kjempe din sak lille venn, har jeg gjemt den vekk.
Skjult den litt fra alt og alle.

Jeg orket ikke høre på dumheter og uvitenhet. Påstander og forventninger.
Men viktigst av alt, jeg ville ikke du skulle merke de.

Du hadde mer enn nok med dine egne kamper og milepæler.
Du trengte ikke fylle større sko enn dine egne.

Men for et øyeblikk rant begeret over og helt ærlig var det godt.

Jeg lar litt av din historie få henge i luften, for ettertanke og forhåpentligvis lærdom.

For vi alle litt å lære, det har du vist meg.

 

Takk.

 

 

40 kommentarer

    1. Nydelig gutt, kos dere sammen! ♥️♥️
      Håper for hans skyld at han får færre plager og at han kan slippe unna så mange undersøkelser og vonde opplevelser.

    3. Fine Daniel!
      Du er deg selv fra topp til tå!
      Jeg og 3 små heier på deg og familien din ❤

    5. 😭😭 hvorfor kan ikke bare folk snart skjønne at vi alle er forskjellige? Min sønn ble stemplet som uoppdragen,frekk,drittunge osv når han var 6 år…uvitende folk kom bort til oss å fortalte alt det fæle han gjorde….min lille kriger,min lille sønn som innerst inne sliter med adhd og tourettes….folk må trå forsiktig…

      Lille søte skjønne Daniel…du er perfekt❤❤❤

    6. Alle er forskjellige både store og små, og alle har forskjellige kamper. Ta ene av mine barn, Hu yngste, Hu e 14 år, hun har adhd, dysleksi, epilepsi, skoliose, hoftesysplasi, og ledd og bein noe revmatisk sykdom. Da Hu va lita, ho krabba aldri, ho satt sent selv, hun aka på rompa i stedet for å krabbe, og hun var 22 måneder før hun starta å gå. Både det hun har å slite med, pluss meg selv og en del av de andre i familien har kronisk sykdom, som ikke synes utenpå. Vi som mødre, vi ser dem å hjelpe dem💞💖🥰 stooor styrkeklæm fra korgen 💞💖🥰 til deg å flokken

    8. Flott innlegg..
      Jeg bare føler for å kommentere. Hva er det du frykter egentlig, over å dele så mye men samtidig la ting henge i luften.
      Man kan jo få inntrykk at du faktisk syntes det er litt ok med disse tilbakemeldingen også?
      Man velger selv hvor mye man vil dele, men når man velger brette ut det meste så vil man få spørsmål og man vil få kritikk.
      Er det en følelse av skam ved at lille kriger kjemper en annen kamp enn de andre?
      Alle er ikke A4, og det er helt ok!
      Du vet Nina, med mindre man har en gips eller noe annet synlig så vil folk grave, spørre, mene og kritisere.
      Tragisk – men sant.

      Ser han har vokst masse, smiler, ler og er da riktig så aktiv ❤️

    9. 😭😭 hvorfor kan ikke bare folk snart skjønne at vi alle er forskjellige? Min sønn ble stemplet som uoppdragen,frekk,drittunge osv når han var 6 år…uvitende folk kom bort til oss å fortalte alt det fæle han gjorde….min lille kriger,min lille sønn som innerst inne sliter med adhd og tourettes….folk må trå forsiktig…

      Lille søte skjønne Daniel…du er perfekt❤❤❤

    10. Den fine gutten deres kan dere være skikkelig stolte av, ser gleden hans i øya når han fikser ting. En liten kriger som kommer dit han vil, når han er klar. En skikkelig kjekkas ❤️

    12. ❤️❤️
      Fy fader så rørt du gjør meg av dine skildringer av L I V ET ❤️
      Fy fader så heldig barna dine er som har en så reflektert, klok og kjærlig mamma ❤️
      Fy fader så gøy det er å følge deg og flokken din ❤️
      Fy fader……🙏🏻

    14. Så frustrerende med folk som skal bry seg med alt og alle de ikke har noe med! Man er da like flink og verdifull om man ikke når alle milepæler innenfor det samfunnet har satt som normalen!

