Morsdagen er snart på hell, en dag som startet med en stor og trygg hånd på magen.
Klokken var en time senere enn jeg vanligvis pleier å måtte ut av sengen.
Gratulere med morsdagen hvisker eieren til den trygge hånda. Tilbake får han et trøtt morgensmil fra meg og noen dult ifra minstemor i flokken. Hun som ligger i magen.
De fire andre er våkne, sitter i kjellerstua og ler godt til Peppa gris på tv.
Dagen har igrunnen vært som en helt vanlig søndag, bortsett fra at sosiale medier har fra morningen av vært full av blomsterbukketter, vafler, marsipankaker, barnetegninger, bamser og kopper med verdens beste mamma som serverer kaffe på sengen.
Jeg har fått uendelig mange snapper i dag, fylt med nettopp dette, men innimellom kommer det noe helt annet. Noe som stikker litt, i hjerte og i magen.
Det er fra mammaer det også men for disse gjør morsdagen litt vondt.
For det er fint å flott, å få noen ord, klapp på skuldrene og en klem som sier takk for den uendelige gode jobben du gjør. Men morsdag handler for de fleste mødre ikke bare om å få, men også om å gi.
Det handler om å gi til en mamma.
For ettersom dagen går, og marsipankaken spist opp, kaffekoppen blir tom og tegningene er på veggen, forsvinner de fleste på besøk til neste mamma å hedre. Mammaens (eller pappaens selvfølgelig) mamma.
Og for noen mammaer, er dette grunnen til at denne dagen stikker.
Jeg har skrevet med mange av disse idag, damer jeg ikke kjenner, men som åpent forteller hvorfor denne dagen er ekstra tung. Så mange har jeg skrevet med at jeg velger å putte ordene mine i et eget blogginnlegg også.
Det er så viktig, å tenke at en mamma er så mye mer enn hva som står i ordboka.
Morsdag er dagen hvor man kan hedre de som har vært der SOM en mamma for deg.
Som har stilt opp når du trengte det mest, og fortsatte å være der når du trengte det som minst.
Som har sett deg for den du er, og roser deg for nettopp det.
Som er trygg, omtenksom og god.
Som veileder, gir råd, riser og roser.
Morsdag er til for å rekke en tak til den som er som en mor for deg.
Enten det er en han eller hun, ung eller gammel.
Biologisk eller ei.
Det ligger mye hard jobb bak det å være som en mamma uansett hvilken mamma.
Det er godt å bli hedret, men fy søren så godt det er å kunne rette en takk også.
Vet ikke om det jeg skriver er forståelig, jeg håper det er.
Tenk deg godt om, kanskje har du noen der ute som er som en mamma for deg.
Send de en takk, det er ikke for sent enda.
Og du, åpne øynene, barna takker deg hver eneste dag.. for de finnes ingen spesiell morsdag, for de du er like verdifull uansett dag.
God klem fra en mamma til alle andre som er en som en.
Pssst: følg meg gjerne på snapchat : idebankmamma.
Fint og viktig skrevet! Det er så godt at noen setter ord på sånt som man kanskje ikke tenker på hver dag. Og det er neimen ikke lett, når man ikke har en mamma å hedre heller. Ikke fordi hun ikke er fysisk tilstede lenger, men kanskje nettopp fordi hun er fysisk tilstede men velger bort barn og barnebarn for annet. Ikke bare denne dagen selvfølgelig, men i hverdagen, i helgene, i feriene og i høytidene. Fysisk tilstede i blant, svært sjeldent, men på en måte likevel aldri virkelig tilstede. I dag valgte jeg å gå på blomsterbutikken og kjøpe to blomsterbuketter. Men de ble ikke gitt til min mor, ikke mannens mor heller, men til to fantastiske mødre som har blitt alene med sine små, som ikke har en mann eller en trygg hånd på morgenen, men som likevel får Snapchat full av de som har. Takknemligheten var enorm, jeg er glad jeg kunne bruke dagen til å gi til noen JEG virkelig ville gi til, noen som gjør en minst like god mammajobb som meg, selv om de ikke har en mann som står opp med ungene, slik jeg er så heldig å ha <3
For noen mammaer; meg inkludert..
Så er morsdag nesten som en hver annen dag; bortsett fra at facebookveggen er fylt med fornøyde mammaer som blir satt ekstra pris på av sine.
En goood grunn til å ikke ha snap ?
Så fantastsisk gjort av deg <3