Sulten som en ulv kryper jeg ut av senge når fuglene kvitrer og solstrålene sniker seg inn mellom rullegardina.
En natt med amming kjennes godt på kroppen og jeg har ulvehunger.
En stor brødskive med et tykt deilig lag leverpostei og majones og en yoghurt.
Et deilig glass med iskald melk ved siden av, akkurat slik jeg pleier.
Macen under armen, tallerken og glass i hver arm runder jeg hjørnet fra kjøkkenet inn til stua.
Setter meg på sofaen og slenger på god morgen Norge,
Det tar ikke lange tiden før jeg merker to stoooore blå øyne som gnager hull i meg.
Hun blunker knapt der hvor jeg ser henne i sidesynet.
Jeg vet hva som kommer når jeg gir henne øyekontakt.
Hun kremter lett.
Jeg snur meg.
Jeg er sulten sier hun og nikker så flettene skvetter fra side til side.
Hun veksler øyekontakt mellom meg og yoghurten…
Hun trenger ikke si mer
Hun knabber den til seg og gliset er større enn jenta selv.
Ved middag velger jeg å ikke sitte ved siden av henne om jeg er veldig sulten.
Hun er som en magnet i det jeg fyller tallerkenen min, og det er tydlige at det ikke bare er gresset som er grønnere på andre siden, brokkolien og ertene også.
Ja for ikke snakke om pølse og kyllingbitene, eller potene mine.
Noen retter er det faktisk så ille at jeg må passe meg for å ikke kutte en liten finger.
Ooooh hører jeg, mens små fingre sniker seg inn på min tallerken og henter små biter av akkurat det samme som hun har på sin egen tallerken.
Jeg spiser aldri en hel banan.
Hun har en egen radar og lukter når jeg skreller en,
Og spiser vi is, er jenta raskere enn supermann i å svelge ned sin, så hun gjentatte ganger kan spørre om min er god, om den smaker appelsin, om den smaker sånn ordentlig appelsin liksom.
Om den er kald, eller om den er flytende, om den smaker som appelsinjuice og om den er søt og og og og..
De har helt rett de som sier at man legger på seg dersom man spiser mye etter kl 19.00
For da har fireåringen lagt seg.