      Heia Daniel og resten av den fine familien deres ❤️

    17. Skjønneste gutten. Jeg heier så på han.
      Blir så glad når vi får sett han litt.
      Det er så tungvint med alle meningene til folk det forstår jeg Nina.
      Finn dokkers rytme og stå trykt i valgene deres.
      Godt nyttår forresten.
      Smil fra Lisa

    18. Han er en fantastisk liten solstråle, jeg forstår ikke at folk kan ha ut av seg sånt, dem vet ikke og trenger heller ikke vite hva som skjer, hvilken eventuelle utfordringer han har, om han har det selvfølgelig…… jeg beundrer deg Nina for dine innlegg og svar, du skal aldri tvile på deg selv eller dine sju små, eller din kjære…… dere er en flott og en fantastisk familie og dere har så utrolig mange ambisjoner……. klem ❤

    19. Åååå❤️ er så enig i det med forventninger, “nå burde vel han/hun kunne sånn og sånn og sånn”😏😔 di lærer i sitt eget tempo og er like forskjellige som oss voksne! Så god du er til å sette ord på ting🥰 gode, herlige Daniel🥰

    20. Han er helt nydelig 💖
      Skjønner at du er stolt !
      Alle er unike og skal få utvikle seg i sitt eget tempo 🥰 Forsøk å ikke bry deg om slike dumme kommentarer – de vet ikke bedre 💖

    21. Applaus! 👏🏻 Dette var fantastisk godt skrevet, om en fantastisk liten gutt og hans fantastiske mamma! 🌸 Vet du, jeg har selv en sønn som ikke er som alle andre. Det lærer oss uendelig mye, hver eneste dag. 🤗 Vi har hele tiden fått høre at ting må være problematisk. Problemer finnes ikke i vår hverdag når det gjelder han, vi har kun utfordringer. Og de er til for å løses. For mange av de tingene som «alle andre» kan, kan gutten vår også, bare på sin egen måte. ☺️ Veldig flott skrevet og veldig godt reflektert av deg, og du har all grunn til å være stolt av pjokken deres og alt han får til, og alt dere får til sammen! ❤️ Jeg heier på dere og alt dere får til. 🥰

    22. Han er jo helt fantastisk og så moro å følge med på utviklinga hans, heier på han 👍 Hadde en sønn som sleit veldig med språket, i dag er han 15 å henger litt igjen enda. Men har bedret seg gradvis.Det har vært sårt at han har slitt så med det, men fått mye hjelp på skole. Og har jobbet mye med det på hjemmefronten, men det har vært tøft.

    23. Han er jo helt fantastisk og så moro å følge med på utviklinga hans, heier på han 👍 Hadde en sønn som sleit veldig med språket, i dag er han 15 å henger litt igjen enda. Men har bedret seg gradvis.Det har vært sårt at han har slitt så med det, men fått mye hjelp på skole. Og har jobbet mye med det på hjemmefronten, men det har vært tøft.

    24. Så fint skrevet å han fylle jo hele romme med sin energi å glede, om jeg har en dorlog dag å ser snapper av dere å spess Daniel så smiler jeg automatisk… en real koseklomp så vi seier her i Haugesund he he… rar folk skal være så opptatt av d di ikke ser i stede for fryde seg over det di ser…

    26. Alle barn er seg selv og gjør ting i sitt tempo ❤️❤️Er mange små som kjempa usynlege kamper, og da er en mamma som deg viktigst ❤️ ikke alle bedrevitere med mye meninger 😕 bedrevitere kan ta seg en bolle 😮
      Sitat :Er det glutenfritt? Nei men det er jo økologisk 🤪

    27. Fine lille vennen! Han er en solstråle! Jeg tenker på innlegget ditt og hva du deler om dere og dine barn. Vi er jo mange som følger deg/dere og får jo se en liten del av en dag som inneholder så mye mer! Men når det er sagt, så er vi jo også «fristet» til å ville vite mer når du ikke nevner alt. De fleste har jo skjønt at han har andre utfordringer enn søsknene sine og at det er deres privatliv det gjelder. Derfor er det også naturlig at dere får spørsmål om han, både fordi dere velger å dele en liten sneakpeek om utfordringer samtidig som at dere blir litt «var» når man spør om han. Ingen andre har noe med hva dere strever med i hverdagen, men det faller seg naturlig å spørre når litt blir sagt og man ønsker å vite mer. Jeg tror at dere hadde unngått «kritiske» spørsmål ved å være med åpen. Jeg opplever selv å være forut de med fordommer ved å være åpen om mine barn.
      Lykke til videre! Hilsen 3barnsmamma hvorav 2 har diagnose.

    30. Jeg fødte en kriger for noen år siden. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Vi har fått så mange rare og til dels sårende spørsmål og kommentarer at det går nesten ikke an. Kritikk av oss foreldre for eksempel… sagt som stikk. Bakt pent inn, men med avvikende blikk. Du ser det sikkert for deg. Så blir det til at man tier still. Men så har tiden gått, og man møter folk som også har krigere. Som ser kampen til oss alle. Og det er så nydelig. Da kan vi bare la være å snakke og forklare til de uvitende folka der ute. Det er sant det som sies: Alle har en kamp du ikke vet noe om. Vær snill. Alltid!

    31. Alle barn er forskjellige, og forskjellighet er vakkert! Synes du sa det så fint; at alle har sine egne sko å fylle. ❤️ Gjøre ting i eget tempo, følge egne kurver og mål. Vakre, flotte, sterke Daniel. ❤️ Unik, akkurat som alle andre. Vi har alle våre kriger, og vi kjemper dem i riktig rekkefølge og tempo.

    32. Alle forskjellige og følger sitt mønster🥰 sender masse kjærlighet din vei, skjønner du blir sliten av slike kommentarer! Suss til deg og den nydelige skatten din❤

    33. Åh. Så fint innlegg. Kjenner på det selv. Får flere spørsmål om hun er snill, at hun er flink som sover. At vi er heldige som fikk en sovebaby. Å så spørsmål om hun spiser fast føde, om jeg ammer, om hun sitter selv, om hun krabber.. Forstår jo at det er relevante spørsmål, men merker på presset om å følge strømmen. For en ufattelig fin familie dere er ❤️

    36. Enige med noen av kommentarene over her, om at kanskje muligens er det ikke ondsinnet, men folk spør av ren nysgjerrighet. Når du deler litt, men man har på følelsen av at noe ikke blir sagt, lurer jo folk på ting rundt den fine familien deres. Kanskje hadde folk vist mer forståelse om du la alle korta på bordet? Men slemme kommentarer, nei det er aldri greit.

    37. Nydelig gutt❤️ Har selv 3 barn, hvor en av dem ikke lærte seg å gå før han var 18 mnd. Språket var dårlig og motorikken likeså. Vi fikk også noen kommentarer fra kjente og ukjente. Sitter han bare der? Leser dere for han? Hvorfor går han ikke i barnehagen? Mestrer han ikke? Har dere fått han sjekket for ditt og datt? Kanskje han har CP? Veldig sårende når det du elsker mest i livet blir målt og veid i alle retninger og ikke passer normalen… I dag er gutten vår snart voksen, og lever et godt liv. Selv om han gikk sent, trengte hjelp fra logoped og aldri ble toppscorer på fotballaget😜 Og vi har elsket han akkurat for den han er hele tiden. Nemlig seg selv ❤️

    38. Jeg har fulgt og avfulgt deg i maaange år. Det har vært ganger da det plutselig filmes et febersykt barn på et fang. Eller et barn som går,leker, ler, er i samspill med sine søsken etc.. situasjoner der det så tydelig for meg ikke skal være fremmede tilstedet uten at barnet vet det. For for meg blir det feil. Denne teksten og spesielt avsnittet «Forventinger fra mennesker som knapt vet hvem du er, hva du liker, hva du kan og ikke minst hva du har vært gjennom..» gjorde at det stakk av dårlig samvittighet i meg først. for at jeg- en fremmed- som Knapt vet og slettes ikke burde vite hvem han er- har sett et flik/en smule/et bruddstykke av denne nydelige guttens liv. Følte meg snokete..? Men har jeg bedt om å få se filmer og snutter og oppdateringer av barnet ditt? Nei. Det har poppet opp helt av seg selv. Og jeg har med gjentatte ganger avfølget som konsekvens.. men likevel..
      Jeg føler for og med barnet. . Jeg synes overhodet ikke det er rett at hans -eller noen barns- kamp,hverdag, sko å fylle- skal bli underholdning, inntekt,klikkagn eller bare noe «som er koselig å dele». Det er jo DERES liv, DERES historie.,DERES digitale avtrykk. Du kunne fint skjermet evt spm og hans kamp i sin helhet ved å kun legge ut bilder f eks. Du har valgt dette. Ved å dele litt har noen blitt nysgjerrige, noen har blitt ufine til og med og noen har snoket og blandet seg med ting de ikke har noe med. Du har rett til å si i fra – de som er ufine bør skamme seg og man skal ikke fortjene nettroll bare fordi man velger å dele. Men samtidig så tenker jeg at dette KUNNE jo vært unngått. Bør man ikke skjerme sine barn når man vet hvor mye rart som er der ute? Ja, det høres hardt ut og jeg har diskutert med deg tidligere om nettopp deling av barn i sosiale medier. Og jeg respekterer at vi er forskjellige. Men jeg skjønner det fortsatt ikke. Hvorfor skal en uskyldig 3. part brukes som underholdning for fremmede når de så tydelig ikke kan samtykke eller vite hva det innebærer?
      Vi som følger deg og har gjort det i mange år vil jo fortsette med det pga din lune væremåte, dine gode og reflekterte tanker om så mye, dine ideer og produkter, dine råd og tips. Dine perspektiver på morsrollen. Det er jo DEG jeg følger. Ikke barna dine.

    39. Jeg hadde ikke fått med meg at sjarmøren deres hadde noen spesielle utfordringer; det vises iallfall ikke på bildene jeg har sett. Selv har jeg nylig fått et såkalt normalt barn, hva nå enn det betyr, men kjenner likevel på mye av denne samme frustrasjonen som du beskriver så godt. Før jeg selv fikk barn, trodde jeg det var vanlige folk som var problemet når foreldre drev og sammenlignet spedbarna og smårollingene sine og konkurrerte om hvem sitt barn som utviklet seg raskest – helt latterlig siden det som regel ikke har noen sammenheng med hvordan barna ender opp på sikt. Men nå har jeg oppdaget at mye av det samme tankegodset stammer fra helsestasjonen, og det både skremmer og overrasker meg mtp. det A4-regimet barna ser ut til å bli presset inn i. Nå har jeg brukt et helt liv på å stake ut min egen kurs, og så skal barnet mitt bli tvunget inn i et rigid system? Hvorfor i alle dager må man lage oppstyr av at poden ikke bryr seg om rangler på seksukerskontrollen, men venter til hen er to måneder istedet? Og hvorfor skal et funksjonsfriskt barn uten påviste fysiske utfordringer måtte gå gjennom et treningsprogram fordi hen ikke er en kløpper til å støtte seg på albuene på tremånederskontrollen, men bruker et par ekstra uker før hen finner ut av det? Når de tilsynelatende profesjonelle holder på slik, hva kan man da forvente av vanlige folk?

    40. Mye jeg kunne svart her, men det korte svaret er at disse spørsmålene kommer aller mest ifra kjente og nære.
      For tro det eller ei, våre nære, kjenner han heller ikke spesielt godt.
      Jeg velger å dele det jeg tenker er innafor, og jeg forstår det ikke er innafor for deg.
      Jeg bruker ikke mine barn som klikkagn, i dette tilfelle bruker jeg mine følelser. Mine tanker.
      Men som du sier, har vi diskutert dette før, og vi må nok begge bare bli enige om at vi er uenige.
      Men takk likevel, du har bidratt å gjøre meg enda mer bevist.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg